Vindmøller mot blå himmel med skyer

Vindkraft og naturen

Verden trenger mer fornybar energi for å erstatte kull, olje og gass. Men ny fornybar energi innebærer nye naturinngrep. For å begrense inngrepene fra vindkraft i Norge, vil WWF ha strengere konsesjonskrav og en ny naturavgift.

Vindkraftutbyggingen i Norge har forårsaket store naturinngrep, i form av veier, kraftledninger og store konstruksjoner i terrenget. Dette har gått hardt utover leveområder til truede arter, viktige naturtyper og urørt natur.

Samtidig trenger vi mer fornybar kraft for å erstatte fossil energi. Rundt halvparten av energiforbruket i Norge kommer fra fossile kilder. Hver nordmann slipper i gjennomsnitt ut rundt ni tonn CO2 per år. I årene framover skal disse utslippene ned mot null, som del av den globale jobben med å få klimaendringene under kontroll.

Energiforbruket i moderne samfunn har satt oss i et dilemma, der konkrete, lokale naturinngrep står opp mot å bruke atmosfæren som søppelplass for våre utslipp. Verden trenger mer natur, både for å bremse klimaendringene og for å stanse tapet av arter og økosystemer. Samtidig må verden over på 100 prosent fornybar energi - og det raskt.

Vi kan ikke løse det ene av disse problemene ved å se bort fra det andre. Det finnes ingen enkle, svart-hvite løsninger på en slik, kombinert utfordring. Men det er mye vi kan gjøre for å krympe dilemmaet så mye som mulig.

Les WWFs posisjon om vindkraft på land her (PDF).

WWF krever at naturmangfoldloven må legges til grunn ved gjennomgang av vindkraftkonsesjoner

I juni 2020 gjorde Stortinget et vedtak om vindkraft der de «ber regjeringen vurdere hvorvidt behandlingen av gitte vindkraftkonsesjoner har fulgt energilovgivningen og forvaltningslovens krav. Dersom det skulle foreligge feil eller mangler i konsesjonen som er i strid med lovgivingens krav skal forvaltningen stanse vedtaket».

WWF har sammen med seks andre miljø- og friluftsorganisasjoner, bedt advokat Tine Larsen foreta en juridisk gjennomgang av hva stortingsvedtaket innebærer, særlig i forhold til naturmangfoldloven. I tillegg har hun foretatt en juridisk gjennomgang av Bremangerlandet vindkraftverk, som et eksempel som kan skape presedens.

Olje- og energidepartementet (OED) informerte om hvordan de følger opp vedtaket i statsbudsjettet.

I et brev til Olje- og energiminister Tina Bru, kritiserer vi at naturmangfoldloven ikke blir godt nok ivaretatt i regjeringens gjennomgang av konsesjonene. Vi krever også at alle konsesjoner der vindkraftverkene ikke allerede er i drift gjennomgås og vurderes på nytt.

På vegne av WWF, Norges Naturvernforbund, Den Norske Turistforening, Norsk Ornitologisk Forening, Sabima, Norges Jeger- og Fiskerforbund og Norsk Friluftsliv har advokat Tine Larsen også sendt en anmodning om omgjøring av konsesjonen til Bremangerlandet Vindkraftverk til Olje- og energidepartementet. Les anmodningen her.

Mer natur og mindre utslipp

For å løse klimakrisen trenger vi mer natur. Det er hovedkonklusjonen til FNs klimapanels siste spesialrapport om landområder. «Mer natur» er selve kjernen i WWF Verdens naturfonds arbeid, og et mål vi jobber på mange forskjellige plan for å oppnå. For eksempel jobber vi aktivt for økt karbonfangst og -lagring gjennom å ta vare på intakt natur, hvor store mengder karbon tas opp og lagres gjennom plantenes fotosyntese. 

