Narhval

Monodon monoceros

Tilstand i norske farvann

Sterkt truet

Arter som har svært høy risiko for å dø ut

Populasjon i norske farvann

250

På verdensbasis er narhvalen klassifisert som livskraftig, med en populasjon på 123 000 ifølge IUCN

Fakta om narhvaler

Narhvaler inngår i gruppa tannhvaler (Odontoceti), som er en av to hovedgrupper hvaler (Cetacea). Som navnet tilsier er tannhvalene utstyrt med tenner i kjeven, i motsetning til bardehvalene som har barder.

Det finnes omkring 70 ulike tannhvaler. Sammen med hvithval inngår narhvalen i narhvalfamilien.

Hannene kalles okser, hunnene kuer og ungene kalver.

  • Vekt (tonn)

    1,5-1,9

  • Lengde (meter)

    4,9-5,4

Kjennetegn

Narhalen er kjent for den lange, spiralformede støttannen som rekker to til tre meter ut fra overkjeven. Støttannen er faktisk hvalens venstre hjørnetann i overkjeven og kan veie så mye som ti kilo.

Narhvalokser har som oftest én støttann, men det hender at noen får to eller ingen i det hele tatt. Blant kuene er det rundt femten prosent som utvikler støttann.

En narhvalku under vann
Blant narhvalkuene er det bare 15 prosent som utvikler støttann

Narhvalen har et relativt lite hode med en stump snute. Luffene er små og runde. Narhvalen har ikke ryggfinne.

Fargen endrer seg med alderen. Nyfødte narhvaler er blå-grå, unge narhvaler er blå-svarte og voksne narhvaler er gråflekkete. Gamle narhvaler er nesten helt hvite.

Leveområder og utbredelse

Narhvaler tilbringer livet i det arktiske vannet rundt Canada, Grønland, Norge og Russland.

De fleste av verdens narhvaler overvintrer i opptil fem måneder under havisen i Baffin Bay-Davis Strait-området som ligger mellom Canada og det vestlige Grønland. Sprekker i isen gir dem mulighet til å trekke pusten.

Havets enhjørning

Tidligere trodde man at narhvalens støttann egentlig var hornet til en enhjørning og derav hadde magiske egenskaper, som å nøytralisere gift eller kurere depresjon.

Hvorfor narhvalen har utviklet denne støttannen, har har lenge vært et mysterium for forskere. Det har vært teorier om at tannen brukes når oksene skal sloss om kuene, at den brukes til å lage luftehull i isen, eller at den brukes til ekkolokalisering.

I dag tyder forskning på at støttannen har noen bemerkelsesverdige sensoriske evner. Det er millioner av nerveender i tannen som kan bidra til å finne mat. Det er også nylig bevist at narhvalen benytter seg av støttannen for å svimeslå fisk med før de spiser dem.

Selv om vi i dag vet at tannen ikke brukes til å sloss med, kan den spille en rolle i hvordan hvaloksene viser dominans på.

Derfor er narhvalen viktig

Alle hvaler er på toppen av næringskjeden og spiller en viktig rolle i å opprettholde balansen i det marine miljøet.

Narhvaler er også kulturelt viktig for urfolk i Arktis.

Narhvalens liv

Forskningen på narhval er veldig liten sammenlignet med andre hvaler. Dette er fordi narhvalen lever på avsidesliggende steder som er vanskelige å komme til.

Narhvaler er flokkdyr, og lever i grupper på 15 til 20 individer. Om sommeren kan flere grupper komme sammen i større forsamlinger på 500 til 1000 individer.

Narhvaler kan holde pusten i mer enn 25 minutter.

En flokk narhvalokser er oppe og trekker pusten

Forplantning

Narhvalkuene blir kjønnsmodne når de er seks til åtte år gamle.

Narhvaler parer seg i april-mai og kalvene fødes etter 14 måneder - mellom juni og august året etter paring. Som med de fleste andre sjøpattedyr, er det bare én kalv som blir født etter endt svangerskap. De nyfødte har en gjennomsnittslengde på 1,6 meter.

De små kalvene har bare et tynt lag med spekk ved fødsel, men takket være morens fettrike melk tykner det fort. Hos en voksen narhval utgjør spekklaget omtrent en tredjedel av kroppsvekten.

Kalvene er avhengige av morens melk i rundt 20 måneder. Denne lange ammingsperioden gir kalvene tid til å lære ferdigheter som trengs for å overleve, og de holder seg innenfor to kroppslengder fra moren helt til ammetiden er over.

Kosthold

Narhvalens kosthold består hovedsakelig av kveite og polartorsk, men de spiser også annen fisk, blekksprut og reker.

Om vinteren finner narhvalen maten sin helt nede mot havbunnen - så dypt som 1,6 kilometer under havoverflaten! Om våren jakter de nær iskanten.

To narhvalokser er oppe og trekker pusten over havisen

Trusler

Klimaendringer

Tusenvis av år med evolusjon har gjort at arktiske arter er perfekt tilpasset livet på og rundt havisen. På grunn av klimaendringer har isdekket endret seg raskt, både i omfang og tykkelse, og krympet altfor raskt til at disse artene klarer å tilpasse seg endringene.

Hele livet til en narhval er knyttet til havisen, både som et sted for å finne mat og et sted til å søke tilflukt fra rovdyr. Narhvalen er det arktiske sjøpattedyret som er mest følsomt for effektene av klimaendringer, blant annet fordi uforutsigbare isforhold kan gjøre at de fanges under isen uten muligheter for å komme opp til overflaten for å trekke pusten.

Undervannsstøy

Frakt, industriell utvinning, marin konstruksjon og militære aktiviteter forårsaker støyforurensning under vann. Siden hvaler er avhengige av lyd for å kommunisere, kan undervannsstøy påvirke evnen til å finne mat, navigere, unngå rovdyr og ta vare på kalvene sine.

Andre trusler

Industriell utvikling, som olje- og gassutvikling, betyr økt skipsfart som igjen øker sjansene for at skipene kolliderer med hvaler. Det gir også mer forurensning og en større mulighet for olje- eller drivstoffsøl.

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.

Bilde: © Paul Nicklen / National Geographic Stock / WWF-Canada