Sosiale stikkeveps

Sosiale stikkeveps (Vespidae), kalles gjerne «veps» på folkemunne, og er en relativt stor familie innen årevinger (Hymenoptera). I Norge finner vi hele 12 av verdens 67 sosiale stikkevepsarter, hvorav den største er geithams som har etablert seg i Norge på nytt etter å ha vært borte i nesten 100 år.

De sosiale stikkevepsene har en glatt bakkropp med svarte og gule ringer. De har to par vinger som virker smale i hvileposisjon fordi de brettes på langs. De ulike artene kan blant annet skilles på forskjellig svart-gult mønster på hodet.

Lengden på arbeiderne hos de ulike artene varierer fra 11 til 19 mm, mens dronningen er noe større. Geithamsen er vesentlig større. Der måler arbeidere 14 til 26 mm, mens dronningen kan bli hele 35 mm lang.

Sosiale stikkeveps dominerer i tempererte områder.

Her i Norge finner vi sosiale stikkeveps over hele landet. Geithamsen lever i hovedsak på Østlandet.

Geithams er den beste forsvarslinjen vi har mot de invaderende asiatiske geithamsene som sprer seg i Europa nå, og som med tiden kan komme til Norge. Asiatisk geithams (Vespa velutina) og japansk kjempeveps (Vespa mandarina) kan gjøre stor skade på biene våre. Derfor er det bedre å sørge for at vår egen geithams har det bra og kan stå imot potensielle inntrengere fra øst når den tid kommer.

Vepsenes rolle i pollinering må heller ikke undervurderes. Vepser hjelper til med å pollinere 960 plantearter, hvorav 164 arter (stort sett orkideer) er helt avhengig av vepsene som pollinatorer. I en verden der mange villbiebestander er på vei ned, kan vepsene – som er mer robuste og takler menneskeskapte endringer i naturen mye bedre – bli viktige backup-pollinatorer.

I tillegg fanger individene i et vepsebol daglig et stort antall fluer, sommerfugllarver og andre insekter som kan være skadedyr for avlinger og blomster.

Som navnet tilsier, er sosiale stikkeveps sosiale dyr som lever sammen i kolonier. Vepsekoloniene består av en dronning og arbeiderne hennes, som er dronningens egne døtre. Arbeiderne har uutviklede kjønnsorganer, da det kun er dronningen som legger egg. Koloniene har også hannveps, som kalles droner.

I løpet av en sommer, kan dronningen produsere hele 12 000 arbeidere (en arbeider lever kun i 2-3 uker). I august kan kolonien telle over to tusen voksne individer, og bolet, som i april var på størrelse med en valnøtt, kan være større enn en fotball.

Vepsekolonien samarbeider om arbeidsoppgaver som larvepass, forsvar, matsamling og bygging av bolig.

I løpet av høsten dør kolonien ut, og et vepsebol benyttes aldri om igjen. Unge dronninger overvintrer, og starter hver vår med å finne et passende sted for et nytt vepsebol hvor hun kan fostre opp en ny koloni.

På sensommeren begynner arbeiderne i vepsekolonien å lage ekstra store larvekamre til dronninglarvene. På samme tid legger dronningen ubefruktede droneegg, og dermed stopper oppdrettet av nye arbeidere for sesongen.

Sammen med dronene flyr de nyklekte dronningene ut på en bryllupsreise hvor paringen skjer. Dronene dør raskt, mens de ungdronningene overvintrer til neste vår.

Dronninger og arbeidere klekkes fra befruktede egg, mens dronene kommer fra ubefruktede egg.

Vepselarvene fôres for det meste med fluer og andre insekter, men de kan også få kjøtt fra åtsler. Voksne stikkeveps spiser hovedsakelig sukkerholdig næring som honning, nektar og ekskrementer fra bladlus.

Selv om ingen av de 12 artene sosiale stikkeveps i Norge er truet, så er det andre vepsearter som sliter - både i Norge og i resten av verden.

Et eksempel er fikenveps (Agaonidae) som lever i tropiske strøk. Fikenveps og fiken lever i symbiose: Uten fikenveps kan ikke fiken bli bestøvet og uten fikenplanten kan ikke fikenveps formere seg. De er med andre ord helt avhengige av hverandre.

Veps er svært følsomme for klimaendringer og takler ikke de stadig økende gjennomsnittstemperaturene. Som et resultat avtar pollineringen av fiken, noe som igjen fører til en nedgang i bestanden av fikentrær. Fikentrær er også en viktig nøkkelart, fordi de gir mat og ly til mer enn 1500 arter av pattedyr, fugler og insekter.

Klimaendringene gjør også at andre vepsearter sprer seg til andre kanter av verden. Blant annet asiatisk geithams (Vespa velutina) og japansk kjempeveps (Vespa mandarina). Dersom disse etablerer seg i Norge, kan de utkonkurrere våre egne vepsearter og samtidig gjøre stor skade på honningbiene våre. Japansk kjempeveps kan blant annet kan utrydde en bikube på få timer.