En flaggspett sitter på en trestamme, med et solsikkefrø i nebbet

Hakkespetter

Picinae (egentlige spetter)

Tilstand i Norge

Livskraftig

En art tilhører kategorien livskraftig når den ikke oppfyller noen av kriteriene for kategoriene CR, EN, VU eller NT, og ikke er satt til kategoriene DD, NA eller NE.

Fakta om hakkespetter

Uansett hvor du er i verden, er det lett å kjenne igjen en hakkespett. Den har en rekke felles kjennetegn:

  • Korte, kraftige føtter som gjør dem i stand til i holde seg fast og klatre opp langs trestammen.
  • Stive halefjær, som støtter fuglen under klatring
  • Lang og tynn tunge som er klebrig og taggete ytterst, og gjør dem i stand til å fiske tak i larver og voksne insekter inne i tynne sprekker i treet
  • Spisse og kraftige nebb til å hakke med. Nebbene slites ned og vokser ut igjen livet gjennom

Hakkespetter i Norge - leveområder og utbredelse

En grønn og grå hakkespett klatrer på en død trestamme
Gråspetten har tross navnet mye grønt i fjærdrakten. Den liker seg best i løvskog og blandingsskog, og gjerne i og nær kulturlandskap.

"Egentlige hakkespetter" (ca. 222 arter på verdensbasis) utgjør de aller fleste artene i spettefamilien (ca. 254 arter på verdensbasis).

Det finnes sju arter med egentlige hakkespetter i Norge.

De forskjellige artene har ulike krav til leveområdene sine, og dette begrenser hvor de finnes her til lands.

De fleste av dem er avhengige av tilgang på ospetrær for kunne hakke ut reirhull i, mens noen av dem trenger store og døde stammer av bjørk, gran eller furu.

Flaggspett

Dette er den vanligste hakkespetten vi har i Norge. Den finner vi i løvskog, barskog og blandingsskog over det meste av Sør-Norge. Den er litt mindre vanlig lenger nord.

Svartspett

Vår største spett, nesten så stor som ei kråke. Reirhullet er tilsvarende stort, og kan bli bolig for både ender og ugler. Den er vanligst i barskog på Østlandet, i Trøndelag og på Sørlandet.

Dvergspett

Vår minste spett, omtrent like stor som en gråspurv. Den finnes over hele landet, og liker seg best i eldre løvskog med mye døde trær.

Grønnspett

Den er vanligst i løvskog og blandingsskog i og nær kulturlandskap. Grønnspetten er vanligst i Sør-Norge, men finnes opp til Nordland.

Gråspett

Vanligst i løvskog og furuskog nord til Trøndelag. Den liker seg i best i gammelskog og helst med mye osp, og finnes både i lavlandet og i fjellskog.

Tretåspett

I Sør-Norge lever den hovedsakelig i granskog med en del stående, døde trær, mens lenger nord er den gjerne i furuskog eller blandingsskog. Som navnet tilsier har den kun tre tær på hver fot (de andre har fire tær).

Hvitryggspett

Denne arten lever hovedsakelig i kyst- og kystnær skog fra Agder til Trøndelag. Den trenger mye døde og døende løvtrær i leveområdet for å finne nok mat.

Svartspetten har laget et stort hull i grantreet for å få tak i stokkmaur

Får den ikke vondt i hodet?

Hakkespetter hakker jo ganske mye, og da skulle man jo tro at de ble litt øre i hodet etter en lang dag på jobb.

Når nebbet treffer trestammen utsettes de for en kraft på opp mot 1.000 G! Om du selv hadde blitt utsatt for bare en tidel av dette ville du i beste fall endt opp med en kraftig hjernerystelse.

Men det skjer ikke med hakkespettene. Den beskytter hjernen sin godt:

  • Hodeskallen har mykt beinvev som beskytter hjernen.
  • Ulik lengde på over- og undernebbet bidrar til å dempe støtet.
  • Spettene vrir litt på hodet når de hakker, noe som gjør at deler av kraften fordeles over til treet fremfor hodet.

