172 700 - 299 700
Tidligere fantes trolig flere millioner ville sjimpanser, men i dag er totalbestanden anslått til under 300 000. De har allerede forsvunnet helt fra fire land, og bestanden minker fortsatt.
Sjimpansen tilhører slekten sjimpanser (Pan) i menneskeapefamilien (Hominidae). Sammen med dvergsjimpansen (Pan paniscus) er sjimpansen menneskenes nærmeste slektninger i dyreriket, og vi deler 98,7 prosent av genene våre med dem.
Det finnes fire underarter:
120-160
30-50
Sjimpansen har tynn svart eller mørk brun pels over hele kroppen, bortsett fra i ansiktet, på hendene og på føttene. Huden i ansiktet kan ha en brunrosa farge eller være helt svart.
Armene er lengre enn beina, og både hender og føtter har gode gripeegenskaper. På bakken beveger sjimpansen seg stort sett på alle fire, men den kan gå på to bein som oss mennesker over kortere distanser.
Sjimpansen er endemisk for Afrika, det vil si at den i vill tilstand ikke finnes noe annet sted i verden. Den finnes i tropiske regnskoger, løvskoger og savanner i Vest- og Sentral-Afrika.
I likhet med oss mennesker er sjimpanser svært sosiale vesener. De lever i flokker på 20 til 100 individer, ledet av en alfahann. Sjimpansene fjerner flått og skitt fra hverandres pels. Denne "luskingen" er en viktig del av sjimpansenes sosiale liv og bidrar til å danne tette bånd.
Sjimpansene er utmerkede klatrere og tilbringer mesteparten av tiden i tretoppene. Der lager de reir av kvister og greiner som de sover i om natten.
Sjimpansen er også et svært intelligent dyr og en av få arter som er kjent for å bruke redskaper. For eksempel bruker de pinner for å pirke ut termitter og annen mat fra hulrom i bakken og i trær, de knuser velsmakende nøtter ved hjelp av steiner og når de er tørste bruker de blader som øser for å få i seg vann.
For å kommunisere med hverandre bruker sjimpansene ulike typer ansiktsuttrykk, kroppsspråk og lyder.
En sjimpanse kan leve til den blir mellom 40 og 45 år gammel.
En sjimpansehunn blir kjønnsmoden når hun er rundt 13 år gammel, og kan bli drektig når som helst på året. Selv om tvillingfødsler forekommer, får hun oftest én unge av gangen. Mens vi mennesker bruker rundt 280 dager på å bære frem nytt liv, går sjimpansene som regel drektige i 230 – 240 dager.
Nyfødte sjimpanseunger er hjelpeløse, men de får mat, varme og beskyttelse av mødrene sine. Den første tiden klamrer ungene seg fast til morens mage, men når er er rundt fem-seks måneder gamle begynner de å sitte på morens rygg. Når ungene fyller to år er de i stand til å sitte og bevege seg på egen hånd. De er helt selvstendige når de er mellom fire og seks år gamle.
Sjimpanseungene fortsetter å holde seg i nærheten av moren, men vil i alderen seks til ni år begynne å samhandle også med andre sjimpanser i flokken. Eksempelvis vil unge hanner tilbringe tid med de andre voksne hannene i aktiviteter som jakt og grensepatruljering.
Selv om sjimpansene foretrekker frukt og planter, så har de et variert kosthold som også inkluderer insekter, egg, nøtter og hundrevis av andre ting.
De kan også spise kjøtt, og spesielt sjimpansehanner kan jage og drepe pattedyr som mindre aper, små antiloper, svin og til og med skilpadder. Et slikt bytte deles ofte med andre medlemmer av flokken.
Sjimpansens leveområder er truet av hogst, gruvedrift, oljeutvinning og veibygging. Avskogingen gjør det ikke bare vanskeligere for sjimpansene å finne et sted å oppholde seg, men den truer også matforsyningen deres.
Dette har ført til at det flere steder i Afrika har oppstått konflikt mellom mennesker og sjimpanser. I desperasjon etter å finne mat, kommer sjimpansene tettere innpå menneskelig bebyggelse. Selv om de som regel stjeler frukt, har det hendt at de også har drept små barn. Mennesker har svart med å drepe sjimpansene for å beskytte seg selv og familiene sine mot fremtidige angrep.
Kjøtt fra sjimpanser har lenge vært en matkilde i Sentral- og Vest-Afrika. Men siste årene har velstående innbyggere i urbane områder også fått en appetitt på dette kjøttet. Dette har igjen gjort at krypskytingen har blitt mer kommersiell.
En annen trussel er at små sjimpanseunger blir tatt fra foreldrene sine og solgt videre som kjæledyr.
Sykdomsutbrudd har også rammet sjimpansene og andre menneskeaper. Siden 1980-tallet har flere titalls tusen store aper mistet livet på grunn av ebolaviruset.