WWF arbeider for at regjeringen skal etablere en politisk målsetting om økt karbonlagring i norsk natur, og utarbeide en strategi som beskriver hvordan det skal nås. Norsk natur bidrar til netto karbonlagring hvert år, og trekker alltså CO2 ut av atmosfæren. Hensynet til denne naturlige karbonlagringen må bli en del av vurderingen i alle store utbyggingsprosjekter – ikke minst når det gjelder vindkraft.  

Den andre hovedløsningen for å redde klimaet, som også er en utvetydig anbefaling fra FNs klimapanel, er at vi må kutte all bruk av fossil energi og gå over til 100 prosent fornybare kilder. Når vi tar fornybare kilder i bruk er det viktig å gjøre så lite avtrykk på naturen om mulig, og unngå å ødelegge verdifull natur. 

For å oppnå dette må vi ta i bruk en rekke forskjellige løsninger: Vi må begrense energiforbruket, og prioritere ny energiproduksjon som innebærer minst mulig naturinngrep. Det betyr at vi må satse på både energieffektivisering, mer bruk av solenergi, opprusting av gamle vannkraftverk og bygge opp ny vindkraft til havs, forutsatt at strenge naturkriterier er på plass.

Vi kommer ikke utenom vindkraft på land

Skal vi klare Parisavtalens mål om å stanse klimaendringene ved 1,5 grader - og unngå de enorme skadene på naturmangfold og menneskeliv som enda kraftigere klimaendringer vil bety - vil det også være nødvendig å ta i bruk vindkraft på land.

Gitt dagens energiforbruk er det ikke behov for store mengder ny kraft i Norge. Men situasjonen vil endre seg etter hvert som Norge går bort fra fossile energikilder. Statnett regner med at for å øke elektrifiseringen i Norge til rundt 78 prosent vil vi trenge rundt 20-40 TWh med ny energiproduksjon. Å bygge ut vindkraft i Norge vil også kunne ha en klimaeffekt i Europa fordi vi er en del av et større marked. For en rekke andre europeiske land vil det være svært viktig å erstatte kull- og gasskraften med fornybar energi for å redusere utslippene sine. 

Det haster å erstatte fossile brensler, og vindkraft på land er en av få fornybare løsninger som allerede er kommet så langt at den er kommersielt lønnsom. Men for at skadene fra vindkraft på land skal bli så små som mulig, må vi hindre at det bygges ut på en måte som bryter med kriteriene under.

WWFs krav til norsk vindkraftutbygging:

  • Det skal ikke bygges ut vindkraft i inngrepsfri natur, eller som reduserer mengden inngrepsfri natur. Med inngrepsfri natur menes at det er mer enn 1 km fra tyngre tekniske inngrep. 
  • Det skal ikke bygges ut vindkraft som forringer verneområder, naturtyper av nasjonal verdi, utvalgte naturtyper, truede naturtyper,nasjonalt viktige friluftsområder og utvalgte kulturlandskap. 
  • Det skal ikke bygges ut vindkraft hvis utbyggingen vil føre til oppstykking av viktige leveområder eller trekkområder for ansvarsarter, truede eller prioriterte arter. 
  • Konsekvensene for naturlig karbonlagring må inngå i vurderingen, og minimeres. I tilfelle reduksjonen av karbonutslipp som vindkraften fører til er liten i forhold til tapet av karbonlager og karbonlagring, bør konsesjon avslås.
  • Hensynet til naturen må prioriteres og naturmangfoldloven må vektlegges sterkere i konsesjonsprosessen. Et godt kunnskapsgrunnlag må ligge til grunn for beslutningen (§8), og føre-var prinsipp skal gjelde ved mangel på tilstrekkelig kunnskap (§9); det må tas hensyn til samlet belastning på økosystemet (§10); kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver (§11) og utbygging skal skje med minst mulig konsekvenser for naturen (§12). 
  • Urfolk har rett til å bli hørt og delta i beslutningstaking, planlegging og gjennomføring av prosjekter som kan påvirke deres rett til selvbestemmelse, deltakelse, menneskerettigheter og/eller juridiske, hevdvunne eller tradisjonelle bruk og forvaltning av land og naturressurser, og/eller deres kultur. Fritt og informert forhåndssamtykke (Free, Prior and Informed Consent, FPIC) fra rettighetshaverne, er et FN-prinsipp som skal følges i alle tilfeller der urfolk kan påvirkes av utbyggingsforslag. WWF mener at FPIC bør tolkes som at samtykke/godkjenning fra rettighetshavere er nødvendig for at en konsesjon skal kunne gis.
  • For å stanse tap av natur må det innføres en ny ordning der all større utbygging i naturområder innebærer at utbygger må betale en avgift tilsvarende kostnaden ved å restaurere like mye natur av samme type som utbyggingen berører. En slik ordning bør omfatte alle utbygginger som er store nok til å utløse krav om miljøkonsekvensanalyse. Den vil ikke påvirke konsesjons- og planprosesser, men vil gjelde for prosjekter som blir godkjent. En slik naturavgift vil bidra til at naturinngrep får en kostnad, som blir høyere jo mer krevende det vil være å restaurere den eller de naturtypene som blir berørt. Ordningen bør være universell og gjelde både vindkraft og andre former for utbygging. Inntektene fra ordningen skal brukes til å finansiere restaurering av natur.
The Walney offshore windfarm, Cumbria, UK