Hakkespettens liv

Hakkespettene er ikke trekkfugler, og kan påtreffes her til lands året rundt. De kan imidlertid vandre i takt med mattilgangen, og enkelte år forekommer det massevandringer - for eksempel av flaggspett.

Spesielt på våren og forsommeren, når det er hekketid, kan man høre tromming og kauking fra spetter. Lengde og intensitet på trommingen varierer mellom artene - eksempelvis har svartspetten en lang og kraftig trommevirvel, mens flaggspetten har kort og rask.

Hannen gjør mesteparten av jobben med både å hakke ut reirhull, ruging og barnepass, men begge kjønn er aktive med å skaffe mat til ungene.

En stor svart hakkespett sitter på bakken
Svartspetten er Europas største hakkespett, og nesten så stor som ei kråke.

Kosthold

De fleste hakkespettene er insektetere. De ulike artene har litt ulike preferanser i matfatet.

Svartspetten er veldig glad i stokkmaur, mens grønnspetten helst spiser rød skogsmaur og kan grave seg inn i maurtuene.

Flaggspetten spiser litt av hvert - om sommeren går det i insekter og insektlarver, mens vinterstid går den over på konglefrø. Den kan også ta egg og fugleunger.

Tretåspetten spiser mest barkbiller - både voksne biller, larver og pupper, men den kan også hakke ringer med små hull i grantrær for å få tak i fersk kvae.

Vinterstid kan noen av spettene dukke opp på foringsplassen. Flaggspetten og gråspetten kan spise av både spekk, talg og meiseboller som legges ut.

Spor og sportegn etter hakkespett

Ingen av hakkespettene våre er spesielt sky fugler, men siden flere av artene ikke er så tallrike er det ikke alltid så lett å få sett dem.

Samtidig er det slik at flere av artene etterlater seg tydelige spor i landskapet - hvis man bare vet hva man skal se etter.

Flaggspetten er veldig glad i frø fra gran- og furukongler, og for å effektivt få ut frøene velger den seg gjerne et tre eller en stolpe med en passende sprekk for å kile fast konglene. Over tid vil det samles opp mange kongler under ei slik spettesmie.

Tretåspetten, som holder i gamle granskoger, liker kvae, og lager karakteristiske ringer med små hull rundt stammen på grantrær der den holder til.

Svartspetten hakker dype og høye hull i grantrær på sin jakt etter stokkmaur.

Stammen av en gran med en rekke ringer av hull - spor etter tretåspett
Tretåspetten hakker hull i ringer på grantrær for å få tak i kvae

Hakkespettene er nøkkelarter i skogen

De fleste hakkespetter lager et nytt reirhull hvert år. Der det finnes spetter vil det derfor bli flere reirhull til overs.

Dette er svært viktig for en rekke andre fugler i skogen som trenger spettehull for selv å kunne legge egg og fostre opp unger.

Siden det er stor forskjell i størrelse på hakkespettene er det også stor forskjell på størrelsen på reirhullene og hulrommene de lager, og dermed hvilke andre fugler som kan bruke disse reirene etterpå.

Av de fuglene som bruker gamle hakkespetthull er blant annet de fleste meisene, spettmeis, rødstjert, stær, kaie, kvinand, perleugle, spurveugle og skogdue.

Hakkespett med mat i nebbet ved reirhullet
Hakkespetter, som denne flaggspetten, hakker som oftest ut et nytt reirhull hvert år. Dette kommer mange andre fugler til nytte, som senere kan overta de gamle reirhullene.

Trusler

Hakkespettene trenger områder med egnede trær å hakke ut reirhull i, og for å finne mat.

Noen av spettene har strengere krav til sine leveområder, slik som tretåspett og hvitryggspett. Disse finnes det også mindre av her til lands enn for eksempel flaggspett, som klarer seg svært mange steder.

Dagens intensive skogbruk gjør at tilgangen på passende reirtrær og mengden død ved med mat i blir mindre. Det slår også negativt ut for mange hakkespetter.

Hvitryggspetten har forsvunnet fra sine tidligere leveområder på Østlandet. Planting av andre treslag enn de som tradisjonelt har vært der er også negativt for hakkespetten, siden den ikke lenger finner mat eller passende trær til å hakke ut reirhull i.