Asiapalmemår

Asiapalmemåren, også kalt "musang" eller "toddykatt", tilhører gruppen ekte palmemårer, som igjen hører til familien snikekatter (Viverridae), tidligere referert til som desmerkatter.

Asiapalmemåren er et mellomstort rovdyr og kan bli opp mot en meter lang, der halen utgjør nesten halvparten av lengden.

Den kan likne på en slags type mår (derav det norske navnet), og har en tett, rufsete, grå- til brunfarget pels. Ansiktet kan ha en lys "maske", mens snuten, ørene, de nedre delene av beina og halen er mer svarte i fargen.

Klørne er skarpe og krumme, og kan ikke trekkes inn.

Asiapalmemåren finnes i et relativt stort landområde i Sør- og Sørøst-Asia - fra Afghanistan i nordvest og til Sri Lanka, Indonesia og Filippinene i sør og øst.

Palmemåren lever i mange forskjellige livsmiljøer, gjerne ulike typer naturskog, som regnskoger, fjellskoger og torvmyrskoger, men også i plantasjer med teak og oljepalmer, samt i bebodde strøk.

Asiapalmemåren er en nattaktiv einstøing og lever stort sett alene med unntak av korte perioder i paringstiden.

For å markere området sitt, skiller asiapalmemåren ut duftstoffer fra kjertler ved endetarmsåpningen. Når en annen palmemår kommer over en slik lukt, klarer den å kjenne igjen om det er en artsfrende, hva slags kjønn individet som passerte hadde, og om det er et kjent eller ukjent individ.

Asiapalmemåren er en dyktig klatrer, og kan leve både på bakken og oppe i trærne. Siden den tolerer menneskelig nærvær i mye større grad enn andre palmemårer, kan den holde til i låver, i rørsystemer og på hustak på dagen, mens den om natten kommer ut for å lete etter ulike typer frukt.

På grunn av asiapalmemårens ensomme og nattaktive liv, vet man lite om den sporadisk sosiale tilværelsen dens, og også lite om hvordan reproduksjonen foregår.

Asiapalmemåren en alteter som kan ta ha mye forskjellig på menyen, men den foretrekker bær og frukt, som utgjør det meste av kosten. Den spiser blant annet mango, rambutan og kaffebønner. Den kan også spise insekter og bløtdyr.

"Toddykatt"-kallenavnet har asiapalmemåren fått fordi den har en forkjærlighet for sevjen som skilles ut av blomsterstanden på oljepalmer. Denne sevjen brukes av folk til å lage palmevin, toddy, av.

Asiapalmemåren kan også prøve å stjele denne palmevinen som folk produserer i ulike beholdere, og som følge av alkoholinnholdet kan palmemåren bli beruset og aggressiv.

Asiapalmemåren er også utsatt på grunn av sin forkjærlighet for kaffefrukter. Den fanges i økende grad for å brukes til kaffeproduksjon av luksuskaffen "Kopi luwak".

Denne luksuskaffen baserer seg på at kaffefruktene har blitt fôret til en asiapalmemår, siden kaffebønnene vil passere ufordøyd gjennom palmemårens fordøyelsessystem. Palmemårens enzymer i tarmen påvirker kaffebønnene og endrer smaken.

Det er store dyrevelferdsmessige utfordringer knyttet til denne kaffeproduksjonen.

Asiapalmemåren jaktes og etterstrebes i stor grad, både for kjøttet, for å kunne holdes som kjæledyr, og fordi den anses noen steder som et skadedyr. Den ender dermed ofte opp på ulike ferskvaremarkeder.

Jakt og omsetning av asiapalmemåren har blitt koblet til utbrudd av virussykdommen sars, siden palmemårer kan være naturlige bærere av slike virus.