Påfuglsommerfugl

Sommerfugler

Lepidoptera ("Skjellvinger» på gresk)

Tilstand i Norge:

Mange står i fare

Ut fra omtrent 2231 arter, var status for 2151 arter vurdert i 2019. Av disse var 21 prosent rødlistet, derav 15 prosent truet.

Fakta om sommerfugler

Sommerfuglene er en stor orden av insekter, med rundt 175 000 arter globalt og 2231 arter i Norge. I Norge er sommerfuglene representert ved 73 familier, de fleste av dem små og nattaktive (møll). 16 av de norske sommerfuglfamiliene tilhører «nattsvermere» og består av store nattaktive arter, slik som spinnere, tussmørkesvermere, nattfly og målere.

Sommerfugler er en av de best studerte insektgruppene i Norge, men nye arter oppdages hvert år – både på grunn av nye arter som vandrer inn fra sør, men også oppdagelse av arter med begrenset utbredelse og/eller skjult levevis.

Dagsommerfuglene (Papilionoidea) er en egen overfamilie med fem familier og rundt 100 arter i Norge. Når det er snakk om sommerfulger, tenker de fleste mennesker på dagsommerfugler. Disse artene er dagaktive og har ofte iøynefallende vingetegninger.

Navnet Lepidoptera har gresk opprinnelse og betyr «skjellvinger» (lepidos = skjell og pteron = vinge). Det er fordi vingene er dekket av bittesmå har som er omdannede til skjell og ligger som takstein på et tak. Disse skjellene gir sommerfulgene de ulike mønstrene og sterke fargene.

  • Antall arter på jorda

    175 000

  • Antall arter i Norge

    2231

  • Antall sommerfuglfamilier i Norge

    73

Vekselvarme skapninger

Sommerfugler er vekselvarme og trives best når det er varmt i lufta. Noen arter kan imidlertid bruke vingemuskulaturen til å opprettholde en jevn, høy kroppstemperatur mens de er på vingene.

Dette gjelder blant annet flere av de store tussmørkesvermerne, som kan opprettholde en temperatur på over 40°C i brystet og dermed være aktive selv om lufttemperaturen faller ned mot 0°C eller lavere.

Sommerfugler trekker slik fugler gjør

Sommerfuglene kan forflytte seg over lange avstander, på lik linje med fugler. Det mest kjente trekket er det monarksommerfuglene i Nord-Amerika som gjør. Hver høst flyr de tusenvis av kilometer fra Canada og de nordlige statene i USA, ned til Florida, California og til og med Mexico! Og når vinteren er over i nord, reiser de hele den lange veien tilbake.

Det finnes slike trekkende arter også her i Europa. Kanskje du husker en invasjon av tistelsommerfugler i Norge i 2019? De var over alt og i store mengder og kom til og med til Svalbard.

En tistelsommerfugl på en lilla blomst
Tistelsommerfugler vandrer hver vår i stort antall fra Nord-Afrika mot Europa. Arten er funnet over hele Norge, men er vanlig bare enkelte år.

Snabler som kan rulles opp

Sommerfugler forbindes med vår og sommer, og mange av dagsommerfuglene er veldig fargerike.

De fleste sommerfugler har en snabel som kan rulles opp under hodet når den ikke er i bruk, noe som er unikt for sommerfugler. Noen av de mest primitive sommerfugler mangler snabelen og har kjever i stedet, som de bruker for å tygge pollen (kjevemøll).

Sommerfuglenes nærmeste slektninger er vårfluene, som har hårete vinger og kan ses flyvende i store mengder rundt ferskvann.

Sommerfuglens liv

Sommerfuglene gjennomgår en fullstendig forvandling i løpet av sitt liv. De går gjennom fire stadier – egg, larve, puppe og imago (fullvoksen). Den er kun i det siste stadiet sommerfuglen har vinger. De fire stadiene lever på helt forskjellige måter og har forskjellig diett.

Det flyvende individet er en partyløve, som raskt må finne en partner å pare seg med. Hunnene bruker duftstoffer (feromoner) for å lokke hanner til seg. Noen hannsvermere kan lukte en nattsvermer-dame på flere kilometers avstand!

Hos dagsommerfugler er også visuelle signaler viktig og mange arter har en komplisert flørt. Hos mange arter henger paret sammen i ett til to døgn, slik at hannen kan være sikker på at spermiene har kommet på plass. Hos slekten Parnassius, slik som apollosommerfuglen som finnes i Norge, avsetter hannen en beskyttende pergamentaktig kapsel som hindrer hunnen i å pare seg på nytt.

Etter parring legger sommerfuglen et stort antall egg på vertsplantene som skal være mat for larvene. Etter en til to uker, klekkes eggene og larvene spiser opp eggeskallet før de begynner å spise vertsplanten. Noen arter kan leve på ulike vertsplanter, mens andre trenger en spesifikk art, slik som torskemunnfly som kun lever på planten lintorskemunn.

Når larven vokser, må den ut av den gamle huden og i løpet av larvestadium må de skifte hud mellom fire og seks ganger. Det er kun i larvestadiet at de kan vokse – jo mer larven spiser, jo større kan den voksne sommerfuglen bli. Larver trives best i tørt og varmt vær, så kjølige og våte sommere kan være en utfordring for sommerfugler i nord.

