En leopard ligger på en jordvoll og ser mot kamera.

Leopard

Panthera pardus

Tilstand i verden

Sårbar

Arter som har høy risiko for å dø ut.

Populasjon i verden

Ukjent

Den afrikanske leoparden (Panthera Pardus Pardus) er mest utbredt og vurdert som livskraftig (LC), men det foreligger lite sikre tall på bestanden.

Noen av de åtte underartene er regnet som enten sterkt truede (EN) eller kritisk truede (CR). Det er eksempelvis under 40 gjenlevende amurleoparder.

Fakta om leopard

Leopard (Panthera pardus) er en rovdyrart i kattefamilien. Det finnes åtte ulike underarter:

  • Indokinesisk leopard (Panthera pardus delacouri)
  • Indisk leopard (Panthera pardus fusca)
  • Lankesisk leopard (Panthera pardus kotiya)
  • Javaleopard (Panthera pardus melas)
  • Arabisk leopard (Panthera pardus nimr)
  • Amurleopard (Panthera pardus orientalis)
  • Afrikansk leopard (Panthera pardus pardus)
  • Tyrkisk leopard (Panthera pardus tulliana)

Leoparden er klassifisert i slekten brølekatt (Panthera) sammen med løve, tiger, jaguar og snøleopard.

Navnet stammer fra latin (kombinasjonen "løve" og "panter"). Tidligere ble leoparden, i likhet med jaguar og puma, ofte kalt panter. Leopard-navnet ble også opprinnelig gitt til geparden, som har vært kjent som jaktleopard.

  • Kroppslengde (cm)

    90-210

  • Skulderhøyde (cm)

    45-80

  • Halelengde (cm)

    60-100

  • Vekt (kg)

    28-90

Kjennetegn

Bunnfargen på pelsen til leoparden er oransje-brun på ryggen, mens buken er kremgul eller tilnærmet hvit. Flekkene på kroppen har et nydelig rosettmønster med svarte "rammer" rundt et mørkebrunt innhold. Mønsteret på halen er flekkete, med svarte ringer helt nederst. Den har svarte ører med hvit spiss.

For et utrent øye kan det være vanskelig å se forskjell på leoparder og jaguarer, da begge artene har det karakteristiske rosettmønsteret. Rosettmønsteret til jaguaren har imidlertid små, svarte prikker innvendig. Jaguarer har i tillegg større og rundere hoder og kortere bein enn leoparden.

En leopard som sitter på en tømmerstokk.
Leopraden er lett å kjenne igjen med de karakteristiske prikkene og den hvite buken.

Leoparden kan brøle, men uttrykker seg som regel gjennom knurring, hoste-liknende lyder og purring.

Det er til dels betydelig variasjon mellom de ulike underartene i farge, mønster og størrelse. Leoparder i områder hvor de er på toppen av næringskjeder, uten konkurranse fra andre store rovdyr, er for eksempel ofte større enn gjennomsnittet blant leoparder.

Hannene er ca 50% større enn hunnene.

En sort leopard stirrer mot kamera.

Too much tan?

Mange tror at de sorte, store kattedyrene er en egen art - nærmere bestemt panter. I virkeligheten er dette leoparder, og i enkelte tilfeller jaguarer og tigere, som har opplevd melanisme (det motsatte av albinisme) - altså at huden er dekket av sorte pigmenter. Sorte leoparder er utbredt i Sørøst-Asia og Etiopia, og på Malayahalvøya er opp mot 50 % av leopardene helt sorte.

Leveområder og utbredelse

Leoparden har størst utbredelse av de ville kattedyrene. De ulike underartene er hovedsakelig å finne i Afrika sør for Sahara, samt i Sør- og Sørøst-Asia. Det er også bestander i Nord-Afrika, den arabiske halvøy og Det fjerne østen, inkludert Russland.

Foretrukne leveområder kan variere fra tørr savanne til tropisk regnskog og andre slettelandskaper og våte skogsområder. Leoparden holder seg helst unna områder med snø, ørkenområder og områder med høy mennesketetthet. Unntaksvis, som i India, kan de leve forholdsvis tett på mennesker og i fjellområder. Øst i Russland kan de leve i skogsområder med svært lave vintertemperaturer.

Derfor er leoparden viktig

Leopardene er øverst på næringskjeden, og de spiller en viktig rolle i å opprettholde balansen i naturen. De holder bestanden av planteetere på et stabilt nivå og tar ut de syke dyrene. Dette hindrer igjen sykdommer i å spre seg og opprettholder bestanden av sunne dyr.

Balansert bestand av ville planteetere er også kritisk for skogen, da dyrene lett kan overbeite. For stor bestand av planteetere vil føre til at nye planter ikke får vokst opp, hvilket igjen vil påvirke skogens helse.

En afrikansk leopard beveger seg over en gresslette.
En afrikansk leopard beveger seg på et gresslandskap i Sør-Afrika.

Leopardens liv

En gjennomsnittlig leopard lever fra 12 til 17 år. Tidenes eldste hunnleopard ble i overkant av 24 år gammel, mens den eldste hannleoparden passerte 23 år.

Leoparder observeres stort sett i ensomhet, og omgås sjelden med andre voksne leoparder utenom ved paringstider. Den er territorial av natur. Territoriene kan variere fra ned mot 30 kvadratkilometer til over 450 kilometer, avhengig av underart og landområde.

Leoparden er som regel aktiv som jeger på nattestid, men liker også å slappe av i sola. Leoparden er en meget god klatrer og oppholder seg i blant oppe i trær, hvor de gjerne henger opp døde byttedyr. De er også dyktige svømmere.

Kosthold

Leoparden lever i hovedsak av andre middels store pattedyr, hovedsakelig hjort og antiloper, men gjerne også elipsevannbukker og gnagere. I enkelte områder er den også glad i hunder og bavianer. I områder med høy mennesketetthet og liten tilgang på naturlige byttedyr, kan den også ta husdyr, og i enkelte tilfeller mennesker.

Jakten foregår gjennom skygging av bytter, og deretter et kort angrep som sjelden starter mer enn fem meter unna byttedyret. Må de løpe litt for kosten, kan de komme opp i en toppfart på 64 km/t. Selve angrepet skjer gjerne gjennom kvelning, særlig hvis leoparden går løs på større byttedyr.

En leopard med et dødt hjortedyr i munnen.
Denne leoparden har sikret seg mat for en stund.

Forplantning

De fleste underarter av leoparden har ingen bestemt paringssesong. De går fruktbare i cirka halvannen måned og drektighetsperioden er i overkant av tre måneder.

En hunn føder i gjennomsnitt til 2-3 unger. Moren holder gjerne ungene i lukkede, tette områder, slik som huler eller inne i hule trær. Ungene blir hos moren i 18-24 måneder.

Opp mot halvparten av ungene dør gjennomsnittlig i løpet av det første leveåret.

Trusler

Krypskyting

Leoparden er et ettertraktet dyr for krypskyttere, hovedsakelig på grunn av den flotte pelsen, men også andre kroppsdeler som særlig brukes i asiatisk medisin.

Mangel på byttedyr

Leopardens naturlige byttedyr er sterkt redusert i enkelte områder, både grunnet menneskelig utbygging og i mange tilfeller store skogbranner.

Det gjør at den blir tvunget til å jakte på husdyr og mennesker, som igjen skaper konflikt med lokalsamfunn.

Innavl

I områdene hvor underartene er sterkt fåtallige og kritisk truet oppstår ofte innavl, som igjen fører til svekket helse av leopardene.

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.