Skog lunge

Naturgoder: Hva gjør naturen for oss?

Naturen sørger for at vi har luft å puste, vann å drikke og mat på bordet – i tillegg til at den gir oss et sted å gå på tur. Vi kunne faktisk ikke overlevd uten tjenestene naturen gir oss, som kalles økosystemtjenester på fagspråket.

Naturgodene kalles også økosystemtjenester, og disse legger grunnlaget for vår eksistens. Så hvorfor verdsettes ikke disse tjenestene høyt nok til å rettferdiggjøre bedre vern av naturen og naturgodene?

Noen mener at verdiene av disse tjenestene bør tydeliggjøres i kroner og øre, mens andre argumenterer med at dette vil kunne skape rom for at de med råd til det kan betale for å ødelegge naturen.

Her vil vi ikke sette en prislapp på naturgodene, men vi vil løfte frem disse tjenestene vi alle er så avhengige av. Under ser vi nærmere på de ulike kategoriene økosystemtjenestene kan deles inn i.

Støttende tjenester

Disse tjenestene er helt grunnleggende for at hele systemet fungerer. De støttende tjenestene sørger for:

  • produksjon av oksygen (planteplankton og alger i havet og skog på land)
  • tilgang på rent vann (som for eksempel regnskogene, som produserer vann som fordamper og ender opp i skyene og blir en del av den globale vannsyklusen)
  • matjord, med hele sin næringssyklus og jorddannelse
  • ombruk og sedimentering av næringsrik forurensning (nitrogen, fosfor, humus)

Uten disse tjenestene kunne ikke vi eksistert på planeten vår. Og det er ofte de små, «usynlige» organismene som spiller den kritiske rollen. For eksempel det er planteplankton i havet som produserer opp til 70 prosent av verdens oksygen. Det er altså ikke trærne som står for det meste av oksygenproduksjonen. Men det er estimert at oksygenproduksjonen i havet har gått kraftig tilbake i det siste, på grunn av global oppvarming og temperaturøkning i havet.

En elv i Amazonas sees mellom grønne trær og under skyer

En flyvende elv over regnskogen

Hvert tre i regnskogen i Amazonas kan produsere så mye som 1000 liter vann som fordampes i atmosfæren hver eneste dag! Det sies at elven av vanndamp som stiger fra regnskogen, er større en Amazonas-elven. Regnskogen skaper sine egne regnskyer som er fulle av sporer, pollen og sopp. Det er rundt disse mikroskopiske partiklene at vanndampen kondenserer seg, danner skyer og faller ned igjen som regn.

Uten det naturlige systemet i Amazonas, ville det krevd enormt med energi å fordampe 20 milliarder tonn med vann – så mye som 50 000 ganger energien fra Brasils største vannkraftanlegg. Regnskogen klarer dette helt gratis. Uten Amazonas, ville mest sannsynlig det meste av Sør-Amerika vært tilnærmet ørken. Om regnskogen her fragmenteres og ødelegges for mye, så bryter hele økosystemet med alle sine funksjoner, inkludert denne «flyvende elven», sammen.

Forsyningstjenester

  • Mat. Alt vi spiser, slik som avlinger, husdyr, sjømat, vilt og krydder.
  • Råvarer. F.eks. tømmer, ved, dyrefôr, gjødsel osv.
  • Genetiske ressurser, slik som forbedringsmuligheter for avlinger.
  • Rent vann.
  • Biogene mineraler.
  • Medisinske ressurser, inkludert potensielt nye medisiner fra plante- og dyreverden.
  • Energi, slik som vannkraft eller biodrivstoff.
  • Dekorative ressurser, til klær, husplanter, smykker osv.

Det er ganske åpenbart at all maten vi spiser kommer fra naturen, enten det er fra husdyr og avlinger eller fra viltvoksende planter og ville dyr. Alt du kjøper i butikken er der takket være naturen, på samme måte som det du faktisk høster fra naturen selv av blåbær, kantareller og viltkjøtt.

Det rene vannet i springen din er der takket du har i springen også kommer fra naturen takket være alle de naturlige prosesser som foregår der. Strøm du bruker når du leser denne artikkelen på nett eller når du slapper av med Netflix på kvelden også kommer fra naturen. Ved du har i peisen, husplantene dine, mat til katten din, ja, til og med selve katten er fra naturen og en del av naturen.

Skogene gir oss blant annet renere luft og mindre CO2.

Skogen er mer enn bare trær

Spør du noen fra skogindustrien hva skogen er verdt, vil de med en gang si hvor mye tømmer koster. Men det er jo så mye mer skogen gir oss! En britisk studie slår fast at de ikke-materielle verdiene av skog er rundt 12 ganger høyere enn verdien av tømmer.

