Livskraftig
En art tilhører kategorien livskraftig når den ikke oppfyller noen av kriteriene for kategoriene CR, EN, VU eller NT, og ikke er satt til kategoriene DD, NA eller NE.
Buttsnutefrosk er den vanligste froskearten I Norge. Den kan bli opptil 10 cm lang og er litt større enn spissnutet frosk.
Froskene overvintrer på bunnen av en dam eller bekk der de får oksygen gjennom huden.
Buttsnutefrosk finnes over hele landet, opp til 1000 m over havet.
Fargene varierer en del med temperaturen, men undersiden er lys (gjerne rødlig hos hannen) og oversiden brun, rødbrun eller gråbrun med mørke tegninger, særlig på bakbeina.
I paringstiden om våren får hannen en blålig farge (men ikke like blå som spissnutet frosk), mens hunnene gjerne blir ensfarget mørk brun.
Vanlig frosk og spissnutet frosk er såpass like at de fleste vil ha vanskeligheter med å se forskjell på dem. Det sikreste skilletegnet er hannenes sang om våren.
På våren gyter froskene i dammer med relativt grunn, soleksponert “strand” eller i tjern, myrer og gårdsdammer. De kan også legge egg i grøfter og sølepytter i skogen, men da risikerer de å tørke ut hvis en tørkeperioden kommer i løpet av våren.
Buttsnutefrosk tåler ikke like surt vann som spissnutet frosk. Gyteperioden er i mars-april, avhengig av hvor i landet den lever, etter isen har gått. Hannen lokker hunner med en vedvarende knurrende “rrrrrrrr”.
Hunnen legger 400-2000 egg i faste store geléklumper. Eggene klekkes først til larver, som kalles rumpetroll. Disse blir til småfrosker i juli-august og da kravler de på land. Froskene blir kjønnsmodne etter to-tre år.
Froskene spiser mange ulike insekter og andre virveldyr, som mark og snegler og ikke minst spiser de mye mygg. Så er du ikke glad i mygg, må du i hvert fall sende varme tanker til - og legge til rette for - froskene i ditt nærområde.
Buttsnutefrosken er fredet i Norge, på like linje med alle andre amfibier og reptiler, men den er ikke truet.