En art er nær truet når den ikke tilfredsstiller noen av kriteriene for CR, EN eller VU, men er nære ved å tilfredsstille noen av disse kriteriene nå, eller i nær framtid.
Apollosommerfuglen er en dagsommerfugl i familien svalestjerter (Papilionidae).
Apollosommerfuglen er fredet i Norge og i alle land som er medlem av Bernkonvensjonen. Tidligere fantes apollosommerfuglen over store deler av Sør- og Østlandet. Endringer i retning et mer intensivt jord- og skogbruk på 1900-tallet bød imidlertid på en del utfordringer også for denne arten, og førte til at den forsvant fra deler av sitt tidligere utbredelsesområde.
Vingespenn (mm)
62-90
Kjennetegn
Apollosommerfuglen er stor og hvit, med tydelige svarte flekker på framvingene, og to store, røde flekker på bakvingene. Kroppen er svart med grålige hår. Hannene har litt sterkere fargetoner enn hunnene.
De ulike norske delbestandene er fysisk adskilt, og man regner med at det finnes to underarter i Norge. Det kan være stor størrelsesforskjell mellom sommerfugler fra ulike områder – individer fra lavlandet er de største, mens individer i fjellområder er mindre.
Apollosommerfuglen trives i åpne områder i sørvendte, bratte fjell- eller lisider
Apollosommerfuglen liker seg i åpne miljøer med stein eller klipper. Her til lands finnes den i dag fortrinnsvis i bratte, sørvendte fjell- og lisider. Dette kan være områder med litt kalkrike bergarter, som lett sprekker opp og danner rasmarker der det vokser lite trær og busker. Utbredelsen er begrenset til fjellområder og dalfører i Oppland, Telemark og Buskerud. Utenfor Norge forekommer arten i fjellområder i sentrale og østlige deler av Europa, Kaukasus, samt i Kina, Mongolia og asiatiske deler av Russland. Apollosommerfuglen er oppført som sårbar (VU) på den globale rødlista.
Den voksne sommerfuglen er på vingene fra slutten av juni til starten av september.
Forplantning
Etter paringen legges eggene enkeltvis rundt om i terrenget, på for eksempel lav, mose, kvister og bar. Der overvintrer de. Våren etter klekkes eggene, samtidig som ferske blader fra bestemte planter blir tilgjengelige for larvene. Larven lever på smørbukk og hvitbergknapp i låglandet, og på rosenrot i fjellet.
En fullvoksen larve er svart med rødoransje flekker langs sidene. Puppestadiet varer i 3-5 uker. I en løs kokong et lite stykke ned i bakken, forvandles larven til en fullvoksen sommerfugl.
Hvitbergknapp (Sedum album) er en av vertsartene for sommerfuglens larver
Apollosommerfuglene lever av nektar fra ulike blomster, så som rødknapp, tistler, vendelrot, bergfrue og svever.
Trusler
Tap av leveområder
Apollosommerfuglen er utsatt flere trusler, men mye handler om gjengroing og tilplanting av leveområder. Skogplanting, gjødsling, samt opphør av slått og beite, virker negativt på leveområdene, spesielt i lavlandet.
Miljøkriminalitet
Apollosommerfuglen er også utsatt for miljøkriminalitet gjennom innsamling til egne samlinger og videresalg.
