Hvithvaler inngår i gruppa tannhvaler (Odontoceti), som er en av to hovedgrupper hvaler (Cetacea). Som navnet tilsier er tannhvalene utstyrt med tenner i kjeven, i motsetning til bardehvalene (Mysticeti) som har barder.
Det finnes omkring 70 ulike tannhvaler fordelt på ti familier. Hvithvaler inngår i narhvalfamilien sammen med narhvaler. Av andre tannhvaler, kan vi nevne spekkhogger, elvedelfin og spermhval.
Hannene kalles okser, hunnene kuer og ungene kalver.
3,5-5,5
1500
Hvithvaler har fått navnet sitt fra den hvite kroppsfargen - som er en ypperlig kamuflasje blant havisen, men visste du at hvithvaler ikke er hvite hele livet?
Når hvithvalene blir født, har de en kremgrå farge som raskt går over i mørkebrunt eller blågrått. Etter hvert som kalven vokser, blir fargen gradvis lysere – fra grått til lysegrått. Når hunnene er 14 år og hannene 18 år gamle, får de den karakteristiske, helt hvite fargen. Det hender likevel at noen hunner kan beholde gråtoner langt inn i voksen alder.
Hvithvalene mangler ryggfinne, men har i stedet en slags kam som går langs ryggraden. Denne kammen bruker hvithvalene til å bryte seg gjennom tynn is. Øynene er små, panna er rund og nakken ertydelig markert med bevegelige nakkevirvler. Dette betyr at hvithvalen kan bevege på hodet, noe som er mer uvalig hos hvaler. Sidefinnene, også kalt sveiver, er små i forhold til kroppsstørrelsen og halefinnen er liten.
Hvithvaler har fått navnet sitt fra den hvite kroppsfargen.
Hvithvalen lever i arktiske farvann. De er å finne langs kysten av Svalbard, Russland, Canada og vestkysten av Grønland.
Om sommeren oppholder hvithvalene seg gjerne i kystnære og relativt isfrie områder, blant annet i elvemunninger og laguner. Om vinteren finnes mange bestander i områder med drivis, der de bruker råker og åpninger i isen for å komme opp og puste.
Hvithvaler er viktige for et sunt havmiljø. Som en toppredator er de med på å holde økosystemene i havet i balanse. Samtidig er hvithvalen også mat for spekkhoggere og isbjørn. Arten har også stor kulturell verdi for urfolk som lever i arktiske områder.
Hvithvalene bruker råker og åpninger i havisen for å komme opp og puste.
Hvithvaler er sosiale dyr som ofte vender tilbake til de samme områdene år etter år, generasjon etter generasjon. Hvithvalmødre lærer bort trekkruter og oppholdssteder til kalvene sine.
Når isen legger seg om høsten, vandrer mange hvithvaler i store flokker til dypere hav til overvintringsområdene sine hvor de følger havisen. Isen gir beskyttelse mot spekkhoggere og bidrar til god mattilgang. Noen hvithvalbestander blir imidlertid værende i samme område hele året, og benytter seg av råker og åpninger i isen for å puste.
Om sommeren samler hvithvalene seg i hundre- eller av og til tusentalls i varme elvemunninger, laguner og på grunt vann langs kysten. Noen ganger beveger hvithvalene seg til og med oppover i elver. Disse isfrie kystområdene, elvemunningene og lagunene gir optimale forhold for fødsel, beskyttelse av kalver og for å finne mat.
Sommeren er tida hvithvalene skifter skinn. Ulik alle andre hvalarter har hvithvalen faktisk en røyteperiode. Da gnukker og gnir dem seg langs havbunnen for å bli kvitt de ytterste delene av skinnlaget.
Hvithvaler kan bli rundt 80 år gamle.
I panna har hvithvalene ei myk fettpute, kalt melon. Denne fettputa kan hvalene bevege på ulike måter, alt fra å presse den flatt mot hodeskallen til å riste på den så den disser som gelé.
Forskere tror at hvithvaler former fettputa som en del av kommunikasjonen og samhandlingen med hverandre, nesten som ansiktsmimikk.
I tillegg til melonen, er hvithvalen kjent for å kommunisere ved hjelp av lyder som plystring, hyl og klikk. Dette har gitt dem kallenavnet «havets kanarifugler».
Det er lite kunnskap om hvithvalens paringsatferd og paringstid, men forskning tyder på at paringen hovedsakelig skjer sent på vinteren eller tidlig på våren. Da befinner de fleste hvithvalene seg fortsatt i overvintringsområdene eller de er på vårvandring.
Hunnene blir kjønnsmodne når de er mellom åtte og 13 år, mens hannene er noe eldre.
Hunnen går drektig med én kalv i rundt 14 måneder og føder sent på våren eller tidlig på sommeren. Mødrene dier deretter ungene i opptil to år med melk som har høyt energiinnhold.
En nyfødt hvithval er mellom 140-160 cm lang og veier 50-70 kg.
På hvithvalens meny står en rekke fiskearter, bløtdyr og bunndyr. De jakter både på grunt og dypt vann.
Hvilken mat som er tilgjengelig for hvithvalen, avhenger av sted og årstid. Noen av de viktigste innslagene i kostholdet er laks, lodde, sild, reker, polartorsk, flyndre, krabber og bløtdyr.
En flokk hvithvaler på vandring fra vinter- til sommerbeite.
Hvithvaler har gjennom tusenvis av år tilpasset seg et liv i og rundt havisen i Arktis. Der finner de mat og beskyttelse mot rovdyr som spekkhoggere. Klimaendringene gjør at havisen forsvinner stadig raskere, noe som truer leveområdene deres.
Olje- og gassutvikling betyr økt skipsfart i sensitive områder, som igjen øker potensialet for kollisjoner med sjøpattedyr, spesielt hvaler. Det bringer også mer forurensning og større mulighet for olje- eller drivstoffsøl.
Skipstrafikk, industri, bygging til havs og militær aktivitet skaper støy under vann. Hvaler er avhengige av lyd for å kommunisere med hverandre. Støyforurensning kan derfor gjøre det vanskeligere for dem å finne mat og en partner, orientere seg, unngå farer og ta vare på ungene sine.