En leopard ligger på en jordvoll og ser mot kamera.

Leopard

Panthera pardus

Tilstand i verden

Sårbar

Arter som har høy risiko for å dø ut.

Populasjon i verden

Ukjent

Den afrikanske leoparden (Panthera Pardus Pardus) er mest utbredt og vurdert som livskraftig (LC), men det foreligger lite sikre tall på bestanden. IUCN skriver: "There are few reliable data on changes in the Leopard (P. p. pardus) status (distribution or abundance) throughout Africa over the last three generations, although there is compelling evidence that subpopulations have likely declined considerably."

Bestanden av de åtte andre underartene er langt mindre, og synker stadig. Leoparden er redusert med 50% fra sin historiske utbredelse i Asia og Afrika. Noen av de andre underartene er derfor regnet som enten sterkt truede (EN) eller kritisk truede (CR). Det er eksempelvis under 40 gjenlevende amurleoparder. Amurleoparden er derfor en av verdens aller sjeldneste kattedyr.

Fakta om leopard

Leopard (Panthera pardus) er en rovdyrart i kattefamilien. Det finnes åtte ulike underarter:

Leoparden er klassifisert i slekten brølekatt (Panthera) sammen med løve, tiger, jaguar og snøleopard.

Navnet stammer fra latin (kombinasjonen "løve" og "panter"). Tidligere ble leoparden, i likhet med jaguar og puma, ofte kalt panter. Leopard-navnet ble også opprinnelig gitt til geparden, som har vært kjent som jaktleopard.

Bunnfargen på pelsen til leoparden er brun mørk, med svarte flekker, mens buken er lys eller tilnærmet hvit. Den har svarte ører med hvit spiss. Flekkene på siden av kroppen er karakteristisk ordnet i seks til åtte rekker eller ringer. Mønsteret på halen er flekkete, med svarte ringer helt nederst. Det kan være vanskelig å skille mellom geparden og leoparden – hovedforskjellen er at prikkene til geparden er mindre enn de større flekkene til leoparden. Kroppen til leoparden er langstrakt og muskuløs, med et stort hode og en kraftig kjevemuskulatur, og forholdsvis korte bein.

En leopard som sitter på en tømmerstokk.
Leopraden er lett å kjenne igjen med de karakteristiske prikkene og den hvite buken.

Leoparden kan brøle, men uttrykker seg som regel gjennom knurring, hoste-liknende lyder og purring.

Det er til dels betydelig variasjon mellom de ulike underartene i farge, mønster og størrelse. Leoparder i områder hvor de er på toppen av næringskjeder, uten konkurranse fra andre store rovdyr, er for eksempel ofte større enn gjennomsnittet blant leoparder.

Hannene er ca 50% større enn hunnene.

Leveområder og utbredelse

Leoparden har størst utbredelse av de ville kattedyrene. De ulike underartene er hovedsakelig å finne i Afrika sør for Sahara, samt i sør- og sørøst-Asia. Det er også bestander i Nord-Afrika, den arabiske halvøy og Det fjerne østen, inkludert Russland.

Foretrukne leveområder kan variere fra tørr savanne til tropisk regnskog og andre slettelandskaper og våte skogsområder. Leoparden holder seg helst unna snøbelagte områder, ørken og områder med høy mennesketetthet. Unntaksvis, som i India, kan de leve forholdsvis tett på mennesker, i fjellområder, og øst i Russland kan de leve i skogsområder med svært lave vintertemperaturer.

En afrikansk leopard beveger seg over en gresslette.
En afrikansk leopard beveger seg på et gresslandskap i Sør-Afrika.

Leopardens liv

En gjennomsnittlig leopard lever fra 12 til 17 år. Tidenes eldste hunnleopard ble i overkant av 24 år gammel, mens den eldste hannleoparden passerte 23 år.

Leoparder observeres stort sett i ensomhet, og omgås sjelden med andre voksne leoparder utenom ved parringstider. Den er territoriell av natur. Territoriene kan variere fra ned mot 30 kvadratkilometer til over 450 kilometer, avhengig av underart og landområde.

Leoparden er som regel aktiv som jeger på nattestid, men liker også å slappe av i sola. Leoparden er en meget god klatrer og oppholder seg i blant oppe i trær, hvor de gjerne henger opp døde byttedyr. De er også dyktige svømmere.

Kosthold

Leoparden lever i hovedsak av andre middels store pattedyr, hovedsakelig hjort og antiloper, men gjerne også elipsevannbukker og gnagere. I enkelte områder er den også glad i hunder og bavianer. I områder med høy mennesketetthet og liten tilgang på naturlige byttedyr kan den også ta husdyr, og i enkelte tilfeller mennesker.

Jakten foregår gjennom skygging av bytter, og deretter et kort angrep som sjelden starter mer enn fem meter unna byttedyret. Selve angrepet skjer gjerne gjennom kvelning, særlig hvis leoparden går løs på større byttedyr.

En leopard med et dødt hjortedyr i munnen.
Denne leoparden har sikret seg mat for en stund.

Forplantning

De fleste underarter av leoparden har ingen bestemt parringssesong. De går fruktbare i cirka halvannen måned og svangerskapsperioden er på i overkant av tre måneder. En gjennomsnittlig hunn gir liv til 2-3 unger. Mor beholder gjerne ungene i lukkede, tette områder slik som huler eller inne i hule trær. Opp mot halvparten av ungene dør gjennomsnittlig i løpet av det første leveåret. Ungene forblir sammen med mor i 18-24 måneder.

En sort leopard stirrer mot kamera.

Too much tan?

Mange tror at de sorte, store kattedyrene er en egen art - nærmere bestemt panter. I virkeligheten er dette leoparder, og i enkelte tilfeller jaguarer og tigere, som har opplevd melanisme (det motsatte av albinisme) - altså at huden er dekket av sorte pigmenter. Sorte leoparder er utbredt i sørøst-Asia og Etiopia, og på Malayahalvøya er opp mot 50 % av leopardene helt sorte.

Trusler

Krypskyting

Leoparden er et ettertraktet dyr for krypskyttere, hovedsakelig på grunn av de flotte pelsene, men også andre kroppsdeler som særlig brukes i asiatisk medisin.

Mangel på byttedyr

Leopardens naturlige byttedyr er sterkt redusert i enkelte områder, både grunnet menneskelig utbygging og i mange tilfeller store skogbranner. Det gjør at den blir tvunget til å jakte på husdyr og mennesker, som igjen skaper konflikt med lokalsamfunn.

Innavl

I områdene hvor underartene er sterkt fragmentert og kritisk truet oppstår ofte innavl, som igjen fører til svekket helse av leopardene.

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.