Vindmøller mot blå himmel med skyer

Vindkraft og naturen

Verden trenger mer fornybar energi for å erstatte kull, olje og gass. Men ny fornybar energi innebærer nye naturinngrep. For å begrense inngrepene fra vindkraft i Norge vil WWF ha strengere konsesjonskrav og en ny naturavgift.

Vindkraftutbyggingen i Norge har forårsaket store naturinngrep, i form av veger, kraftledninger og store konstruksjoner i terrenget. Nedbygging av urørt fjell og karbonrike myrer, og kollisjoner mellom fugl og rotorblader, har gått hardt ut over viktige naturverdier. Samtidig har anleggene levert kraft som bidrar til å erstatte fossil energi. Rundt halvparten av energiforbruket i Norge kommer fra fossile kilder. Hver nordmann slipper i gjennomsnitt ut rundt ni tonn CO2 per år. I årene framover skal disse utslippene ned mot null, som del av den globale jobben med å få klimaendringene under kontroll.

Energiforbruket i moderne samfunn har satt oss i et dilemma, der konkrete, lokale naturinngrep står opp mot å bruke atmosfæren som søppelplass for våre utslipp. Verden trenger mer natur, både for å bremse klimaendringene og for å stanse tapet av arter og økosystemer. Samtidig må verden over på 100 prosent fornybar energi - og det raskt.

Vi kan ikke løse det ene av disse problemene ved å se bort fra det andre. Det finnes ingen enkle, svart-hvite løsninger på en slik, kombinert utfordring. Men det er mye vi kan gjøre for å krympe dilemmaet så mye som mulig.

Mer natur og mindre utslipp

For å løse klimakrisen trenger vi mer natur. Det er hovedkonklusjonen til FNs klimapanels siste spesialrapport om landområder. «Mer natur» er selve kjernen i WWF Verdens naturfonds arbeid, og et mål vi jobber på mange forskjellige plan for å oppnå. For eksempel jobber vi aktivt for økt karbonfangst og -lagring gjennom å ta vare på intakt natur, hvor store mengder karbon tas opp og lagres gjennom plantenes fotosyntese.  WWF arbeider for at regjeringen skal etablere en politisk målsetting om økt karbonlagring i norsk natur, og utarbeide en strategi som beskriver hvordan det skal nås. Norsk natur bidrar til netto karbonlagring hvert år, og trekker alltså CO2 ut av atmosfæren. Hensynet til denne naturlige karbonlagringen må bli en del av vurderingen i alle store utbyggingsprosjekter – ikke minst når det gjelder vindkraft.  

Den andre hovedløsningen for å redde klimaet, som også er en utvetydig anbefaling fra FNs klimapanel, er at vi må kutte all bruk av fossil energiog gå over til 100 prosent fornybare kilder. Når vi tar fornybare kilder i bruk er det viktig å gjøre så lite avtrykk på naturen om mulig, og unngå å ødelegge verdifull natur. For å oppnå dette må vi ta i bruk en rekke forskjellige løsninger: Vi må begrense energiforbruket, og prioritere ny energiproduksjon som innebærer minst mulig naturinngrep. Det betyr at vi må satse på både energieffektivisering, mer bruk av solenergi, opprusting av gamle vannkraftverk og bygge opp ny vindkraft til havs. 

Vi kommer ikke utenom vindkraft på land

Skal vi klare Parisavtalens mål om å stanse klimaendringene ved 1,5 grader - og unngå de enorme skadene på naturmangfold og menneskeliv som enda kraftigere klimaendringer vil bety - vil det også være nødvendig å ta i bruk vindkraft på land.

Gitt dagens energiforbruk er det ikke behov for store mengder ny kraft i Norge. Men situasjonen vil endre seg etter hvert som Norge går bort fra fossile energikilder. Statnett regner med at for å øke elektrifiseringen i Norge til rundt 78 prosent vil vi trenge rundt 20-40 TWh med ny energiproduksjon. Å bygge ut vindkraft i Norge vil også kunne ha en klimaeffekt i Europa fordi vi er en del av et større marked. For en rekke andre europeiske land vil det være svært viktig å erstatte kull- og gasskraften med fornybar energi for å redusere utslippene sine.   

Det haster å erstatte fossile brensler, og vindkraft på land er en av få fornybare løsninger som allerede er kommet så langt at den er kommersielt lønnsom. Men for at skadene fra vindkraft på land skal bli så små som mulig, må vi hindre at den bygges i inngrepsfri natur. Derfor har WWF satt opp krav til norsk vindkraftutbygging. 

