Gråspurv

Gråspurven blir 14-16 cm lang og veier 25-35 gram. Den kan lett forveksles med sin litt mindre slektning pilfink, som den kan opptre sammen med i blandede flokker. Begge artene har svartstreket, brun rygg, hvitt vingebånd, svart «smekke» på undersiden av nebbet, og lyst gråbrun underside. Men i motsetning til pilfink, har gråspurvhannen grå isse, grå kinn og ingen svarte kinnflekker. Gråspurvhunnen er mer brungrå oppå hodet og på sidene av hodet enn hannen, og er slik sett mindre lik pilfinken.

Gråspurven finnes i alle verdensdeler unntatt Antarktis. Den har blitt innført av mennesker til både Sør- og Nord-Amerika, der den har kolonisert store områder. Gråspurven er den fuglen med størst utbredelse på verdensbasis.

Den er sterkt knyttet til bebygde strøk, og lever alltid tett på mennesker, men er vanligst i lavlandet. Gråspurven er en standfugl, som betyr at den holder til i Norge året rundt. Den norske bestanden er på mellom 60.000 og 120.000 par.

Gråspurven spiser korn, frø, insekter, matrester, knopper, blomster og bær. Den er en flittig gjest på fuglebrettet om vinteren.

Gråspurvhannen kurtiserer hunnen ved å slepe med vingene og løfte stjerten. Reiret – som består av tørre strå foret med fjær, plasseres i hulrom i bygninger, fuglekasser og hule trær. Gråspurven starter hekkesesongen tidlig, og kan rekke 2-3 kull per sesong her til lands. Eggene, vanligvis 4-5 i et kull, er lyse og brunflekkete. De ruges i to uker, og ungene flyr ut etter i overkant av ytterligere to uker.

Bestanden har gått ned med med kanskje så mye som 30 prosent i løpet av en periode på bare 12 år. Derfor er den rødlistet som «nær truet» (på grensen til å havne i kategorien «sårbar»). Det har også vært betydelig nedgang i gråspurvbestandene i våre naboland de siste tiårene.

Trusselbildet er knyttet til intensiveringen av landbruket, der jordbruksarealer dyrkes med mer intensive metoder, samtidig som mindre lønnsomme arealer legges brakk. Færre insekter på grunn av sprøytemiddelbruk, færre gårdsbruk med husdyr og mindre tilgang på spillkorn er utfordringer som leder til dårligere mattilgang. I tillegg kan utforming av moderne hus, som har færre muligheter for reirplasser, være en faktor.