Svartmeis

Svartmeisen er den minste av meisene, og nesten like stor som en blåmeis. Den gir et veldig svart/hvitt-inntrykk, med svart hode og strupeflekk, hvite kinn, grå rygg/vinger, og gråhvit underside. Svartmeisen har en godt synlig og karakteristisk hvit flekk i den fyldige nakken, som ingen andre meiser har. Den har to lyse vingebånd, og fjærene på toppen av hodet kan reises til en tydelig topp.

Svartmeisen finnes i det meste av Europa og i et belte østover gjennom Asia til Stillehavet. I tillegg finnes den i deler av Nordvest-Afrika og Midt-Østen, samt i høyereliggende områder lenger sør i Asia og i Japan. I Norge er arten vanlig i barskog til Nordland. Svartmeisen er tilknyttet barskog, særlig gran, eller blandingsskog i hele sitt utbredelsesområde. Den norske bestanden er på rundt 50.000 – 225.000 par.

Svartmeisen er i utgangspunktet en standfugl, men ved matmangel, gjerne i kombinasjon med høy ungeproduksjon, kan særlig ungfugler vandre sørover eller sørvestover fra Skandinavia i store antall sensommer/høst.

Høst og vinter spiser svartmeisen mye frø av bartrær, mest gran, mens sommerstid spiser de insekter, edderkopper og bladlus. I tillegg hamstrer svartmeisen mye mat når hekketida er over, før vinteren kommer. Da gjemmer den masse små «matpakker» rundt om i bartrær, som den kan finne igjen om vinteren. Om vinteren kommer svartmeisen gjerne til fuglebrettet, og spiser både solsikkefrø, usalta peanøtter og meiseboller.

Svartmeisen er en liten fugl, og den trenger tilsvarende mye energi i forhold til kroppsvekten. For å overleve en vinternatt må svartmeisen legge på seg tilsvarende 10-15 prosent av kroppsvekten i løpet av en dag.

Svartmeisen er sosial vinterstid, og holder gjerne sammen med andre fuglearter i matsøk. Den kan streife rundt i såkalte «meisetog» sammen med andre meiser, trekryper og fuglekonge.

Svartmeisen er monogam,og paret holder sammen det meste av livet. De bygger reir i ulike hulrom, i utgangspunktet trær eller fuglekasser, men den kan også finne et passende hulrom på bakken, i ei rotvelt eller i fjellsprekker. Svartmeisparet foretrekker et hulrom med en så trang inngang som mulig for å unngå at predatorer tar egg eller unger. Selve reiret er et typisk meisereir bestående av mose, ull og hår.

Hunnen mates av hannen gjennom rugeperioden. De 8-9 [5-13] hvite eggene med rødbrune prikker ruges i litt over to uker, og etter ytterligere 2,5-3 uker forlater ungene reiret. Svartmeisen har ofte to kull i løpet av en hekkesesong.