En sjiraff på en gresslette med et fjell i bakgrunnen.

Sjiraff

Giraffa camelopardalis

Tilstand i verden

Sårbar

Arter som har høy risiko for å dø ut.

Populasjon i verden

<100 000

IUCN estimerer at det totalt var 97 562 sjiraffer i 2015, og 68 293 voksne individer. Bestandsutviklingen varierer mellom de ulike underartene.

Fakta om sjiraff

Sjiraff er en er en art av partået klovdyr i sjiraffamilien. Den er regnet som sårbar (truet) på verdensbasis, med varierende grad av alvorlighet blant underartene.

Det finnes ni underarter:

Sjiraffen kjennetegnes særlig av sin langstrakte hals og lange bein, og er verdens høyeste nålevende dyr.

Fargen på huden og pelsen til sjiraffen er fra gulhvit til grå. Tykkelsen på pelsen bidrar til at den kan bevege seg gjennom trær og tornekratt uten å få skader. Sjiraffen har store og skjoldformede flekker som spenner fra oransje til brune og nesten svarte. Hannene blir mørkere i fargene med alderen. Mønsteret på flekkene er unikt for hvert individ.

Sjiraffen har en uparet benknute på panna, og mellom pannebeinet og issebeinet har begge kjønn utviklet små, bakoverrettede horn som er overtrukket med hårkledd hud. Dette er selvstendige knokkeldannelser, og utvikles et par dager etter fødsel. Hannen har i tillegg flere beindannede forhøyninger på hodet.

Kroppen faller bratt fra hodet ned mot skuldrene. Halsen er karakteristisk og uforholdsmessig lang. Sjiraffen har faktisk kun sju virvler i halsen (slik som andre pattedyr), men de er lange og gjør halsen stiv. Tykke arterier med ekstra klaffer motvirker tyngde når hodet er hevet, mens blodårer kontrollerer blodtilførselen når sjiraffen senker hodet mot bakken for å spise.

Halen kan bli én meter lang og har en svart tupp og svart mane, som den blant annet benytter til å beskytte seg mot insekter.

Beina er lange, med sterke klover og ledd som støtter den betydelige kroppsvekta. Den sterke beinstrukturen gjør også at sjiraffen kan galloppere fort, som er ett av to bevegelsesmønstre i tillegg til å gå. Beina har også tilstrekkelig fleksibilitet til at sjiraffen kan legge seg ned for å hvile, eller når den skal bøye seg ned for å drikke fra vannkilder.

Sjiraffen har skarpt syn og hørsel, men svakere luktesans. Neseborene er for øvrig utviklet slik at de kan blokkere sandstorm og maur. Tunga, som sjiraffen bruker for å spise, kan bli opptil 45 centimeter lang.

De ni underartene avviker noe fra hverandre i fargemønster og størrelse.

Leveområder og utbredelse

Sjiraffen lever hovedsakelig på tresavanner og områder med glissen skog, hvor den liker særlig godt områder med høy tetthet av akasietrær. Den sørlige savannesjiraffen lever også i ørkenområder.

I naturen finnes sjiraffen i dag kun i Afrika, fra Tsjad i nord til Sør-Afrika i sør, og fra Niger i vest til Somalia i øst. De første, fossile sjiraffene levde også i Amerika og Eurasia.

En giraff titter opp bak et tre.
Denne sjiraffen nyter en rolig dag i Masai Mara i Kenya.

Sjiraffens liv

Sjiraffen kan leve opptil 25 år.

Voksne individer har høyere overlevelsesrate enn andre drøvtyggere. Dette skyldes blant annet årvåkenhet, sanser, hurtighet og kapasitet til kraftige spark, som gjør at de ikke blir truet i særlig grad av andre rovdyr enn løver.

Unge sjiraffer har mye høyere dødelighet og blir jaktet på av blant annet leoparder, flekkhyener og afrikanske villhunder. Kalvene får noe beskyttelse og har lavere dødelighet i områder med stor tetthet av gnu og sebra, som også er populære byttedyr blant rovdyrene. Mellom en fjerdel og halvparten av kalvene overlever til å bli voksne individer.

