Elvemusling

Elvemusling, også kalt elveperlemusling, er en ferskvannsmusling som finnes i næringsfattig og rennende vann med grus- og sandbunn.

Elvemuslingen er en norsk ansvarsart, da mer enn en fjerdedel av elvemuslingene i Europa lever her.

Elvemuslingen er nyreformet, og skjellet består av to tykke skall som beskytter de myke kroppsdelene. Fargen på skallet går fra mørkt brunt hos de yngre individene til nesten svart hos de eldste.

De to skalldelene er festet sammen ved hjelp av en hengselplate, et sett med tenner og et elastisk bånd på ryggsiden. Disse tennene skiller elvemuslingene fra de tre dammuslingartene som også finnes i Norge.

I Norge lever elvemuslingen i utgangspunktet i bekker og elver i lavlandet over hele landet, men den har forsvunnet mange steder de siste 100 årene. De fleste bestandene finnes i Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland, og bestandene sør for Dovre sliter i dag med rekrutteringen.

På verdensbasis lever elvemuslingen i Skandinavia, Mellom-Europa, Sibir og Nord-Amerika.

En voksen elvemusling kan filtrere opp mot 50 liter vann i døgnet. På den måten er elvemuslingen med på å rense og klarne vannet. Dette har stor betydning for økosystemet som helhet, og kan bidra til å opprettholde store fiskebestander i vassdraget.

Elvemuslingen lever i en tidlig periode av livet som larve på gjellene av laks eller ørret.

Etter en periode på (10-11 måneder) vil den vesle muslingen slippe seg ned på bunnen av elva eller bekken, der den graver seg ned.

I 5-8 år ligger muslingen nedgravd, før den begynner å komme til syne i grusen. Muslingen vil deretter leve resten av livet delvis nedgravd i bunnen.

Elvemuslingene blir kjønnsmodne når de er mellom 12 og 15 år gamle. De formerer seg ved at hannene sprøyter spermier ut i vannet. Spermiene følger vannstrømmen og når etter hvert fram til hunnenes gjeller hvor eggene blir befruktet.

Larvene, kalt glochidielarver, klekkes etter fem til sju uker, og det er ikke få larver som nå skal ut på vandring. Hele tre til fire millioner slippes fri fra hunnmuslingene. Larvene må i løpet av et par dager finne seg en vertsfisk, ellers vil de ikke overleve.

En elvemuslinghunn kan i løpet av livet produsere opptil 200 millioner muslinglarver.

Elvemuslingen får i seg næringspartiklene den trenger ved å filtrere vannet over gjellene - det være seg planktonmateriale, plantereceller, pollen og lemmer fra insektlarver.

Siden elvemuslingen er avhengig av ørret eller laks for å utvikle seg, vil faktorer som fører til at disse fiskene forsvinner fra et vassdrag også føre til at elvemuslingen forsvinner.

Forsuring av vassdrag, forurensning (inkludert overgjødsling fra landbruk og avrenning fra hogstflater), vassdragsregulering , kanalisering av vassdrag, og fjerning av vegetasjon fra vassdragene, påvirker elvemuslingen negativt.