En delfin på dypt vann.

Delfiner

Delphinidae

Tilstand i verden

Livskraftig

En art tilhører kategorien livskraftig når den ikke oppfyller noen av kriteriene for kategoriene CR, EN, VU eller NT, og ikke er satt til kategoriene DD, NA eller NE.

Populasjon i verden

N/A

Det er vanskelig å gi et totalt anslag over hvor mange delfiner det finnes i verden. Noen arter har bestander på flere millioner, mens feks. den kinesiske elvedelfinen er sterkt truet med under 50 gjenlevende voksne individer.

Fakta om delfiner

Delfiner er en pattedyrfamilie (Delphinidae), innenfor den større familien Delphinoidea (som også omfatter niser og narhvaler), i arten hvaler.

Familien omfatter 31 arter. I likhet med andre sjøpattedyr er det utfordrende å kartlegge arter og slekter siden de befinner seg mesteparten av tiden under vann.

Les engelske fagartikler om alle delfinartene på sidene til WWF USA.

Hannene er større enn hunnene. Den klart største arten er spekkhoggere, som kan bli opp mot 8 tonn tung. De fleste artene veier kun 50-200 kg.

En delfin hopper opp i lufta.
Luftig svev fra denne delfinen.

De har en lang, strømlinjeformet kropp som sammen med en oljeaktig sekret på huden er tilpasset å gi liten motstand i vannet. Alle delfiner har en tydelig markert snute. Neseborene fører sammen tilbake til en felles neseåpning rett bak snuten. Nesteåpningen ser ut som en halvmåle, men den konkave kanten fremst. Kjeven til de fleste delfinene er formet som et nebb, mens andre har buttere kjeve. I kjeven finner vi sterke tenner, med 80-100 tenner på hver del.

Delfinen har fire finner. Ryggfinnen er hos alle artene formet som en sigd, og kan variere en del i høyde mellom artene. Denne brukes til å holde balansen i vannet og unngå at de spinner rundt. "Flipperne" på sidene, som brukes til å styre retning med, er bein som har endret seg til svømmefinner gjennom evolusjonen fra da delfinen var et landdyr. I tillegg har de en halefinne, som brukes til å svømme med sammen med underkroppen.

En delfin dukker opp av vannet.
Dypdykk i høy hastighet.

Slik vi klassisk kjenner delfinen er den ensfarget svart/brun/grå, med hvitere farge på buken, men noen arter har faktisk spennende, slående fargemønstre. Huden er glatt og elastisk.

Delfinene bruker lyd både til kommunikasjon og til ekkolokalisering. De har et stort lydregister som strekker seg fra 0,25 kHz til 220 kHz. (Til sammenligning kan vi mennesker høre fra 0,02 kHz til 20 kHz.) Delfinene har stor hjerne, men tettheten av nerveceller i hjernen er lav. Mye av hjernekapasiteten brukes trolig til å bearbeide lydsignaler. Hukommelsen til delfinene er svært god, og den regnes av mange som det mest intelligente havpattedyret. De kjennetegnes også av sin lekne natur.

Delfinen trenger luft for å leve, og dykker derfor opp for å puste med jevne mellomrom.

Leveområder og utbredelse

De fleste delfiner lever i havene, men noen arter finner vi også i ferskvannsområder.

Delfinene er utbredt i alle havområder. Noen holder til i tropiske og subtropiske farvann, andre foretrekker tempererte og kjøligere havområder, mens andre arter vandrer mellom ulike områder (slik som spekkhoggeren).

En flokk delfiner hopper over vannet.
Delfiner er sosiale dyr.

Delfinens liv

Delfinen kan bli mellom 30 til 50 år gammel i naturlige omgivelser, men kun opp til 7 år i fangenskap.

Delfinene liker ikke ensomhet, og er svært sosiale. De bruker dagene på å dykke, leke og kommunisere med sine kamerater. Kommunikasjonen foregår ved hjelp av ultralyd. Flokkene kan være på opp til 1 000 individer. Mange flokker kan ha løse sosiale strukturer, hvor individer flytter seg mellom ulike flokker, mens andre kan være mer fastsatte, gjerne dominert av hanner med et "harem" av hunner rundt seg.

Delfinene kan dykke ned mot 100 meters dyp.

De fleste delfinene er ikke en topp-predator i sitt økosystem, og de mindre artene må passe seg for andre marine pattedyr, særlig haier, men faktisk også sin egen slektning spekkhoggeren. De største delfinene, slik som spekkhoggeren, er topp-predatorer og har ingen naturlige trusler i sine omgivelser.

En delfin dykker under vann.
Dykkes det etter mat?

Forplantning

Hunnene er kjønnsmodne fra de er 5 til 12 år, og hannene fra de er 9 til 13 år gamle.

Hannene parer seg gjerne med flere hunner i løpet av samme år, mens det går 2-3 år mellom hver gang hunnene parer seg. Det eksisterer derfor liten grad av bånd mellom hann og hunn.

Paring skjer gjerne mellom mars og august. Hunnen bærer da på ungen i 10-18måneder før den fødes. De får aldri mer enn én unge. Ungen svømmer sammen med mor og får næring i omlag 6 måneder, og mor har alt ansvar for å oppdra dem. I denne perioden svømmer mor og barn i midten av flokken, slik at hannene kan beskytte dem.

Kosthold

Delfinene livnærer seg hovedsakelig av fisk, blekkspruter og krepsdyr. Større arter, som spekkhoggeren, kan også spise andre marine pattedyr og fugler.

Et fascinerende søvnmønster

Delfinene trenger å puste inn luft, men må også dykke under vann for å leve. Noen lurer kanskje derfor på hvordan de i det hele tatt kan få sove. Svaret er at de faktisk klarer å gjennomføre et mønster på dette og dupper opp og ned av vannet - uten å være bevisste!

Trusler

Delfinene har en svært viktig rolle i opprettholdelsen av marine økosystemer. Uten dem ville bestandene av det de spiser (fisk, skalldyr, blekksprut) vokst utover hva som er bærekraftig, og tilgangen på mat for større marine pattedyr ville blitt sterkt begrenset. Delfinene er også en viktig indikator for forskere på statusen av forurensning i vannet og bestanden av fisk. Det er derfor svært viktig at vi opprettholder levedyktige bestander av delfiner.

Klimaendringer

Som alt annet marint liv er delfinene svært følsomme for klimaendringer og temperaturøkninger i havet. Når vannet blir varmere, flytter artene på seg og tilgangen på mat endres.

Støyende aktiviteter

Siden delfinene hører så godt, er de svært følsomme for undervannsstøy. Bruk av sonarer og konstruksjon av offshore-rigger skaper stress for delfinene, ødelegger hørselen deres, og gjør at de må dykke opp til overflaten raskere enn de bør for å unngå støy.

Andre trusler

  • Kollisjoner med skip
  • Forurensning av gift og kjemikalier i vannet
  • Marin forsøpling
  • Press på naturlige leveområder

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.