Vindkraft og naturen

Vindkraftutbyggingen på land i Norge har forårsaket store naturinngrep, i form av veier, kraftledninger og store konstruksjoner i terrenget. En rapport NINA gjorde på oppdrag fra WWF, viser at dette har gått hardt utover leveområder til truede arter, viktige naturtyper og urørt natur.

Samtidig trenger vi mer fornybar kraft for å erstatte fossil energi. Rundt halvparten av energiforbruket i Norge kommer fra fossile kilder. Hver nordmann slipper i gjennomsnitt ut rundt ni tonn CO2 per år. I årene framover skal disse utslippene ned mot null, som del av den globale jobben med å få klimaendringene under kontroll. Da må vårt fossile energiforbruk elektrifiseres, og til det trenger vi mer kraft.

Energiforbruket i moderne samfunn har satt oss i et dilemma, der konkrete, lokale naturinngrep står opp mot å bruke atmosfæren som søppelplass for våre utslipp. Verden trenger mer natur, både for å bremse klimaendringene og for å stanse tapet av arter og økosystemer. Samtidig må verden over på 100 prosent fornybar energi - og det raskt.

Når vi tar fornybare kilder i bruk, er det viktig å gjøre så lite avtrykk på naturen som mulig og unngå å ødelegge verdifull natur.

For å oppnå dette må vi ta i bruk en rekke forskjellige løsninger: Vi må begrense energiforbruket, og prioritere ny energiproduksjon som innebærer minst mulig naturinngrep. Det betyr at vi må satse på både energieffektivisering, mer bruk av solenergi på tak, opprusting av gamle vannkraftverk, og bygge opp ny vindkraft til havs, forutsatt at strenge naturkriterier er på plass.

Vindkraft på land er en av energikildene som produsere aller billigst kraft for oss, og som går raskest å bygge ut. Vi trenger den som en del av energimiksen når solen ikke skinner til å produsere nok solkraft til oss, og siden vi allerede har bygget ut to tredjedeler av vassdragene med vannkraft i Norge, og elvevannmassene er blitt en rødlistet naturtype. Men vi har ikke råd til å bygge ut mer vindkraft i verdifull natur. Derfor må utbyggingen styres til områder hvor den har liten naturpåvirkning, og konsesjonssystemet må stille strenge krav om hensyn til natur.

• Kartlegg potensialet for utbygging i grå arealer og områder med lav naturpåvirkning – og prioriter disse i konsesjonstillatelsene.

• Sørg for at plassering unngås i: Inngrepsfrie naturområder (INON-områder), områder med truede og utvalgte naturtyper, viktige leveområder og trekkområder for truede arter (herunder IBAs3/KBA4s), og natur med særlig stort karbonopptak og lagringsevne – gjennom å opprette retningslinjer som avslår konsesjon i dem.

• Still krav om beste praksis for plassering, avbøtende tiltak, restaurering og materialvalg i konsesjonssystemene samt kontroller etterlevelse.

• Innfør et system som gjør miljøkonsekvensanalysene uavhengig fra utbygger.

• Følg FN-prinsippet om Fritt og informert forhåndssamtykke (FPIC) fra urfolk der de kan påvirkes av utbyggingsforslag gjennom å gjøre samtykke/godkjenning fra rettighetshavere nødvendig for at konsesjon skal bevilges.

• På sikt bør vindkraftutbygging inngå i et nasjonalt rammeverk for arealnøytralitet som gjelder alle typer utbygginger. (Dette er viktig siden utbygging av hytter, og næringsbygg tar langt mer natur i beslag.)

• Innfør krav om økologisk kompensasjon/en naturavgift tilsvarende kostnaden for å restaurere natur likeverdig den som ødelegges, (som ikke allerede er kompensert gjennom tiltak i utbyggingsområdet). Dette vil bidra til at naturinngrep får en kostnad, som blir høyere jo mer krevende det vil være å restaurere naturtypen som blir berørt. Ordningen bør gjelde alle former for utbygging, og inntektene brukes til å finansiere restaurering av natur.

• Hensynet til naturen må prioriteres og naturmangfoldloven må vektlegges sterkere i konsesjonsprosessen. Et godt kunnskapsgrunnlag må ligge til grunn for beslutningen (§8), og føre-var prinsipp skal gjelde ved mangel på tilstrekkelig kunnskap (§9); det må tas hensyn til samlet belastning på økosystemet (§10); kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver (§11) og utbygging skal skje med minst mulig konsekvenser for naturen (§12). 

For å løse klimakrisen trenger vi mer natur. Det er hovedkonklusjonen til FNs klimapanels siste spesialrapport om landområder. «Mer natur» er selve kjernen i WWF Verdens naturfonds arbeid, og et mål vi jobber på mange forskjellige plan for å oppnå. 

For eksempel jobber vi aktivt for økt karbonfangst og -lagring gjennom å ta vare på intakt natur, hvor store mengder karbon tas opp og lagres gjennom plantenes fotosyntese. 

WWF har lenge jobbet for at regjeringen skal etablere en politisk målsetting om økt karbonlagring i norsk natur og utarbeide en strategi som beskriver hvordan det skal oppnås. Høsten 2021 vedtok regjeringen dette i Hurdalsplattformen.

Norsk natur bidrar til netto karbonlagring hvert år, og trekker altså CO2 ut av atmosfæren. Hensynet til denne naturlige karbonlagringen må bli en del av vurderingen i alle store utbyggingsprosjekter – ikke minst når det gjelder vindkraft.