Koala

Phascolarctos cinereus

Tilstand i verden

Sårbar

Arter som har høy risiko for å dø ut.

Populasjon i verden

330 000

(Tallene er fra 2012)
Australian Koala Foundation estimerer imidlertid at det i dag er færre enn
80 000 ville koalaer igjen.

Fakta om koalaer

Koalaen er den eneste arten i slekta Phascolarctos. Selv om mange kaller den koalabjørn er ikke koalaen en bjørn, men et pungdyr. Den nærmeste levende slektning av koalaen er vombaten.

Kjennetegn

Koalaen er et lite, bamseaktig pungdyr. Den har grå pels, kremfarget bryst og hvite buster på hvert øre. I tillegg har den en stor nese med god luktesans.

Labbene er utstyrt med lange klør som er utmerket for et liv i trærne. Klørne kommer også godt med når koalaen trenger å forsvare seg. Alle koalaer har også et unikt fingeravtrykk, akkurat som mennesker.

Hvis koalaen blir irritert lager den lyder som rasende villsvin eller griser.

En koala kikker ned fra et tre.
De lange klørne gjør koalaen som skapt for et liv i trærne.

Leveområder og utbredelse

Koalaen finnes kun i sørlige og østlige deler av Australia. Den fantes tidligere over hele landet, men har blitt utryddet fra de nordlige og vestlige delstatene. De holder til i eukalyptusskogene og tilbringer mesteparten av livet i trærne. Når en art kun eksisterer på et begrenset geografisk område, kalles den en endemisk art.

Derfor er koalaen viktig

Koalaen er det "typiske" australske dyret; den er ikonisk, kjent globalt og er høyt elsket. Folk kommer fra hele verden for å se koalaer i naturlige omgivelser, så vel som i dyreparker. Koalaen er mye omtalt i reklamer, spill, tegneserier, bøker og finnes også som kosedyr.

I naturen blir koalaer ambassadører for de mange andre artene som også bor i de australske skogene. Ved å beskytte skogsområdene i et forsøk på å redde koalabestandene, blir også leveområdene til et bredt spekter av andre dyre- og plantearter beskyttet.

Koalaer har også stor kulturell betydning for aboriginalske australiere og inngår gamle historier, sanger og bergkunst.

En koalamor med ungen sin på ryggen, hvor begge kikker inn i kameraet.
Koalaungen henger på morens rygg fra den er et halvt år gammel. Når den runder året, forlater den moren.

Koalaens liv

Forplantning

Koalaen får vanligvis en eller to unger. En koalaunge kalles gjerne "joey" på australsk. Ved fødsel er koalaungene bare 19 millimeter lange og veier et halvt gram. Etter fødselen klatrer ungene umiddelbart opp til morens pung. Siden de verken kan se eller høre, bruker de nyfødte ungene sin sterke følelse av berøring og lukt, så vel som sitt naturlige instinkt, for å finne veien. De bor i morens pung i seks måneder, deretter henger de på morens rygg de neste seks månedene. I denne perioden brukes morens pung kun til mating og soving. Når ungene er ett år og veier rundt to kilo, forlater de moren.

Kosthold

Koalaen er en ordentlig storspiser, og fortærer opptil én kilo eukalyptusblader på en dag. Den er også, til tross for det enkle kostholdet, nokså kresne i matveien, og velger kun de mest næringsrike og smakfulle bladene fra trærne den bor i.

Eukalyptusbladene krever masse energi å fordøye. Grunnen til dette er at bladene faktisk er giftige, inneholder store mengder fiber og gir såpass lite næring. Som følge av det sover koalaen opptil 75% av døgnet for å spare energi.

Visste du at...

..."koala" betyr "ingen drikke" på det australske aboriginalspråket?

Koalaen får i seg vannet den trenger fra eukalyptusbladene den spiser. Den kan imidlertid drikke fra forskjellige vannkilder når det trengs, spesielt under hetebølger og i tider med tørke.

Trusler

Tap av leveområder

Avskoging

Selv om koalaen er beskyttet av loven og ikke kvalifisert som en truet art, så er leveområdene deres sterkt truet. Pågående og overdreven avskoging for landbruks- og byutvikling i Queensland og New South Wales er en stor trussel mot koalaene. Rundt 80% av koalaenes leveområder har gått tapt for utbygging, tørke og skogbranner.

Fortsetter denne enorme avskogingen kan koalaen være borte i Queensland og New South Wales innen år 2050.

Når trærne forsvinner og koalaene må ty til et liv på bakkenivå, blir også biler og hunder en stor trussel. Over 4000 koalaer dør årlig på grunn av påkjørsler eller hundeangrep.

Skogbranner

Skogbranner er også en stor trussel mot koalaene. Hvis en koalabestand bor i et skogsområde som er omgitt av landbruks- og byutvikling, kan hele kolonien utslettes i en skogbrann da de ikke har noen steder å rømme til.

Klimaendringer

Det er økende bevis på at klimaendringer i dag truer koalabestandene i det vestlige Queensland og New South Wales. Dette skyldes at næringsnivået i eukalyptusbladene blir dårligere.

Klimaendringene fører også til tørke og ekstremt høye temperaturer, som blir en mer og mer tydelig trussel mot koalaene. Dessverre er sannsynligheten for at disse hendelsene ikke bare vil øke i forekomsten, men også i alvorlighetsgraden.

En sovende koala holder rundt et eukalyptustre
Koalaer kan sove opptil 75% av døgnet.

Andre trusler

Sykdommer

Klamydia finnes i kroppen til mange koalaer. Det er antatt at bakterien fungerer som en innebygd kontrollmekanisme for å begrense populasjonen slik at trærne ikke blir overfylt - noe som sikrer at bare de sterkeste og friskeste dyrene overlever og kan pare seg videre.

I sykdomsfrie bestander som har blitt flyttet til områder der de naturlig ikke hører hjemme, eller der det er begrenset plass (for eksempel på Kenguruøya eller andre øyer utenfor delstaten Victoria i Sør-Australia), har det oppstått problemer med overpopulasjon.

I bestander med ubegrenset tilgang på mat og plass, er klamydia ufarlig. Blir bestanden utsatt for stress, for eksempel som følge av tap av leveområder, kan bakterien blusse opp og forårsake sykdommer som lungebetennelse, urinveisinfeksjoner, reproduksjonsinfeksjoner og konjunktivitt - som kan forårsake blindhet.

I tillegg kan koalaer bli smittet av en rekke kreftformer som leukemi og hudkreft.

Jakt

Mellom 1888 og 1927 var det uregulert jakt på koalaer, og i følge Australian Koala Foundation ble så mye som åtte millioner koalaer skutt i dette tidsrommet. Koalaene ble jaktet på på grunn av den vanntette pelsen. Pelsen ble solgt og fraktet til London, USA og Kanada, hvor den ble brukt til å lage hatter, hansker og kåper.

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.

Bilde: © Shutterstock / John Carnemolla / WWF