En isbjørn snuser ut ett hvalskjelett på Svalbard, europa-arktisk.

Dyr og klimaendringer

Når vi forandrer klimaet, forandrer vi også livsmiljøet til dyrene. Mange arter får problemer med å overleve.

Derfor er det viktig

Når leveområdet forandrer seg, er ikke dyrene lenger tilpasset

Klimaendringene får hele naturen til å forandre seg. Det får store konsekvenser for dyrenes livsmiljø. Gjennom tusenvis av år har dyrene tilpasset seg den naturen de lever i.

Slik har mange arter - fra isbjørn og koala til havskilpadder og gjøk - blitt eksperter på å overleve under helt spesielle naturforhold. Når livsmiljøet så forandrer seg får dyrene problemer. Den tilpasningen som var en fordel i går, kan bli en ulempe i morgen. Jo fortere endringene kommer, desto vanskeligere blir det.

Klimaendringene påvirker plantelivet, nedbøren og årstidenes vekslinger. Det blir varmere vann, mindre is og snø, mer tørke og ekstremvær, surt hav og nye sykdommer. Når livsbetingelsene endrer seg, må noen dyrearter legge ut på vandring for å finne nye leveområder. Andre har ingen steder å dra.

Grønlandshval (Balaena Mysticetus) ved iskanten i Arktis. Foto: © naturepl.com  / Martha Holmes / WWF

Mindre is, mindre mat

Når iskanten flytter på seg og krymper, blir leveområdene for grønlandshvalen mindre. Den lever i iskanten, for der er det mye plankton den kan spise. Isens smelting gjør også at kanten plutselig ligger over dypere vann enn tidligere.

Det kan forstyrre tilgangen på næring for planktonet, som gjør at det i sin tur blir mindre plankton - og dermed mindre mat for både hval og andre dyr.

Foto: Grønlandshval (Balaena Mysticetus) ved iskanten i Arktis. © naturepl.com / Martha Holmes / WWF

Truer halvparten av artene i verdifulle områder

Nesten halvparten av pattedyrene på den offisielle, internasjonale rødlisten over truede arter er allerede påvirket negativt av klimaendringer.

Det samme gjelder en fjerdedel av fuglene. Mest sårbare for klimaendringer er arter som er spesialister på å overleve under helt bestemte vilkår.

Forskerne advarer om at det kan bli mye verre etter hvert. En stor studie viser at klimaendringene kan få halvparten av alle artene til å forsvinne fra spesielt verdifulle naturområder som Amazonas, Galàpagos, Madagaskar og Middelhavet.

På den norske rødlisten for truede arter er 87 arter oppført som truet av klimaendringer, men vi har generelt lite kunnskap om hvilke arter som vil påvirkes og i hvilket omfang dette vil skje.

Virkningene merkes verden rundt

Virkningene av klimaendringene merkes allerede verden rundt. I Arktis smelter isen slik at iskanten kryper nordover. De dyrene som kan, må prøve å følge etter. Innsjøer og våtmarker i varme strøk tørker ut. Da må mange arter enten flytte eller dø.

Dyr i våtmarker langs kystene opplever at saltvann kommer inn og forringer leveområdene deres. Oppe i høyfjellet kommer skogen sakte men sikkert nærmere. I havet øker temperaturen.

En av virkningene er at korallrev skades og dør, slik at et mylder av fisk og skalldyr mister leveområdene sine. En annen virkning er at havstrømmer forandres, og at plankton og fiskebestander flytter seg.

Fjellreven taper i varmen

Klimaendringene gjør at mange arter som har funnet sin plass i samspillet, havner i utakt med omgivelsene eller hverandre.

For eksempel får fjellreven problemer med kamuflasjen sin. Hvis den blir hvit uten at snøen kommer, blir det vanskeligere for den å jakte, og den blir lettere bytte for andre dyr.

Hare, rype og andre dyr som skifter farge får lignende problemer. Fjellreven merker også klimaendringene fordi tregrensa kryper høyere i terrenget, slik at det blir mindre snaufjell.

Da følger gjerne rødreven etter - og den kan være en farlig konkurrent for den mer mindre fjellreven.

Nyklekket grønn havskilpadde (Chelonia mydas) i bølgene utenfor stranda på Anano-øya, Wakatobi, Sør-Sulawesi, Indonesia.

Det varme kjønn

Hos de fleste havskilpadder er det temperaturen som bestemmer om skilpaddeeggene blir hanner eller hunner.

Når temperaturen øker, blir det nesten ikke klekket ut hannskilpadder lenger.

Foto: Nyklekket grønn havskilpadde (Chelonia mydas) i bølgene utenfor stranda på Anano-øya, Wakatobi, Sør-Sulawesi, Indonesia. © Jürgen Freund / WWF

Korallrevene blekes og dør

Korallrev dør når vannet blir varmere. Dette kalles ofte for "bleking" - fargerike levende korallrev blir stående igjen som hvite kalkskjeletter.

