Elver og vassdrag

Vassdragene våre - ferskvannets løp i bekker, elver og fosser - er diamanter i norsk natur, til glede for friluftsfolk, fiskere og turister. Frie elver kommer høyt på listen når nordmenn blir spurt om hvilke naturopplevelser det er viktig å bevare.

Det er gjerne fjorder, fosser og elver som renner fritt, omgitt av frodige landskap vi ser for oss, når vi tenker på norsk natur. Men realiteten er at store natur- og opplevelsesverdier allerede er tapt.

To tredjedeler av av norske vassdrag er bygget ut, med store konsekvenser for norsk natur. Og nå har flere partier tatt til orde for å vurdere utbygging av vassdrag som er varig vernet.

Norsk vassdragsnatur er helt unik i europeisk sammenheng, og vassdragene har svært verdifulle økosystemtjenester.

Vann er avgjørende for alt liv, og der ferskvann renner fritt, får artsmangfoldet av fisk, fugl, insekter, dyr og planter gode betingelser.

De vernede vassdragene inneholder mye av vår gjenværende urørte vassdragsnatur og tilhørende naturmangfold.

Vi står midt i en global naturkrise. Nå må vi ta vare på den naturen vi har igjen. For naturens egen verdi. Og for vår mulighet til verdifulle friluftsopplevelser.

Når vassdrag legges i rør, endres ikke bare vår estetiske opplevelse av naturen. Nesten alt liv i og rundt vassdraget blir påvirket.

Hele 325 rødlistede arter lever i vassdrag, som villaksen, elvemuslingen, og mange arter moser og lav.

Da mange norske vassdrag ble utbygd, fantes ikke den samme kunnskapen om naturen og miljøet.

I dag vet vi at når vassdrag legges i rør og vannet forsvinner, har det store konsekvenser også for leveområdene til elvemusling, laks, ørret, strandsnipe, fossekall, elvesandjeger, stor elvebreddedderkopp og alle de andre artene som er avhengige av elva for å overleve.

Vi vet også at viktige naturtyper som fossesprøytsoner og bekkekløfter blir borte, og at minst 26 elver har mistet laksebestanden som direkte følge av vannkraftutbygging.

Det er ikke bare vannføringen i vassdragene som reduseres eller forsvinner, utbyggingen medfører ofte dammer, kraftsstasjoner, anleggsveier og kraftlinjer som endrer landskapet og naturen.

Naturvernforbundets rapport “Norges areal 2021” viser hvor store områder av Norges areal som er påvirket av inngrep i naturen. Nedbygde vassdrag ligger øverst på listen.

I januar 2022 tok flere sentrale stortingsrepresentanter og lokale politikere til orde for bygging av kraftverk i vernede vassdrag. NVE uttalte at det er lite energi å hente fra slik utbygging.

Sammen med ti andre organisasjoner skrev WWF Verdens Naturfond et felles opprop til statsminister Jonas Gahr Støre, om å stå opp for vassdragsvernet. Oppropet kan du laste ned her (PDF).

WWF mener at ingen ny utbygging må skje i vernede vassdrag. I stedet bør eksisterende vannkraftverk oppgraderes, både for å utvinne mer kraft og for å gjøre disse bedre til å ta hensyn til naturen.

Det er ikke noe som heter skånsom utbygging av vannkraft. Når man bygger ut vannkraft, så fjerner man vann fra økosystemet nedenfor reguleringen. Samtidig legges tidligere tørre områder under vann i magasiner. Dette medfører enorme, negative endringer i de berørte økosystemene.

Det å bygge en laksetrapp eller åpne for minstevannføring i forbindelse med en vannkraftutbygging, vil bidra til å gjøre utbyggingen mindre katastrofal for noen av artene, men det vil på ingen måte gjøre den skånsom.

Vern av vassdrag må styrkes, ikke svekkes. Norge har både nasjonale mål, nasjonalt lovverk og internasjonale forpliktelser til å ta vare på det gjenværende naturmangfoldet vårt.

Verneplanene er et fundament for vern av norsk natur og må respekteres. Vi er i FNs tiår for naturrestaurering. Vi aksepterer ikke inngrep i de vassdragene som Stortinget har bestemt skal være varig vernet. Varig vern skal være respekteres og være varig. Det er viktig også for tilliten til forvaltningen.