Grønnsisik

Grønnsisik er en liten fugl i finkefamilien, på størrelse med en blåmeis. Den har relativt lite hode og kort stjert. Begge kjønn er grønngule med svarte eller brune lengdestreker på rygg og nedre del av kroppen. Vingen er mørk med tydelige, gule vingebånd, samt gul overgump. Hannen har tydelig svart isse og smekkeparti, og har lagt mer gult på kinn og øvre deler av brystet. Hunnens isse er mer grågrønn, med noe gult på kinnene.

Grønnsisiken finnes i store deler av Europa og østover mot Ural, samt i østlige deler av Asia. Den er vanlig i barskog, i Norge særlig i granskog, og er derfor langt mer vanlig i Sør-Norge enn i Nord-Norge. Bestandsstørrelsen varierer i takt med når grana har konglesetting, og kan være mellom 150 000 og 500 000 par i Norge. Grønnsisik er både stand- og streiffugl. En del fugler overvintrer i Norge, men de fleste trekker til sørvestre deler av Middelhavsområdet. Vinterstid opptrer grønnsisiken som oftest i store flokker, også i blandingsflokker med gråsisik.

Grønnsisiken spiser først og fremst ulike typer frø, men sommerstid lever den også litt av insekter. Plassering av reir og når den starter hekking styres av mengden granfrø tilgjengelig, og de kan forflytte seg over store avstander i jakten på en egnet reirplass. Vinterstid foretrekker de å spise av frø av bjørk og or, og tilgangen på disse frøkildene styrer valg av overvintringsplass. På foringsplassen spiser grønnsisiken gjerne solsikkefrø, og den leter ofte etter frø og andre matrester på bakken.

Hunnen bygger et reir av kvister, mose og gress, som plasseres høyt på en grein i et grantre. Et kull består av 4-5 lyseblå egg med blekt røde flekker. Ungene klekker etter to ukers rugetid, og forlater reiret etter ytterligere to uker. Grønnsisiken kan ha to kull per sesong.