En stor, hvit sommerfugl går inn for landing på en gul blomst
Apollosommerfuglen er fredet i Norge og i alle land som er medlem av Bernkonvensjonen. Tidligere fantes apollosommerfuglen over store deler av Sør- og Østlandet. Endringer i retning et mer intensivt jord- og skogbruk på 1900-tallet bød imidlertid på en del utfordringer også for denne arten, og førte til at den forsvant fra deler av sitt tidligere utbredelsesområde.

Sommerfuglens forvandling

Etter at larven er ferdigvokst, forpupper den seg. Inne i puppeskallet brytes larvens organer ned, for så å bygges opp igjen til en voksen sommerfugl med helt nye organer. Tenk hvis mennesker måtte gjøre det samme for å bli voksne! Naturen driver med magi på daglig basis.

Når puppen klekkes, sprekker puppeskallet i nakken og langs vingeomrisset og sommerfuglen kommer seg ut. I starten er vingene små og bløte, men de foldes ut etter hvert. Først pumper sommerfuglen væske ut i vingeårene, slik at vingene spiles ut, før de trekker væsken tilbake i kroppen. Slik herdes vingene.

Sommerfuglene kan overvintre i alle fire stadier. Neslesommerfuglen er en av de få artene som overvintrer som voksen sommerfugl, og derfor er den en av de første til å komme ut på våren.

Når det er puppen som overvintrer, så kan det gå flere år før kommer ut. Et ekstremt tilfelle er fjellbjørkespinneren, som sjelden klekker etter første overvintring. Den kan faktisk ligge over opptil ni vintre før den bestemmer seg for å klekke! Denne strategien gjør at arten ikke er så sårbar om det kommer flere dårlige sommere på rad.

Larve av en påfuglsommerfugl.
En larve av en påfuglsommerfugl spaserer på et blad.

Ernæring

Voksne sommerfugler besøker blomster for å få mat og væske. Noen kan suge væske direkte fra våt jord, gjærende frukt, møkk eller kadavre. Andre har mer eksklusiv smak og vil kun ha nektar fra bestemte planter, slik som orkideer.

I Norge finnes en orkideart som heter nattfiol. Den dufter kraftig på kvelden og om natten, og tiltrekker seg nattsommerfugler som er ute etter nektaren.

Noen arter tar ikke til seg næring i det hele tatt som voksne, og lever kun et par dager på næringsreserver fra larvestadiet.

Leveområder og utbredelse

Noen arter er utbredt i store deler av Norge, som for eksempel neslesommerfugl og sitronsommerfugl. Andre er sjeldnere og har begrenset utbredelse, som klippeblåvinge, heroringvinge eller apollosommerfugl.

Artsmangfoldet av sommerfugler er størst i den sørlige delen av Norge, på grunn av det gunstigere klimaet.

En engblåvinge sommerfugl i et gress strå
Engblåvinge er en fargerik sommerfugl i familien glansvinger. Den finnes over mye av landet.

Trusler

Mangel på gammel skog

En stor del av Norges sommerfugler lever i skog. De som er avhengig av gammelskog er i fare, fordi det er lite gammelskog igjen i Norge. Paradoksalt nok ser det ut til at artene som lever i barskog, hvilket vi har mye av i Norge, har større risiko for å dø ut enn de som er knyttet til edelløvskog (som vi har lite av).

Dette kan forklares med at mye av barskogen i landet nå drives som produksjonsskog, og dagens intensive skogbruk med flatehogst har redusert livsgrunnlaget for disse artene.

Gjengroing og intensivt landbruk

De fleste rødlistede artene av sommerfugl lever i åpne områder, som er påvirket av menneskelig aktivitet. Disse artene trues av både gjengroing og intensivt landbruk med monokulturer, der samme planteart dyrkes over et stort område.

Det gamle kulturlandskapet med slåtteenger og beite både på innmark og utmark, skapte en mosaikk av små, rike habitater med et vell av blomster og sommerfugler.

I dag har mye av kulturlandskapet grodd igjen eller blitt gjødslet, slik at blomsterenger forsvinner. I tillegg skaper intensivt landbruk "ørkener" av monokulturer, som er lite gunstig for de fleste insekter inkludert sommerfugler.

Utbygging av strandsonen

Mange sommerfuglarter er begrenset til leveområder i eller i umiddelbar nærhet av strandsonen. Dette gjelder for eksempel klippeblåvingen, en av Norges sjeldneste sommerfugler.

I dette miljøet finnes det mange forskjellige naturtyper, som hver har sine arter - tørre strandenger, sandstrender, mer eller mindre saltpåvirkede fuktige enger, åpne områder med kratt og så videre. Artene som lever her, rammes av utbygging i strandsonen.

Bli med oss i kampen for verdens natur og dyr

Det kan være vanskelig å beholde tro og optimisme når utviklingen ser ut som den gjør. Men vi må huske at endringer vi mennesker har skapt, kan også vi mennesker stanse.

WWF arbeider for å stanse dagens naturødeleggelser. Heldigvis er det ikke for sent. Vi kan sørge for at også framtidige generasjoner får oppleve fantastisk mangfoldig natur.

Sammen kan vi få det til. Bli WWF-fadder i dag!

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.