Nordpadde, eller bare padde, er den eneste paddearten i Norge.
Padder kan være opp til 12 cm lange (hunner er størst) og har typisk ruglete skinn som er full av vorter.
Nordpadden spiser ulike virvelløse dyr, som insekter og mark.
På den måten kan de bidra til å beskytte det du har i hagen. Det er lurt å ha noen gjemmesteder i hagen der paddene kan sitte på dagtid eller overvintre.
De overvintrer nemlig på land på frostfrie steder, under vedstabler for eksempel.
Ikke la robotgressklipperen gå om natta – den dreper padder, piggsvin og andre dyr den kommer over.
Siden mange slike små dyr er aktive om natta, er det viktig å la gressklipperen stå parkert da.
Paddene er mest synlige under gyteperioden. Da kan man observere dem på vei til vann og dammer.
Hunner har ofte en hann sittende på ryggen allerede en lang vei før dammen. Noen ganger «angripes» paddedama av flere kandidater, slik at det blir en stor floke med 3-4 hanner som forhindrer henne til å gå videre.
Hanner kan prøve å gripe alt som ligner på hunner – til og med kongler. Hvis de setter seg på en annen hann, lager den en pipende lyd for å indikere at det var feil valg.
Gyteplasser kan høres godt etter mørkets utbrudd, fordi paddene lager en bjeffende sang som ligner en lyd ender lager.
Om våren migrerer de til vann og dammer for å legge egg.
Eggene legges som lange, slimete tråder som vikles rundt undervannsvegetasjon.
Gyteperioden starter 1-2 uker etter at isen har forsvunnet.
I motsetning til hva mange tror, kan man ikke få vorter av å ta på padder. Men de har kjertler på kroppen som lager et giftig sekret, bufonin.
Padder smaker vondt og vil føre til brekninger, kløe, irritasjon, ubehag og slimproduksjon ved inntak.
Dette gjør at nesten ingen dyr spiser dem, unntatt ildere, som kan flå paddene før de spiser dem. Ellers føler paddene seg ganske trygge. Når de føler seg truet, vil de blåse seg opp for å se større ut.