Den samme studien viser at skogene i Storbritannia fjernet 18,1 millioner tonn CO2 i 2017 (4 prosent av de samlede utslippene av klimagasser i Storbritannia i 2017) tilsvarende en verdi på 1,2 milliarder. I tillegg kjøler og renser skogene luften.

Når man tar med i beregningen at kun 13 prosent av Storbritannias landareal er dekket av skog, kan man tenke seg at nytten skogen gjør i land med mye mer skog (slik som Norge) er tilsvarende mye høyere.

Medisin fra naturen

Kanskje kjenner du den klassiske historien om sveitsiske mikrobiologen, som besøkte Norge i 1969. Han tok med seg noen jordprøver fra Hardangervidda, der det ble funnet en liten sopp med noen helt spesielle kjemiske egenskaper. Han fikk skilt ut et stoff fra soppen, som er blitt svært viktig til medisinsk bruk. Stoffet fikk navnet cyclosporin og kan redusere risikoen for at kroppen støter fra seg nye organer ved en organtransplantasjon.

En annen norsk sopp med medisinsk potensiale, er hårkjuke. Denne truede og rødlistede soppen vokser på døde stammer av osp fra Aust-Agder til Buskerud. Hårkjuka produserer stoffer som blant annet kan ta livet av visse kreftceller, særlig hormonavhengige krefttyper som brystkreft og testikkelkreft. Kanskje finnes det enda flere sopper med spennende egenskaper ute i norsk natur?

Det finnes mange eksempler på veletablerte medisiner som stammer fra naturen. Kinin, som brukes mot malaria, kommer fra kinatre (Cinchonae pubescens) som vokser i Sør-Amerika. Novocaine, som brukes blant annet av tannleger som lokalbedøvelse, stammer fra kokaplanten. Turbocuarin stammer fra curare-planten (Strychnos toxifera) og brukes som muskelavslappende middel mot sykdommer som Parkinsons og MS.

Også den vanlige medisinen aspirin stammer fra bark av planter i vierslekten (Salix sp.) som er veldig vanlig i Norge og har vært brukt av brukt av våre forfedre i tusenvis av år. For ikke å nevne penicillin, som kommer fra muggsopp. Penicillinet revolusjonerte moderne medisin og har hjulpet mot utallige bakterielle infeksjoner som tidligere ikke kunne kureres. Nå som bakterier utvikler resistens mot antibiotika, trenger vi naturen som aldri før for å finne noen nye løsninger.

Og visste du at hurtigtesten for koronavirus ble utviklet takket være en bakterie fra en varmekilde i Yellowstone? Enzymet som er brukt til PCR kommer fra en bakterie som heter Thermus aquaticus som stortrives i kokende varmt vann.

Isfugl i vakre farger på vei opp av vannet med fisk i nebbet
Den vakre isfuglen inspirerte designerne av det japanske hurtigtoget Shinkansen.

Naturen som designer (biomimicry)

Naturen har de mest vidunderlige løsninger som vi mennesker bruker i teknologien vår. Her er noen eksempler:

  • Øyenstikkere ga inspirasjon til å utvikle helikoptre og vindmøller.
  • Hakkespetter hjalp oss med å utvikle sjokkabsorberende teknologier.
  • Flaggermus og hvaler ga oss ideer om ekkolokaliseringsteknologi.
  • Spindelvev fra edderkopper er sterkere enn stål og tøffere enn kevlar, samtidig som den kan strekkes flere ganger sin lengde før den går i stykker. Forskere har lenge prøvd å lage et lignende materiale, og nå ser det ut til at noen har klart å lage et kunstig materiale som etterligner spindelvevets egenskaper.
  • Design inspirert av isfugl reduserte støyen fra det japanske hurtigtoget Shinkansen.
  • Gekkoens tær har inspirert lim som er sterkt nok til at et menneske kan bruke det til å klatre opp en glassvegg.
  • Planter som storborre har vært inspirasjon til utvikling av borrelås.
  • Sommerfuglvinger inspirerte en ny type solceller.
En bie på en prestekrage
Det sies at hvis biene går under, går menneskeheten under i løpet av noen få år. Det er nok litt overdrevet, men det er ingen tvil om at det ville skapt store problemer. Pollinering er blant de regulerende tjenestene.

