Dompap

Dompapen er et velkjent symbol på jul og vinter, og en av de lettest gjenkjennelige fuglene som kan komme på besøk på fuglebrettet.

Dompapen er 15-17 cm lang, og har kort, tykt nebb. Begge kjønn har svart hette, grå rygg, svarte vinger og svart stjert. Men der hannen har rød underside, så er hunnen mer grårosa. De røde hannene blir veldig synlige i et vinterlandskap. Fuglene har samme farge hele året. Den karakteristiske og vemodige fløytelåten, som man høre både sommer og vinter, gjør at man fort merker når dompapen er i nærheten.

Navnet «dompap» kommer av det tyske «dompfaff», og viste til at fuglens utseende minnet om de røde draktene til middelalderens domherrer.

Dompapen finnes i et sammenhengende belte fra Storbritannia og Portugal til Japan og Kamtsjatka. I Norge hekker den i barskog og blandingsskog nord til Lofoten, men den kan også finnes i bjørkeskog i Troms og Finnmark. Det antas at det er mellom 100.000 og 200.000 par dompap i Norge.

Dompapen er i utgangspunktet en standfugl (en fugl som ikke reiser til varmere strøk om vinteren) som i vinterstid streifer omkring i små flokker. Noen kan finne på å trekke fra Nord-Norge til Sør-Norge, og til og med videre nedover i Europa.

Dompap spiser insekter, frø og knopper. Ønsker du å få dompapen på besøk på fuglebrettet, så foretrekker den solsikkefrø.

I tidligere tider ble dompap regnet som en art som kunne gjøre skade på avlinger her til lands, og gjennom 1960- og 1970-tallet ble det utbetalt skuddpremie for nesten 2000 dompaper. Det er fremdeles mulig for kommuner å åpne for skadefelling av dompap (forstå det, den som kan) dersom noen anser det at den kan forårsake «skade på avling, husdyr, skog eller eiendom».

Reiret bygges av hunnen alene, ofte i en tett gran. Hunnen legger 4-6 blågrønne egg med svarte prikker, og ruger dem i to uker. Hannen hjelper til å mate ungene, som er på vingene når de er om lag 18 dager gamle.