Sårbar
Arter som har høy risiko for å dø ut.
Det finnes 22 forskjellige albatrossarter. De varier fra å være klassifisert fra kritisk truet til sårbar.
IUCN
Albatrossfamilien (Diomedeidae) er en familie med store stormfugler. Stormfugler er sjøfugler som tilbringer mesteparten av livet sitt på sjøen.
Det finnes 22 albatrossarter fordelt på fire familier:
10
2-3,5
80
Albatrossens vinger er lange og smale. Faktisk har albatrosser verdens største vingespenn, hvor vandrealbatrossen (Diomedea exulans) har rekorden på hele 3,5 meter.
Det formidable vingespennet gjør at albatrossene kan seile på havvinden - noen ganger i flere timer uten verken å hvile eller slå med vingene. Dette er en bemerkelsesverdig bragd som albatrossen er helt alene om å klare. Hemmeligheten er sikksakkmønsteret de flyr i: de flyr mot vinden for å få oppdrift, deretter snur de seg i den retningen de ønsker å fly. Når de holder på å miste høyde og nærmer seg havoverflaten, vender de seg nok en gang mot vinden og får ny oppdrift. Ved å gjenta denne teknikken kan de dekke enorme avstander med veldig liten innsats.
De kan også flyte i havoverflaten, selv om dette gjør dem sårbare for rovdyr i havet.
De fleste albatrosser finnes på den sørlige halvkule: Antarktis, Australia, Sør-Afrika og Sør-Amerika.
Bare tre albatross-arter finnes utelukkende i det nordlige Stillehavet (Hawaii, Japan, California og Alaska): Gulhodealbatross, svartfotalbatross og Laysanalbatross.
Galapagosalbatross er et unntak, fordi den formerer seg på de ekvatoriale Galapagosøyene og spiser på kysten av Sør-Amerika.
Albatrossen kan leve til den blir rundt 60 år gammel. I løpet av den levetiden vil den ha reist flere millioner kilometer. Siden den tilbringer 95 prosent av tiden sin til havs, vil albatrossen i løpet av et år fly en lengde tilsvarende tre ganger rundt jorda.
Albatrossen lander kun på havoverflaten når den skal spise eller hvile, og den trekker kun inn til land for å hekke. I hekketiden danner de store kolonier på avsidesliggende øyer.
Albatrossen blir kjønnsmoden når de er rundt fem år gamle, men de formerer seg vanligvis ikke første gang før de er mellom 7-10 år.
Når albatrossene har funnet seg en partner, varer dette forholdet livet ut. Derfor er det viktig å sikre seg at de finner den rette. Albatrossenes kurtisering er et av de mest forseggjorte frierirutalene i dyreverdenen. Hannen og hunnen poserer for hverandre med vingene utslått. De klapper fort med nebbene og gnir de mot hverandre. Hannen gjør seg også til ved å strekke hals og lage en høy skrikelyd. Det er ikke gitt at det går på første forsøk, så det kan ta flere år før albatrossene finner den rette.
Når et par endelig har funnet hverandre, danner de fort et sterkt bånd seg imellom. Både hannen og hunnen er veldig dedikert til hverandre. De bruker torv og annen vegetasjon til å bygge reiret rett på bakken. Hunnen legger ett enkelt egg hvert andre år, og begge foreldrene hjelper til med å ruge og ta vare på ungen når den har klekket ut.
Albatrossungen er flyvedyktig etter tre til ti måneder, avhengig av art. Når de forlater reiret returnerer de ikke til fastlandet igjen før de selv skal finne seg en partner - etter rundt ti års tid.
Albatrossparet vender tilbake til det samme reiret hvert andre år, og frisker det opp igjen med et nytt lag med torv og vegetasjon.
Ulike arter av albatrosser har ulike kostvaner, men som andre sjøfugler er de nesten utelukkende avhengige av tilgang på sjømat. De spiser forskjellige typer blekkspruter, krill, krabber, reker, hummer og andre krepsdyr og fisk. I tøffe tider kan de også leve av åtsler og dyreplankton.
De jakter ved å snappe opp mat som kommer opp til havoverflaten. Albatrosser kan imidlertid også dykke ned i vannet. Noen albatrosser kan dykke godt ned under 5 meters dyp for å få tak i maten.
...albatrossen har utrolig god luktesans?
Albatrossen er avhengig av å ha en god luktesans for å spore opp maten, og kan utrolig nok oppdage en appetittvekkende lukt som befinner seg over 19 kilometer unna.
Albatrosser drikker saltvann, som noen andre sjøfugler.
Bifangst utgjør den største trusselen mot nesten alle albatrossarter. De dykker etter fiskeagnet som brukes på linefiske og setter seg fast i kroken og drukner.
Albatrosser formerer seg på avsidesliggende øyer, der de danner store kolonier. Mange av disse øyene er imidlertid blitt uegnet som yngleplass, på grunn av invaderende arter. Rotter spiser eggene i albatrossenes reir, og kaniner kan fort ødelegge et reir med hulegravingen sin.
Albatrossunger kveles av avfallet vårt. Hvert år dør titusenvis av albatrossunger på Midwayøyene, fordi de kveles eller forgiftes av plast og annet avfall fra mennesker. Albatrossforeldrene tror det er mat, og mater ungene sine med avfallet.
Andre trusler mot albatrossen inkluderer tap av leveområder, oljesøl og klimaendringer.