Gråsisik

Gråsisiken er litt større enn en blåmeis, ca. 11,5-14 cm lang. Fuglen som helhet er gråbrun til hvit, med mørke striper/streker på både overside, underside og på hodet. Den røde panneflekk er karakteristisk. I tillegg har den svart hakeflekk og lyse vingebånd. Voksne hanner har lyserødt bryst. Dens nære slektning grønnsisik har et tydelig innslag av grønt og litt gult i fjærdrakten, og har heller ingen tilsvarende panneflekk.

Systematikken i artskomplekset med gråsisik har endret seg en rekke ganger de siste tiårene, men med bakgrunn i genetiske studier og overlappende utseende regner man i dag med at det finnes tre underarter i Norge; hovedformen (som vi kan kalle «vanlig» gråsisik), brunsisik, og polarsisik. Alle underartene er både streif- og trekkfugler. Gråsisiken kan vandre langt for å finne områder med tilstrekkelig tilgang på mat. Et individ som ble fanget i Moss i 2003, var ringmerket i Kina, hele 7000 km unna.

Den norske bestanden av gråsisik er på mellom 900.000 og 1.750.000 par.

Gråsisiken hekker i arktiske og tempererte strøk på hele den nordlige halvkule. Dette omfatter Island, Norden og de Britiske øyer, samt høyereliggende områder i Sentral-Europa. Videre finnes den i et belte gjennom nordlige deler av Russland helt til Stillehavet, Alaska, nordlige deler av Canada, og deler av Grønland

I Norge finnes arten over store deler av landet, bortsett fra på snaufjellet og i lavlandet fra Vest- Agder til svenskegrensa. I Sør-Norge er den mest vanlig i fjellbjørkeskogen, men den hekker også i øvre deler av barskogbeltet.

Gråsisiken er en frøspiser. Den spiser særlig frø av bjørk, gråor, svartor og gran, men også av burot, ryllik, mjødurt og andre urter. Under næringssøket henger fuglen ofte opp ned ytterst på bjørkekvistene. Om sommeren kan den i tillegg spise litt insekter. De oppsøker også fuglebrettet og spiser gjerne solsikkefrø, men kan virke rastløse og blir sjelden lenge på ett sted. Gråsisiken opptrer ofte i flokker utenom hekkesesongen, og vinterstid kan den av og til streife sammen med slektningen grønnsisik.

Reiret lages av tynne kvister, rotfibre, bark og lav, og plasseres lavt i en busk eller i ei grenkløft. De 4-6 hvite eller grønnblå eggene har lysebrune flekker, og ruges av hunnen i om lag 12 dager. Ungene forlater reiret etter ytterligere 12 dager. Hvis det er nok mat i et område, kan paret ha to kull per sesong, men det andre kullet legges da i et nytt reir.