Korallrev utgjør kun 0,1% av havbunnen, men hele 25% av alt liv i havet lever her. De siste årene har store deler av verdens største korallrev, Great Barrier Reef i Australia, blitt skadet på denne måten.

Her lever mer enn 1.600 fiskearter, 30 forskjellige hval- og delfinarter, en stor bestand av sjøku og seks havskilpaddearter. Alle disse trues når korallrevet dør.

Nå ødelegger vi det vakreste som finnes

Nye betingelser for fisk og andre arter

I havet skaper varmere vann nye livsbetingelser for fisk og andre arter. I Norge går makrellen lenger nord langs kysten, mens arter som havabbor kommer inn sørfra.

Varmere vann langs kysten er en viktig forklaring på hvorfor den fremmede arten stillehavsøsters nå sprer seg langs strender og svaberg i sør-Norge.

Stillehavsøstersen kan fortrenge både blåskjell og den opprinnelige flatøstersen, og gradvis forandre hele økosystemer.

Klimautslippene gjør ikke bare at luft og vann blir varmere. De samme utslippene gjør også at havvannet blir surere enn før. Forsuring av havet gjør at det blir mindre kalk tilgjengelig i vannet.

For havdyr som lager skall eller skjelett, betyr det at de mangler viktige byggeklosser for å lage sterke, motstandsdyktige skall.

Klimatrussel mot norske tareskoger

Tareskogene langs kysten er det nærmeste du kommer en jungel i vår del av verden. Tareplantene kan bli flere meter høye.

De vokser voldsomt hver sommer, og bidrar til å binde karbon som er oppløst i vannmassene. Innimellom tareplantene er det et enormt liv av alle slags småkryp.

På en enkelt tareplante kan forskerne finne hundre forskjellige arter. Tareskogene er et perfekt oppvekstområde for småfisk som siden skal vokse seg store og svømme lenger ut i havet.

Langs kysten av Sør-Norge har de store tareskogene vært dominert av sukkertare. Den kan til og med spises. Sukkertare - du hører det på navnet.

Du kan tørke den, steike den og spise den som snacks. Men uansett om sukkertareskogene er både artsrike og smakfulle: De siste årene er de blitt borte fra store deler av kysten av sør-Norge, og klimaendringene er en stor del av forklaringen.

To koalaer i et eukalyptustre.
Koalaene (Phascolarctos cinereus) i Australia spiser bare blader fra eukalyptustrær.

Farlig å komme i utakt med omgivelsene

Klimaendringene gjør at mange arter som har funnet sin plass i samspillet, havner i utakt med omgivelsene eller hverandre. Jo mer spesialisert en art er, desto vanskeligere kan det være å tilpasse seg endringene som kommer.

Den australske koalaen, for eksempel, lever bare av bladene fra eukalyptustrær. Nå gjør CO2-utslippene disse bladene mindre næringsrike, og for koalaen kan resultatet bli skjebnesvangert. Koalaene i Australia spiser bare blader fra eukalyptustrær.

Klimaendringene gjør bladene mindre næringsrike. For koalaen kan resultatet bli feilernæring og matmangel.

Norske sjøfugler som krykkje og lundefugl har i mange år hatt vansker med å finne småfisken de lever av. Varmere sjøvann har bidratt til at byttefisken deres trekker lenger ut.

Hvis de voksne fuglene følger etter byttefisken ut på havet, blir det for langt å fly hjem til fuglefjellet der sultne unger venter i reiret.

Gjøk på gren mot grønn bakgrunn.

Gikk en tur på stien, og hørte ikke no'

Gjøken, som vinterstid overvintrer i Afrika, begynner å trekke nordover på et fast tidspunkt hver vår. Når den kommer fram legger den eggene sine i andre fuglers reir, og forsøker slik å lure intetanende småfugler til å oppfostre sine egne unger.

Men klimaendringer har gjort det vanskeligere for gjøken. Trekkfuglene den bruker som "fosterforeldre" for sine egg, trekker nemlig ikke på fast tidspunkt. De overvintrer i stor grad i Europa og kan lettere tilpasse seg endringer i temperaturen.

Når våren kommer tidlig, kan disse fuglene - som for eksempel heipiplerka - komme tidligere i gang med eggleggingen sin. Det betyr at gjøken kommer nordover for sent!

Eggene til det som skulle vært fosterforeldre er allerede klekket eller kommet for langt, og gjøken klarer ikke å gjemme sine egne egg blant dem.

De siste årene er det registrert mye færre gjøk i Norge enn tidligere. En viktig forklaring handler altså om at gjøkens "indre klokke" ikke lenger går i takt med naturen rundt den.

Ekstremvær truer også dyr

Flommer, skred og tørke kan være en trussel også mot dyr - særlig hvis leveområdene deres er små i utgangspunktet, slik at det kan være vanskelig å finne gode steder å rømme til.

For dyrene er ekstremvær farligst når det skaper varige forandringer i landskapet de lever i. Mange steder i verden gjør klimaendringene at skoger og myr blir mer utsatt for tørke.

