Svarttrost

Svarttrosten blir 23-29 cm lang. Hannen er helsvart med guloransje nebb (i hvert fall vår og sommer), mens hunnen er mørkebrun med lysere, brunflekket strupe og bryst. Unge hanner er mer brunsvarte, og med mørkt nebb som blir mer guloransje i løpet av den første vinteren og våren.

Svarttrosten har en veldig melodisk og litt vemodig sang, og det kan være stor variasjon fra individ til individ. Oftest synger hannen fra et utkikkspunkt, som fra toppen av et tre eller fra et tak i mer urbane strøk, enten tidlig om morgenen eller sent på kvelden.

Det er vanligvis lett å skille svarttrosten fra andre troster, med unntak av ringtrost, som lever over skoggrensa, men som kan ses i lavlandet på trekk vår og høst. Da er det mer vanlig at arten kan forveksles med stær, som kan også kan gi et ganske svart helhetsinntrykk dersom man ser fuglen på avstand eller i dårlig lys. Dersom man ser en svart fugl i trostestørrelse på bakken, så se på hvordan den beveger seg på leting etter mat – hopper den med «samla bein», er det en svarttrost, dersom den rusler ved å sette det ene beinet foran det andre, er det en stær.

Arten er utbredt i hele Europa, Nord-Afrika og deler av Asia. I Norge er den vanlig opp til Trøndelag, men finnes også i Nordland, Troms og Finnmark. Svarttrosten holder til i ulike typer skog, men sjelden i ensformige barskoger (produksjonsskoger) eller i fjellbjørkeskog. I tillegg finnes den i parker og i hager, inkludert inne i byer. Den norske bestanden er på 250.000 – 600.000 par.

Svarttrosten er en trekkfugl som trekker sørover i Europa, men mange kan overvintre i kystområder helt nord til Troms, særlig hanner. Enkelte fugler kan også overvintre i innlandet. De fuglene som trekker sørover, kommer veldig tidlig tilbake. Sangen til svarttrosten er ett av de tidligste vårtegnene, og i deler av landet kan man høre svarttrostens strofer allerede i februar eller mars.

Svarttrost spiser insekter, snegler og meitemark. Den leter for det meste etter mat på bakken. Ofte kan man se at trosten hopper rundt, og stopper opp nå og da for å skakke på hodet. Da ser den etter tegn på meitemark, noe som kan skjer både ved hjelp av hørsel (de lytter etter lyder av markens bevegelser), syn (ved at markens bevegelser under bakken forplanter seg til gressrøttene og får gresset å bevege seg), og at den kjenner svake vibrasjoner fra markens bevegelser med føttene sine. Ved å ta i bruk flere av sansene sine blir trosten en effektiv markjeger.

Om høsten og vinteren spiser trosten mye bær og frukt, inkludert frosne epler. Vil du ha besøk av svarttrosten ved fuglebrettet, legg gjerne ut biter av eple, pære eller annen frukt.

Reiret bygges hovedsakelig av hunnen, og plasseres i en busk eller et lavt tre. De 4-6 blågrønne eggene med rødbrune flekker ruges av hunnen i et par uker. Begge foreldrene mater ungene i reiret, og ungene forlater reiret når de er om lag to uker gamle. Svarttrosten kan legge inntil to kull per sesong.