Sjiraffer er sosiale dyr som omgir seg i flokker, som regel om lag ti individer, men det har blitt observert flokker på over 40 sjiraffer. Flokksammensetningen er flyktig og varige sosiale bånd er forholdsvis sjeldent. Flokkene er stort sett inndelt i individer av samme kjønn.

Sjiraffene er svært fredelige skapninger.

Forplantning

Sjiraffene blir kjønnsmodne først etter de er fire år gamle, og hannene kan ikke pare seg før de er sju år gamle.

Hanndyrene foretrekker å pare seg med hunndyr som er litt yngre. De oppdager når hunnene er fruktbare gjennom å slikke og smake på urin på bakken. Når de finner en passende make, kurtiserer de henne ved å gjøre framstøt som å slikke henne på halen og kose på henne med hodet.

Etter paring har hunnen et svangerskap på mellom 400 og 460 dager, før hun som regel føder én kalv, selv om tvillinger også forekommer. Kalven vokser raskt og kan løpe rundt allerede noen timer etter fødselen. De første ukene er kalvene sårbare for rovdyr og bruker mesteparten av tiden på å gjemme seg. Moren er svært beskyttende og vil ved angrep fra et rovdyr forsøke å sparke det med sine sterke bein. Kalvene og mødrene holder seg gjerne i samme flokk, og derfor overlater moren fra tid til annen oppsynet av kalven til andre mødre når hun må bevege seg for å spise og drikke.

Hannsjiraffene spiller nesten ingen rolle i oppdragelsen av kalvene, selv om noen utvikler vennskapelige bånd til kalvene sine.

Det varierer sterkt hvor lenge kalvene forblir sammen med mor; alt fra en måned til helt fram til neste fødsel.

Kosthold

Sjiraffene søker mat om dagen og hviler om natten.

De lever hovedsakelig av blader fra trær i erteblomstfamilien, særlig akasier, i tillegg til fra trær i slektene Commiphora og Terminalia. Disse plantene er rike på proteiner og kalsium. Sjiraffene spiser også frukt, gress og fra busker, og kan også skrape bark fra trær for å få mat. Det er også faktisk observert sjiraffer som slikker på tørt kjøtt fra knoklene til døde dyr.

Sjiraffens daglige næringsinntak ligger på rundt 34 kilo. Dette er noe mindre enn hos andre drøvtyggere, og kommer av at kostholdet inneholder høy tetthet av næringsstoffer, samt et effektivt fordøyelsessystem.

Sjiraffens kosthold har også en viktig funksjon for trærnes rolle i økosystemet, siden de bidrar med å utsette veksten til unge trær og holder vekstrene på trær nede fra å bli for høye.

En sjiraff strekker tunga opp mot noen blader for å spise.
Nam!
En sjiraff ved siden av et tre på en slette.

Verdens høyeste!

Ingen kommer i nærheten av sjiraffen når det gjelder høyde og overblikk. Verdens høyeste sjiraff er målt til nærmere seks meter!

Trusler

Ulovlig jakt og krypskyting

I landene som tillater jakt på dyreliv er det også tillatt med jakt på sjiraffer, og dette har ført til svært lave bestander i noen områder. I Guinea, Eritrea og Senegal er sjiraffene helt utryddet. Både kjøttet, skinnet og halene fra sjiraffer er populære som trofeer og bruksgjenstander, som utnyttes til alt fra lykkeamuletter og -armbånd til hyssing.

Ødeleggelse av leveområder

De naturlige leveområdene til sjiraffene trues av utbygginger og menneskelig aktivitet, som gjør at de får mindre områder å leve på.

Klimaendringer

De fleste sjiraffer lever i områder hvor det er rik tilgang på trær og buskvekster. Når disse tørker ut, forsvinner matfatet til sjiraffene, og leveområdene fragmenteres.

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.