Ett av resultatene er store og dramatiske skog- og torvbranner. Selv i tropiske regnskoger, som i utgangspunktet er blant de fuktigste leveområdene på landjorda, har kombinasjonen av klimaendringer og avskoging gjort skogbranner stadig vanligere.

Issoleie. Foto: Sverre Lundemo, WWF

Hekta på snø

Dyr, fugl og planter som er spesielt tilpasset snø får også vanskeligere kår. Det får konsekvenser, og ikke bare om vinteren. Mange fjellvandrere har for eksempel et forhold til issoleie, en hardfør blomst som er funnet så høyt som like under toppen på Galdhøpiggen.

Issoleie vokser gjerne i såkalte snøleier, som er forsenkninger der snøen samler seg om vinteren, og smelter sent på forsommeren.

Når breer og snøfonner smelter tørker snøleiene ut, og det gjør livet vanskelig for issoleien – som har havnet på rødlisten over truede arter.

Foto: Issoleie © Sverre Lundemo / WWF Verdens naturfond

Skogdød i Norge

Det trengs ikke alltid ekstremvær for at klimaendringene kan skape store endringer i landskapet. Temperaturendringer gjør også at nye sykdommer, parasitter og andre fremmede arter truer.

Et av de største klimaskadde områdene i Europa ligger i Norge. I Finnmark har larvene til sommerfuglen bjørkemåler angrepet bjørkeskogen flere år på rad. De spiser bjørkeløv, og er det mange nok larver kan de spise alt som finnes av løv.

Trærne tåler slikt, men bare hvis det ikke skjer for ofte. På grunn av varmere vær og milde vintre overlever flere av eggene til bjørkemåleren.

Dermed har det blitt mye larver flere år på rad. I store områder har det blitt så hard belastning på bjørketrærne at skogen rett og slett har dødd.

Når trærne dør forandrer hele økosystemet seg. Planter som krever skygge kan ikke leve der lenger. Dyr som bruker skogen for mat, ly og kamuflasje får problemer.

De nye plantene som kommer opp når bjørketrærne ikke sperrer for lyset, er dårligere beite for reinen som ellers lever der.

Slik kan du bidra

Bli WWF-fadder

Det viktigste du kan gjøre for å beskytte dyrene mot klimaendringer, er å bidra til å senke klimautslippene.

  • Vær en klimasmart forbruker: Færre flyturer er bedre for klimaet. Spis mindre kjøtt, mer frukt og grønt. Kan du gjøre hverdagen mest mulig bilfri? Bruk sykkel eller kollektivtransport når du kan. Hvis du har muligheten, kjør heller elbil enn bil drevet på bensin eller diesel.
  • Tenk klima når du stemmer. Hvis velgerne krever klimavennlig politikk, følger partiene etter. Stem på partier som prioriterer klima og miljø, og påvirk politikken innenfra hvis du er politisk aktiv.

Våre krav

Klimautslippene må ned

Vi få ned klimautslippene, slik at vi reduserer de negative virkningene på miljøet mest mulig. Tiltakene må skje på alle nivåer; noe må hele verden ta tak i, noe kan vi gjøre politisk her i Norge, og noe kan hver og én bidra med på skolen, arbeidsplassen eller på fritiden.

  • Ut av oljealderen
  • Fornybar energi
  • Utslippsfri transport
  • Stanse avskoging
  • Fornybare råstoffer i industri og forbruksvarer - for eksempel bytte ut dagens plast med fornybare materialer
Skalle av antilope i ørkensand.
Hodeskalle av dorkasgaselle (Gazella dorcas) som har dødd i tørken i Adrar Madet, Niger. Foto: © John E. Newby / WWF

Sikre gode verneområder

Vi må sørge for å ta vare på sammenhengende områder som sikrer at artene kan flytte seg når livsbetingelsene deres endrer seg.

Det betyr for eksempel at dyrene må kunne flytte seg trygt fra område til område. At isavhengige arter kan flytte seg etter isen, uten å forstyrres av for eksempel skipstrafikk eller oljeboring.

På land betyr det blant annet at når vegetasjonen kryper høyere opp i landskapet, må dyrene kunne følge etter.

Noen steder kan dette bety at verneområder må utvides slik at man får naturkorridorer som strekker seg høyere opp i terrenget, slik at dyr og planter kan ha et sted å gjøre av seg når det blir varmere lenger ned.

Reduser presset på naturen

Når klimaet forandrer seg blir det enda viktigere å redusere presset på naturen.

Dyrenes muligheter for å overleve klimaendringene blir mye bedre om vi samtidig får andre trusler som krypskyting, overfiske, forurensning og avskoging under kontroll.

Men livskraftig natur er også en av de viktigste løsningene på de klimaendringene vi står overfor. Naturen tar selv opp i seg mye av det karbonet som vi slipper ut.

Havet, skogene og landjorda fanger alle karbon. Uten frodige skoger og produktive hav mister vi denne karbonfangsten, og klimaendringene vil bli enda verre.