Regulerende tjenester

  • Karbonlagring og regulering av klima, både globalt og lokalt
  • Pollinering, som sørger for at vi har kaffe og jordbær – og mange andre matvarer – på bordet.
  • Predasjon, som regulerer bestander av byttedyr.
  • Nedbryting av avfall, som blant andre gribber og tordivler sørger for.
  • Rensing av vann og luft.
  • Begrensning av skadedyr og sykdomskontroll.
  • Flomsikring

Pollinering

Gleder du deg til norske jordbær hver sommer? Da kan du sende biene og humlene en varm tanke. Uten dem ville vi hatt et mye fattigere matfat. Det meste av frukt og bær trenger pollinering for å bli store og saftige. Heller ikke kaffe eller sjokolade kan produseres uten pollinering. Det gjøres av bittesmå knott, som faktisk er i slekt med de norske blodsugende plageåndene.

Humler og bier driver ikke med pollinering for å hjelpe oss eller plantene, men de samler pollen som fôr til larvene sine og nektaren er mat for de voksne individene. Som med alt annet i naturen henger tingene sammen i et fint samspill, og mennesker og andre dyr får nytte av resultatet av pollineringen. Hadde det ikke vært for pollinatorer, kunne ikke brunbjørn overleve vinteren. Hvorfor? Fordi bjørnen spiser seg fet på blåbær om høsten. Uten pollinering ville det ikke vært mange nok blåbær til at bjørnen kan finne nok mat.

Det sies at hvis biene går under, går menneskeheten under i løpet av noen få år. Det er nok litt overdrevet, men det er ingen tvil om at det ville skapt store problemer. I deler av Kina må blomstene bestøves manuelt i mangel på pollinatorer allerede nå. Når mandeltrærne blomstrer i California flyttes tusenvis av bikuber fra andre steder i USA på pollineringsoppdrag. Det gir biene et svært ensidig kosthold, samtidig som at de utsettes for store mengder kjemikalier. Birøktere sammenligner pollineringsoppdrag på mandelplantasjer som om å sende bier i krig, fordi de har så høy dødelighet

Selv her i Norge sliter kløverproduserende bønder i Østfold med å få nok frøproduksjon på grunn av for få humler til pollinering. Bier har ikke lang nok snabel for å pollinere kløver og humlebestandene har gått ned i det siste.

Det er estimert at det totale økonomiske verdien av pollinering er 153 milliarder euro per år. Og biene og andre pollinerende insekter gjør det for oss helt gratis.

Flaggermus speiler seg i i svart innsjø

Flaggermus - en reddende engel?

Vi mennesker er ikke like begeistret for alle insekter. Noen av dem kan ødelegge avlingene våre, andre kan være irriterende blodsugere. Den utskjelte flaggermusen, som er blitt litt av en syndebukk under koronapandemien, er egentlig veldig nyttige skapninger. Hver natt kan en enkelt flaggermus sette til livs mellom 6000 og 8000 insekter, inkludert sykdomsbærende mygg. En studie fra USA har påvist at flaggermus redder maisavlinger for en milliard US dollars ved å spise skadedyr som ellers ville ødelagt maisåkrene.

Flomsikring

I fremtidens Norge vil nedbørmengden øke med rundt 18 prosent og periodene med styrtregn vil komme både hyppigere og kraftigere. Dette vil øke faren for flom. For å beskytte oss mot flom, er kan naturbaserte løsninger være til hjelp.

Naturlige vassdrag med bevart eller restaurert vegetasjon langs vannveiene kan redusere vannets hastighet gjennom landskapet samtidig som det reduserer erosjon. Også naturens egne ingeniører, beverne, kan være behjelpelige med å redusere flom.

Her er noen globale eksempler på hvordan naturen selv beskytter mot flomskader:

  • Kystmyr kan redusere bølgeenergi med 50 prosent.
  • Mangroveskog kan redusere bølgeenergi og -høyde med opptil 66 prosent.
  • Kystnære våtmarker gir stormbeskyttelse til en verdi av 23,2 milliarder dollar hvert år i USA
  • Korallrev gir 1,8 milliarder dollar i flomsikringsfordeler hvert år.

Naturens miljøarbeidere

Har du noen gang lurt på hva som skjer med døde dyr og døde planter i naturen? Her er det ingen søppelbil som kommer og henter avfall. I stedet er det myriader av både synlige og usynlige miljøarbeidere som tar seg av slike jobber.

La oss se for oss en død elg eller elefant liggende på bakken. Dyr dør jo hele tiden – de blir gamle eller syke, har ulykker eller de blir tatt av rovdyr. Uten prosesser som bearbeider alt det døde kjøttet, ville jorda fort blitt fylt opp av råtnende lik. Men det skjer heldigvis ikke, fordi det er andre organismer som sørger for at alt blir brukt opp og returnert til den evige syklusen i naturen.

