Havoter

Havoter (Enhydra lutris) er et marint rovpattedyr i mårfamilien (Mustelidae).

Havoteren er den tyngste arten i mårfamilien. Samtidig er den en av de minste sjøpattedyrene.

Havotere har lang rygg, korte bein og en kraftig hale. Hodet er rundt med en kort snute og små, runde ører. De har lange, fine bartehår som de bruker til å føle seg fram til byttedyr i vannet med. Hannene er større enn hunnene. Voksne havotere har en mørkebrun kropp med halmgult hode, mens ungene har en mørkebrun farge over hele kroppen.

Forlabbene er små med klør som kan trekkes inn. De innfellbare klørne gjør at havotere kan bruke forlabbene nesten som små hender. Klørne kan være skjult når de ikke trengs, men felles ut når oteren skal gripe tak i noe, holde fast i noe eller håndtere noe. De store bakbeina med svømmehud mellom tærne fungerer som effektive årer og sørger for det meste av framdriften i vannet.

Mange sjøpattedyr er utstyrt med et tykt spekklag for å holde varmen, det er ikke havotere. Derfor er de avhengige av den uvanlig tette pelsen for å holde på kroppstemperaturen - faktisk har havotere den tetteste pelsen av alle pattedyr, med omtrent 100 000 hår per kvadratcentimeter!

Havoterens pels har to lag: kort underpels med lengre dekkhår over. Mellom lagene fanges det luft, noe som er viktig for å isolere mot kulde, men også for havoterens oppdrift i vannet. For å holde på luftlaget, blåser havoterne luftbobler inn i pelsen sin. Når en liten havoterunge skal lære seg å svømme, blåser moren stadig luft inn i pelsen så ungen skal holde seg flytende.

Havotere finner vi i deler av den russiske østkysten, Alaska, British Columbia, Washington og California. Det er også rapportert om at havotere har reetablert seg i Mexico og Japan.

Havotere er en nøkkelart som holder kystøkosystemene i balanse. De spiser kråkeboller som ellers kan beite ned tareskoger, og bidrar dermed til å bevare et av havets viktige karbonlagre. I tillegg til å lagre karbon, er tareskogene også hjem for et mangfold av marine arter, fra sjøstjerner og anemoner til sjøløver, måker, hegrer og hvaler.

Havotere er sosiale dyr som bor i kystnære områder hvor de finner beskyttelse mot de tøffeste havvindene og bølgene, som tareskog, bukter og barriererev. De lever sammen i grupper på mellom ti og 1000 individer. Disse gruppene er kjønnsdelte, det vil si at hanner holder sammen i én gruppe, og hunner med ungene sine i en annen.

Selv om havotere noen ganger søker til land i uvær eller for å unnslippe rovdyr, er de blant de få sjøpattedyrene som kan leve hele livet i vann. De finner maten sin i havet, oppdrar ungene sine på havet og tar seg en lur mens de flyter på ryggen.

De store lungene, som er mer enn dobbelt så store som hos andre pattedyr på samme størrelse, gjør at havoterne kan dykke og holde seg under vann i over fem minutter av gangen.

For å unngå å drive av gårde med strømmen når de skal sove, holder havoterne hverandre i forpotene eller pakker seg inn i tareblader.

Havotere kan bli mellom 15 og 20 år gamle.

Havotere kan formere seg hele året, men flesteparten av ungene fødes likevel om våren. Havoteren er den eneste av oterartene som både parer seg og føder i vann. Drektighetstiden varer omtrent i ni måneder.

Havoteren føder vanligvis én unge, og en sjelden gang tvillinger. Den nyfødte ungen har så tett pels at den flyter som en kork, og de første månedene ligger den ofte på morens mage hvor den både sover, dier og blir beskyttet mot farer. Havotermammaen er alene om oppdragelsen og lærer ungen alt den trenger for å overleve - fra å finne mat til å åpne skjell med stein.

Ungen blir hos moren sin til den er rundt seks til åtte måneder gammel.

Havotere spiser mye! For å holde tritt med hvor fort de fordøyer maten, må de spise minst 25 prosent av kroppveksten sin hver eneste dag. Favorittmaten er marine virvelløse dyr som kråkeboller, blåskjell, snegler og krepsdyr som de finner både på stein- og sandbunn. Noen havotere fanger også bunnlevende fisk.

Havotere er et av de eneste pattedyrene som bruker verktøy for å spise. De legger flate steiner på magen og slår skjellene mot steinen for å bryte opp det harde skallet. Havotere er også det eneste sjøpattedyret som velter steinblokker på havbunnen på jakt etter mat, og som bruker potene - ikke munnen - til å fange fisk.

Pelsen til havotere er spesielt sårbar for oljesøl. Når en havoters tykke pels blir dekket av olje, kan den ikke absorbere nok luft til å holde den varm, noe som kan føre til hypotermi.