Solenergi

Solen gir oss lys, varme og fotosyntese. Den gir oss også energien vi trenger for å drive samfunnene våre. Den største reaktoren i solsystemet sender oss gratis energi hver dag fra den titter frem over horisonten.

På få år har solenergi blitt verdens billigste måte å produsere ny kraft. Ingen annen energikilde vokser så mye som solkraft. Men i Norge har utviklingen nærmest stoppet opp. Salget av solpaneler gikk ned hele 90 prosent i årene 2023-2025. Dette må endres, for også her til lands er potensialet for solkraft stort.

Ikke bare kan solpaneler på bygg og eksisterende infrastruktur raskt gi oss ny kraft som vi trenger for å omstille oss bort fra fossil energi. Solkraft øker også vår energiberedskap og er en av energikildene som har aller minst påvirkning på natur og det laveste konfliktnivået.

I tillegg kan solkraft i kombinasjon med batterier avlaste et presset kraftnett og redusere nedbyggingen av natur.

• de lange, lyse sommerdagene
• lavere temperaturer som øker virkningsgraden til solceller
• snøen som reflekterer og øker produksjonen om vinteren
• at solkraft kan avlaste vannkraft om sommeren, så vi kan spare vann i magasinene til vinteren
• at det blåser mer om vinteren enn om sommeren, så solkraft kan fungere godt i kombinasjon med vindkraft
• solkraft produserer på dagen når vi trenger strøm til elbiler og næringsforbruk
• Norge har i snitt 1400–1700 soltimer per år.

WWF jobber for en energiomstilling. Vi må bort fra klima- og naturskadelig fossil energi som olje og gass. Energien vi bruker må komme fra fornybare kilder med lavest mulig naturfotavtrykk.

I WWFs arbeid med Grønt kraftløft har vi funnet at det tekniske potensialet for solenergi på bygg eller i områder med liten naturpåvirkning er enormt:

• på bygg fra 30 TWh (IFE) til 65 TWh (Multiconsult)
• på parkeringsplasser og avsluttede deponier 3,2 TWh
• på tidligere jordbruksareal 128 TWh (Multiconsult)

For tidligere jordbruksarealer mener WWF dette bør utredes nærmere, for slike arealer kan også være aktuelle for ny matproduksjon eller restaurering av natur.

For å finne de mest effektive tiltakene for mer solkraft har WWF sett på hva som har hatt størst virkning i Tyskland, Storbritannia og Sverige hvor solkraft har hatt sterk vekst.

Sentrale lærdommer:

• Langsiktige og stabile støtteordninger gir rask utbygging:
  • Garantert pris på overskudd av egenprodusert strøm som selges på nettet virker stimulerende
  • MVA-fritak på kjøp og installasjon av solanlegg og batterier får flere husholdninger til å investere

• Kombinasjonen egenbruk og lagring (batterier) er en nøkkel

• Høye og svingende strømpriser er en driver for mer solkraft:
  • Strømstøtteordninger må være innrettet slik at de ikke fjerner insentivene til å investere i solkraft på bygg eller energisparing

• Sol på bygg lykkes best når nasjonalt regelverk er enkelt

• For å hindre konflikt og naturtap må sol på tak, parkeringsplasser og andre allerede utbygde arealer må prioriteres først i politikk og regelverk

• Kommunene trenger styrket mulighet til å stille krav til sol på bygg

• Det er en klar fordel med rask implementering av kravene i EUs Energibygningsdirektiv som trinnvis stiller krav om sol på bygg basert på kategorier og størrelse.

En nærmere sammenlikning av erfaringen fra Tyskland, Storbritannia og Sverige kan leses her (PDF).

• Innføre en garantert pris på overskudd fra solkraft på bygg som selges mot nettet

• Innføre MVA-fritak på kjøp og installasjon av solanlegg og batterier for husholdninger

• Endre norgespris og strømstøtteordningen slik at de gir mest mulig insentiver til energisparing, sol på tak og flytting av forbruk

• Forenkle det nasjonale regelverket og saksbehandlingen av utbygging av solenergianlegg på bygninger

• Styrke og klargjøre kommunenes mulighet til å stille krav til sol på bygg i kommuneplanens arealdel

• Utvikle og gjennomføre en handlingsplan med konkrete virkemidler, tiltak og finansiering for å nå mål om minst 20 TWh fra solkraft på bygg innen 2035. Dette innebærer å iverksette kravene i artikkel 10 i EUs Bygningsenergidirektiv

• Sette mål om minst 30 TWh solkraft og medfølgende handlingsplan for 2050

• Inngå avtaler med de største matvare- og kjøpesenterkjedene i Norge om et utbyggingsmål for 2030 basert på solkraftproduksjon fra deres parkeringsarealer

• Innføre en nasjonal ordning for virtuell strømdeling for anlegg opp til 5 MW, inkludert rett til deling med nabo- og gjenboereiendommer, etter modell fra Polen. Avgiftsfritak for egenprodusert strøm bør utvides til å omfatte strøm som deles gjennom denne delingsordningen

• Sørge for lett tilgjengelige støtteordninger til solceller på bygg gjennom Enova, og utvide Enova sine støtteordninger til også å omfatte anskaffelse og installasjon av solceller kombinert med batterier for husholdninger, borettslag og næringsbygg

• Kartlegge muligheten for solparker på parkeringsplasser, avsluttede deponier, sol på tidligere jordbruksarealer og samlokasjon med jordbruk, og prioritere konsesjon på disse for bakkemontert solkraft.