Blir dyret drept av et rovdyr, som ulv, løve eller isbjørn, så spiser først rovdyret en god del av kjøttet. Etterpå er det åtseletere sin tur – jerv, kråke, gribb, hyene og ulike insekter – før tilslutt mikroorganismer tar for seg av de siste restene. Er det et dødt tre, så tar saprofyttiske sopper og bakterier for seg av det til alt er fortært.

En av disse åtseleterne som gjør en uvurderlig jobb som naturens renovatører er gribbene. De ser kanskje ikke så tiltalende ut for de fleste mennesker, men gribbene er raskt på plass og rydder bort både kjøtt og knokler når et dyr har dødd. Dette reduserer risikoen for spredning av sykdommer forbundet med forråtnelsesprosessen.

Tre gribber sitter på en gren

Færre gribber i India ga flere dødsfall av rabies

Mange gribber dør av å spise forgiftede kadavre. Den største trusselen mot gribber er diclofenac som brukes for å behandle husdyr for infeksjoner. Kadavre av husdyr som hadde vært behandlet med diclofenac bidro til at antallet gribber i Asia gikk ned med 99 prosent.

En studie fra India viste at den voldsomme nedgangen i antall gribber, ble fulgt av en kraftig oppgang i antall løshunder. Hundene dro nytte av den økte mengden tilgjengelige kadavre. Med langt flere løshunder økte også risikoen for å bli smittet med rabies.

Mellom 1992 og 2006 døde rundt 50 000 mennesker i India på grunn av den økte forekomsten av rabies som fulgte med oppgangen i løshunder.

Kulturelle tjenester

  • Kulturell betydning, for eksempel bruk av natur som motiv i bøker, filmer, malerier, eventyr og nasjonale symboler.
  • Åndelig og historisk betydning.
  • Rekreasjon og friluftsliv, inkludert økoturisme og ulike friluftsaktiviteter.
  • Vitenskap og utdanning, inkludert bruk av natur som utfluktssted for skoleelever og som et sted for vitenskapelige oppdagelser.
  • Terapeutisk betydning, inkludert økoterapi og terapi med hjelp av dyr.

Naturen gir oss friluftsliv og en styrket folkehelse

Studier har vist at om du har utsikt til trær fra kontoret så kan dette bidra til at du trives bedre på jobb enn om du har utsikt mot en murvegg. Tilsvarende kan utsikt mot eller tilgang til grøntarealer på sykehus bidra til at pasienter raskere blir friske. Og terapi med dyr har vist god effekt på folk med ulike sykdommer og funksjonshemminger.

I Japan fant de opp et nytt konsept på 1980-tallet, som heter shinrin-yoku eller skogsbading på norsk. Dette begrepet har begynt å bli populært verden rundt. I et hektisk, moderne hverdagsliv savner mange avkobling og en tur i skogen kan gi en form for meditasjon uten kostnader.

Hundremeterskogen som finnes ved der du bor er også viktig for barna som det første stedet de kan begynne å utforske naturen på egenhånd. Her kan de se den første hvitveisen og marihønen om våren, mate fuglene om vinteren, høre på fuglesang om sommeren og samle fargerike blader om høsten.

Disse små hverdagsopplevelsene skaper grunnlag for begeistring for naturen og friluftsliv senere i livet, samt gode og sunne vaner med å bruke kroppen ute i naturen og ikke minst vilje og engasjement for å verne naturen mot ødeleggelser.

Kultur og tradisjon

I Norge står friluftstradisjoner sterkt. For mange er påskeferien utenkelig uten en skitur på fjellet, høsten betyr rype- og elgjakt for mange, sommeren bringer blåbærturer i skogen og multeturer på fjellet, høsten kommer med plukking av sopp og mange har de beste barndomsminnene fra leirskolen med klassen. Dette gir naturen en kulturell betydning, som går fra generasjon til generasjon og former tradisjoner.

Naturen er også veldig viktig som motiv i kunst og litteratur. Nasjonalgalleriet ville hatt mye færre malerier om det ikke var for den spektakulære norske naturen og eventyrlesning ville vært mye kjedeligere hvis historien ikke foregikk i de dype skoger eller høyt til fjells.

Kanskje vi heller bør spørre oss hva det er naturen IKKE for oss mennesker? Det er på tide at vi begynner å verdsette alle de gratis tjenestene naturen gjør for oss dag og natt. Vår betaling kan være at vi begynner å bry oss om og verner naturen.

Kontakt WWF:

Fant du det du lette etter?