Grønnfink

Grønnfinken er omtrent like stor som en gråspurv. Den har et kraftig nebb, karakteristisk for frøspisere. Hannen er grønngul, mens hunnen er mer grålig. Begge kjønn har karakteristiske gule vingebremmer langs vingens ytterkant, og stjerten er gul ytterst på hver side.

Grønnfinken finnes i hele Europa, deler av Nord-Afrika og litt inn i deler av Vest-Asia. Den finnes over det meste av landet, men er mest tallrik i Sør-Norge. Grønnfinken trives best i kulturlandskapet i lavlandet, der det finnes godt med trær og busker, samt i hager. Bestanden i Norge er mellom 135 000 og 400 000 par, men bestanden har gått ned siden midten av 2000-tallet.

Grønnfinken er både stand- og streiffugl. Mange fugler overvintrer i Norge, spesielt i tilknytning til bebyggelse og foringsplasser, mens en del fugler overvintrer lenger sør i Nordvest-Europa.

Voksne grønnfinker spiser frø og bær hele året, mens ungene også spiser insekter. Vil du tiltrekke grønnfinker til fuglebrettet bør du legge ut solsikkefrø. Dersom du får besøk av grønnfink på fuglebrettet vil du se at de både spiser og søler mye frø.

Grønnfinken plasserer reiret i tette busker eller trær. Den legger 5-6 egg som ruges i to uker, og ungene forlater reiret etter ytterligere to uker.

I deler av Nordvest-Europa ble grønnfinkebestanden på midten av 2000-tallet rammet av en sykdomsepidemi som følge av infeksjon med en parasitt som ikke tidligere var registrert hos grønnfink. Dette førte til at mange fugler døde, og i Norge har man beregnet at det førte til rundt 40 prosent nedgang i bestanden.