Panda
Kjempapanda (Ailuropoda melaneuca)
Et symbol på truede arter verden over
Lenker om panda
WWFs logo.
Klikk på bildet for å se en filmsnutt med pandaer.
Panda under press
Kjempepandaen er et av verdens mest populære dyr, og har en spesiell betydning for WWF, siden det har vært symbolet til organisasjonen siden starten i 1961. I dag er pandaens fremtid usikker. Denne fredelige bambuseteren er utsatt for flere trusler. Fjellskogene i sørvest-Kina hvor den bor er fragmenterte, og pandabestandene er små og isolert fra hverandre. Krypskyting er også en trussel. Kina har etablert over 50 pandareservater som dekker over 10 400 km2, noe som utgjør nesten halvparten av de gjenværende pandahabitatene. Utenfor pandaens leveområder ødelegges pandaens leveområder fortsatt. 980 pandaer lever innenfor vernede områder, de over 600 står overfor mange trusler.
Beskrivelse
Utseende
Pandaer har en hvit pels med svarte markeringer rundt øynene, på ørene, munnen, beina og skuldrene. Arten har noen unike trekk, slik som brede, flate jeksler og et stort håndleddsbein, som fungerer som en motstående tommel. Begge disse tilpasningene brukes til å holde, mose og spise bambus.
Størrelse
Kjempepandaer er omtrent 1,5 meter fra snute til hale. Halen er 10-15 cm. En stor, voksen panda kan veie mellom 100 og 150 kilo. Hannen er 10 prosent større og 20 prosent tyngre enn hunnen.
Kost
Pandaer er klassifisert som bjørner og har fordøyelsessystemet til en kjøtteter, men har tilpasset seg et vegetarisk kosthold og har bambusen som sin praktisk talt eneste næringskilde. Kun 1 prosent av kosten er andre planter og kjøtt. Noen ganger jakter pandaen på smågnagere.
Pandaer har en hvit pels med svarte markeringer rundt øynene, på ørene, munnen, beina og skuldrene. Arten har noen unike trekk, slik som brede, flate jeksler og et stort håndleddsbein, som fungerer som en motstående tommel. Begge disse tilpasningene brukes til å holde, mose og spise bambus.
Størrelse
Kjempepandaer er omtrent 1,5 meter fra snute til hale. Halen er 10-15 cm. En stor, voksen panda kan veie mellom 100 og 150 kilo. Hannen er 10 prosent større og 20 prosent tyngre enn hunnen.
Kost
Pandaer er klassifisert som bjørner og har fordøyelsessystemet til en kjøtteter, men har tilpasset seg et vegetarisk kosthold og har bambusen som sin praktisk talt eneste næringskilde. Kun 1 prosent av kosten er andre planter og kjøtt. Noen ganger jakter pandaen på smågnagere.
Habitat og utbredelse
Viktigste naturtype
Temperert løvskog og blandingsskog.
Mer om utbredelse
Pandaen finnes kun i sørvest-Kina, i provinsene Gansu, Shaanxi og Sichuan øst for Tibet-platået. Pandaen bor i bambusskogsonen mellom 1200 og 3400 moh. Før kunne man finne dem i lavereliggende elvedaler, men disse områdene er nå overtatt av mennesker. Pandaens forfedre var utbredt over hele sørøst-Kina. I dag er pandaen isolert i 6 fjellområder i Kina, i tempererte skoger som er blant klodens rikeste på biologisk mangfold, med blant annet verdens største salamanderart og den truede gullapen.
Temperert løvskog og blandingsskog.
Mer om utbredelse
Pandaen finnes kun i sørvest-Kina, i provinsene Gansu, Shaanxi og Sichuan øst for Tibet-platået. Pandaen bor i bambusskogsonen mellom 1200 og 3400 moh. Før kunne man finne dem i lavereliggende elvedaler, men disse områdene er nå overtatt av mennesker. Pandaens forfedre var utbredt over hele sørøst-Kina. I dag er pandaen isolert i 6 fjellområder i Kina, i tempererte skoger som er blant klodens rikeste på biologisk mangfold, med blant annet verdens største salamanderart og den truede gullapen.
Om pandaens hjem
Pandahabitatet finnes øverst i Yangtze-bassenget, en økoregion som deles av pandaen og millioner av mennesker som har brukt områdets naturressurser i tusener av år. Dette er det geografiske hjerte av Kina, og er en av de viktigste regionene for bevaring av biologisk mangfold i verden. De mange habitatstypene i regionen inneholder mange sjeldne, stedsegne og utrydningstruede dyre- og plantearter. Økonomien baserer seg på blant annet turisme, selvbergingsfiske og -jordbruk, transport, vannkraft og vannressurser.
Interessante fakta
- En panda kan fortære 12-38 kilo bambus om dagen, og spiser ca. 14 timer hver dag.
- Pandaer holder seg vanligvis for seg selv. De møter hverandre sjelden utenom parringstiden, men kommuniserer ofte gjennom lyder og dufter.
- En nyfødt panda veier 90-130 gram. Pandaen forlater moren som regel i en alder av 18 måneder.
- En panda kan leve 14-20 år i naturen, men opp til 30 i fangenskap.
- Pandaer er kjent for å ha problemer med å formere seg i fangenskap, men i naturen er reproduksjonsratene høye.
