Brillefugler (Zosteropidae) er en familie av små spurvefugler (Passeriformes). Familien omfatter rundt 150 arter, hvorav de fleste tilhører slekten Zosterops. Brillefugler inngår i gruppen sangfugler (Passeri), som er en stor underorden av spurvefugler.
Brillefugler
Tilstand i verden
Livskraftig
En art tilhører kategorien livskraftig når den ikke oppfyller noen av kriteriene for kategoriene CR, EN, VU eller NT, og ikke er satt til kategoriene DD, NA eller NE.
De fleste artene i brillefuglfamilien (Zosteropidae) er kategorisert som livskraftig, samtidig står flere i fare for utryddelse.
IUCN
Fakta om brillefugler
-
Vekt (gram)
7-15
-
Lengde (cm)
10-15
Kjennetegn
Brillefuglene har fått navnet sitt fra de karakteristiske hvite ringene (med små fjær) rundt øynene som finnes hos de fleste artene. Fjærdrakten er vanligvis olivengrønn på ryggen og lys grå på undersiden. Mange arter har også gule eller hvite partier på strupe, bryst eller buk, og noen har gulbrune partier langs sidene av kroppen.
Det fins rundt 100 forskjellige brillefugler. Her ser vi en lundbrillefugl (Zosterops palpebrosus).
Leveområder og utbredelse
Brillefugler finnes naturlig i Afrika sør for Sahara, Sør- og Øst-Asia, Australia og på mange øyer i Indiahavet og Stillehavet. De lever i både tropiske, subtropiske og tempererte områder.
Derfor er brillefuglene viktige
Brillefugler er viktige pollinatorer som bidrar til at planter kan formere seg og produsere frø. Samtidig holder de insektbestander i sjakk ved å spise små insekter innimellom blader og blomster, og hjelper til med å spre frø når de spiser frukt.
Brillefuglene gjør en viktig jobb både som pollinatorer og insektspisere.
Brillefuglenes liv
Alle arter av brillefugler er veldig sosiale og energiske. De danner store flokker som bare splittes opp når hekkesesongen nærmer seg. De kommuniserer via lave kvitrelyder, trillende fløytetoner og søt kvitring.
Når to brillefugler beveger seg sammen, holder de seg ofte tett inntil hverandre mens de spiser eller utforsker trær og busker, noe som vitner om sterke bånd og koordinert atferd.
Forplantning
I hekketiden bygger de fine, koppformede reir i trærne. Reirene består av gress, edderkoppspinn og plantefibre, og bygges godt skjult blant tett løvverk. Hunnen legger mellom to til fire egg, som vanligvis er lyseblå. Begge foreldrene bidrar til å mate og passe på ungene.
Kosthold
Brillefuglenes kosthold består hovedsakelig av insekter, nektar, frukt og bær.
En hagebrillefugl (Zosterops japonicus) speider etter insekter i et plommetre.
Trusler
Tap av leveområder
Tap av leveområder er en av de største truslene mot brillefugler. Naturskog forsvinner på grunn av tømmerhogst, jordbruk og utbygging, mens mangroveskoger og våtmarker langs kysten ofte ødelegges eller bygges om til oppdrettsanlegg for reker. Flere steder trues også brillefuglene av fremmede arter som forringer leveområdene deres.
Fremmede arter
På mange øyer er innførte arter en stor trussel mot brillefuglene. Rotter og mus tar egg og unger fra reirene, mens brun tresnok har ført til kraftig nedgang i flere sårbare fuglebestander. Noen innførte fuglearter konkurrerer med brillefuglene om mat og leveområder eller jager dem bort. Både tamkatter og ville katter jakter dessuten på voksne fugler og plyndrer reir som ligger lavt i vegetasjonen.
Fangst
I deler av Sørøst-Asia, særlig i Indonesia, har sangfugler blitt svært populære som kjæledyr og i fuglesangkonkurranser. Det har ført til omfattende fangst av ville fugler. For enkelte arter har fangstpresset blitt så stort at de i dag står i fare for å forsvinne fra naturen.