Flodsvin

Flodsvin (Hydrochoerus hydrochaeris), også kalt kapybara, er en gnagerart i marsvinfamilien (Caviidae). Sammen med den mindre arten småflodsvin (Hydrochoerus isthmius) utgjør flodsvinet slekten Hydrochoerus.

Navnet kapybara kommer fra det indianske tupi-språket og betyr: «en som spiser gress».

Den nærmeste slektningen til flodsvinet, er faktisk marsvin. Det kan kanskje virke litt snodig, da flodsvinet er verdens allers største gnager og er rundt 60 ganger tyngre enn et marsvin.

Flodsvin kan minne om en liten gris i kroppsformen, derav navnet flodsvin, men der stopper også likheten. De har en strihåret, rødbrun pels, et rektangulært hode og firkanta snute. I ansiktet kan de også minne litt om ekorn.

Både øyne, ører og neseåpning er plassert oppå hodet slik at flodsvinet kan ligge tildekket med vann i overflaten. På den måten holder flodsvinet seg skjult for eventuelle rovdyr, samtidig som den får med seg alt som skjer i omgivelsene. De kan til og med sove og pare seg i vannet med bare øyne, ører og nese tittende opp.

Som hos andre gnagere vokser tennene hele livet, og de må slite dem ned ved å beite på en rekke vannplanter, gress og annen vegetasjon som frukt og trebark.

Flodsvinet har fire tær på frambeina og tre på bakbeina. Mellom tærne har den svømmehud, noe som gjør at den kan bevege seg fort i vannet.

Flodsvinet er spredt over nesten hele Sør-Amerika, fra Venezuela og Colombia i nord til Argentina og Uruguay i sør. Den finnes i store antall i tropiske regnskoger, savanner og våtmarker. Den er spesielt vannlig i Amazonas-regionen, hovedsakelig på grunn av tilgjengeligheten til vann og skog.

Akkurat som beveren, er flodsvinet semi-akvatisk. Det vil si at den lever delvis i vann og delvis på land.

Flodsvin spiller en avgjørende rolle i økosystemet sitt ved å beite ned mye vegetasjon, noe som bidrar til å forhindre gjengroing. De fungerer også som en viktig matkilde for mange rovdyr, og er dermed med på å opprettholde balansen i eget livsmiljø.

Flodsvin er kjent for å være rolige, vennlige og sosiale dyr. De lever i flokker på rundt 10-20 individer, hvor en stor hann er flokkens overhode. Han beskytter flokken mot farer, forsvarer territoriet og er den som i størst grad får lov til å pare seg med hunnene i paringstiden.

Flodsvin bruker et stort antall lyder for å kommunisere med hverandre. Hver flokk har sine spesifikke lyder for å kommunisere, det vil si at flodsvin fra andre flokker ikke nødvendigvis vil forstå dem.

Flodsvin er veldig samarbeidsvillige og hjelper hverandre med å holde utkikk etter rovdyr og ta vare på hverandres unger. I tørketiden kan så mange som100 flodsvin samle seg i én stor gruppe.

Flodsvinet er mest aktivt ved daggry og i skumringen. Det er da de beiter og kommuniserer med hverandre. De bruker mye tid på å stelle andre medlemmer av flokken sin for å styrke bånd og kvitte seg med insekter i pelsen. På den varmeste tiden av dagen ligger de helst og kjøler seg ned i vannet.

De kan holde pusten i utrolige fire-fem minutter av gangen, hvilket kommer godt med når de skal flykte fra rovdyr som jaguarer, pumaer og ozeloter.

Flodsvin blir vanligvis mellom seks og ti år gamle.

Etter en drektighetstid på 150 dager, føder hunnen mellom en og åtte unger. Hunnene føder som regel samtidig, rundt to uker etter at regntiden er over. Dette gjør at mødrene ikke bare kan passe på hverandres unger, de kan også amme hverandres unger.

Siden ungene blir født med åpne øyne og pelskledd kropp, kan de både løpe, dykke og svømme få timer etter fødselen.

Flodsvin er planteetere og spiser hovedsakelig gress og vannplanter, og av og til frukt. Med skarpe tenner som vokser konstant, kan de knuse de harde plantestilkene. Et voksent flodsvin kan spise opptil fire kilo gress hver eneste dag.

Næringsstoffene i gresset varierer mellom tørke- og regntid, men det er ikke noe problem for flodsvinet. I tørketiden, når maten deres er mindre næringsrik, vokser tynntarmen deres. Dette bidrar til å absorbere flere næringsstoffer. Flodsvin spiser også sin egen avføring for å fordøye maten to ganger og dermed utnytte maksimalt med næringsstoffer.

Den største trusselen mot flodsvin, er ulovlig jakt. Flodsvinet blir jaktet på for det velsmakende kjøttet og skinnet sitt, som brukes til produksjon av lær. Regelverket for jakt varierer mellom land og regioner i Sør-Amerika. Flere steder er kommersiell jakt sterkt begrenset eller helt forbudt, mens jakt er tillatt, men strengt regulert, i blant annet Venezuela og enkelte områder av Argentina. Ulovlig jakt kan likevel utgjøre en trussel mot lokale bestander.

Store deler av flodsvinets leveområder er ødelagt grunnet nedbygging av flodsvinets naturlige leveområder. Mennesker hogger ned skogen og drenerer våtmarker for å gi plass til åkre og kvegdrift.

Avskoging i brasiliansk Amazonas har også redusert fuktigheten enormt, slik at vindene som når Argentina er tørre. Mange elver og våtmarksområder tørker derfor ut. Alt dette har igjen ført til kraftige og ødeleggende skogbranner.