Havvind

WWF mener regjeringen bør ha som mål å realisere 3 GW havvind på norsk sokkel innen 2030. Havvind kan skape nye arbeidsplasser og verdier, som Norge trenger når vi nå skal omstille oss fra oljealderen. Men naturhensyn skal alltid komme først, derfor må konsesjonene styres bort fra sårbare og særlig verdifulle naturområder.

Vi trenger et oppdatert kunnskapsgrunnlag om miljøvirkningene av havvind. WWF mener det er viktig å kartlegge naturmangfoldet før nye områder åpnes. Krav om miljøhensyn bør stilles i hele norsk økonomisk sone, og konfliktreduserende tiltak bør prioriteres. Ansvaret for å kartlegge og foreslå nye områder for auksjon bør legges til Miljødirektoratet.

Les mer om hva WWF mener i høringsinnspillet vi sendte om havvind (PDF).

Naturhensyn må komme først i konsesjonene

For å sikre at naturkriteriene over blir oppfylt er det nødvendig med en god beslutningsprosess og konsesjonsordning for alle vindkraftprosjekt. 

WWF har levert innspill til olje- og energiministeren om dette, i tråd med våre krav. Konsesjonsprosessen som gir tillatelser for hvert enkelt vindkraftprosjekt må styrkes, og være åpen, ryddig og basert på et godt kunnskapsgrunnlag der miljøkonsekvensene veier tungt i avgjørelsen. Det må legges til rette for god medvirkning fra alle parter som har interesse i saken, og NVE må ha nok ressurser til å ivareta sitt ansvar for å behandle konsesjonene på en tilfredsstillende måte. 

Føre-var-prinsippet skal følges. Det skal ikke innvilges konsesjoner i områder dersom kunnskapen om naturen i området ikke er god nok. Vurdering av samlet belastning fra flere vindprosjekter på naturen i et område, må inkluderes i beslutningen. 

Når det gjelder allerede gitte konsesjoner uttalte Statkraft nylig at Norge vil ha nok strøm til å dekke elektrifisering av Norge frem mot 2030 med de vindkraftprosjektene som alt har fått konsesjon. Disse konsesjonene er utdelt etter kriterier som er vesentlig svakere enn de WWF anbefaler. 

WWF mener at de vindkraftanleggene som har fått konsesjon, men ennå ikke er bygget, må vurderes på nytt dersom planene er endret betydelig etter at konsesjonen ble gitt, ny kunnskap om naturverdier i området har kommet til, naturkunnskap og naturmangfoldloven ikke er ivaretatt, eller prosjektet strider mot kriteriene våre som ligger til grunn for rapporten.

Fant du det du lette etter?