WWFs krav til norsk vindkraftutbygging:

  • Det skal ikke bygges ut vindkraft i inngrepsfri natur, eller som reduserer mengden inngrepsfri natur. Med inngrepsfri natur menes at det er mer enn 1 km fra tyngre tekniske inngrep. 
  • Det skal ikke bygges ut vindkraft som forringer verneområder, naturtyper av nasjonal verdi, utvalgte naturtyper, truede naturtyper,nasjonalt viktige friluftsområder og utvalgte kulturlandskap. 
  • Det skal ikke bygges ut vindkraft hvis utbyggingen vil føre til oppstykking av viktige leveområder eller trekkområder for ansvarsarter, truede eller prioriterte arter. 
  • Konsekvensene for naturlig karbonlagring må inngå i vurderingen. 
  • Hensynet til naturen må prioriteres og naturmangfoldloven må vektlegges sterkere i konsesjonsprosessen. Et godt kunnskapsgrunnlag må ligge til grunn for beslutningen (§8), og føre-var prinsipp skal gjelde ved mangel på tilstrekkelig kunnskap (§9); det må tas hensyn til samlet belastning på økosystemet (§10); kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver (§11) og utbygging skal skje med minst mulig konsekvenser for naturen (§12). 
  • Urbefolkning har krav på å bli konsultert når prosjekter foreslås utbygget på en måte som påvirker deres tradisjonelle bruk av land og naturressurser. Såkalt Free, Prior and Informed Consent er et prinsipp som bør følges i alle tilfeller hvor urbefolkning påvirkes av utbyggingsforslag. 
  • Ved utbygging må det settes av kompenserende naturarealer av tilsvarende kvalitet som ikke skal bygges ut, men som beskyttes mot vesentlige inngrep fram til arealene som har blitt bygd ut har blitt fullstendig tilbakeført til opprinnelig kvalitet. 

Naturhensyn må komme først i konsesjonene

For å sikre at naturkriteriene over blir oppfylt er det nødvendig med en god beslutningsprosess og konsesjonsordning for alle vindkraftprosjekt. WWF har levert innspill til olje- og energiministeren om dette i tråd med våre krav. Konsesjonsprosessen som gir tillatelser for hvert enkelt vindkraftprosjekt må styrkes, og være åpen, ryddig og basert på et godt kunnskapsgrunnlag der miljøkonsekvensene veier tungt i avgjørelsen. Det må legges til rette for god medvirkning fra alle parter som har interesse i saken, og NVE må ha nok ressurser til å ivareta sitt ansvar for å behandle konsesjonene på en tilfredsstillende måte. 

Føre-var-prinsippet skal følges. Det skal ikke innvilges konsesjoner i områder dersom kunnskapen om naturen i området ikke er god nok. Vurdering av samlet belastning fra flere vindprosjekter på naturen i et område, må inkluderes i beslutningen. 

Når det gjelder allerede gitte konsesjoner uttalte Statkraft nylig at Norge vil ha nok strøm til å dekke elektrifisering av Norge frem mot 2030 med de vindkraftprosjektene som alt har fått konsesjon. Disse konsesjonene er utdelt etter kriterier som er vesentlig svakere enn de WWF anbefaler. WWF mener at disse konsesjonene bør vurderes på nytt dersom planene er endret betydelig etter at konsesjonen ble gitt, eller ny kunnskap om naturverdier i området har kommet til.

Vi trenger en ny naturavgift

WWF arbeider også for at det skal innføres en ny naturavgift på alle store investeringer i infrastruktur. På samme måte som forurenseren bør betale for utslipp, bør den som står bak et større naturinngrep betale for de ulempene inngrepet medfører.

WWFs forslag til naturavgift innebærer at man setter en avgift på alle nye naturinngrep som er store nok til å utløse krav om miljøkonsekvensanalyse. Avgiften bør settes til et nivå tilsvarende kostnaden ved å restaurere like mye natur av samme type som den aktuelle utbyggingen legger beslag på. Inntekten fra ordningen bør gå direkte inn i et fond til finansiering av restaurering av natur. På denne måten kan vi sørge for at heller ikke de vindkraftprosjekter som oppfyller naturkriteriene over medfører et netto tap av natur.  

Fant du det du lette etter?