Klimaendringer

Klimaendringene er i ferd med å forvandle jorden vår til det ugjenkjennelige. Vi mennesker er årsaken til problemet, og vi sitter på løsningen. Men vi må handle NÅ!

Vi må stoppe klimagassutslipp!

Klimaendringene påvirker alle steder på planeten vår – fra polene til tropene, og fra fjellene til havene. Mennesker og natur verden over kjenner allerede effekten av endringene: vanntilgangen minker, ekstremvær skjer hyppigere og voldsommere, skoger brenner, breer smelter og korallrev dør.

Vi kan fortsatt unngå de mest katastrofale klimaendringene, men da må de globale utslippene av klimagasser reduseres raskt. Bruk av fossil energi – som kull, olje og gass – er den største kilden til utslipp av CO2 til atmosfæren.

For å lykkes med å begrense klimaendringene, må derfor bruken av fossil energi fases ut. Samtidig må vi få til en storstilt dreining mot et bærekraftig samfunn, basert på ny teknologi og fornybar energi, og ta vare på naturen som vi er helt avhengig av.

La naturen ta opp karbon

Mer enn halvparten av den karbonmengden som globalt tilføres atmosfæren på grunn av menneskelige aktiviteter, bindes naturlig i hav og på land. Det foregår altså netto karbonlagring i natur og landskaper. Fastlands-Norge har dessuten mer enn dobbelt så store naturlige karbonlagre som gjennomsnittet for verdens landarealer.

Opptak og lagring av karbon i økosystemene påvirkes av hvordan naturen blir forvaltet. Naturforvaltning som sikrer naturens evne til opptak og lagring av karbon, er dermed helt avgjørende for muligheten til å begrense menneskeskapte klimaendringer. Samtidig er økt opptak og lagring av karbon i naturen vår store sjanse til å fjerne CO2 fra lufta, og dermed dempe klimaendringene.

I tillegg må vi hjelpe folk, dyr og natur til å tilpasse seg de uunngåelige endringene som vil skje

Millioner av mennesker tok til gatene verden over den 20. september 2019 og krevde klimahandling.

FNs klimapanel: Forskernes langtidsvarsel

I oktober 2018 la FNs klimapanel frem sin spesialrapport om konsekvensene av 1,5 graders global oppvarming. Budskapet i rapporten er et katastrofalt langtidsvarsel for jorda, dersom vi ikke klarer å bremse klimaendringene.

Mennesker bidrar med omtrent 41 milliarder tonn med CO2 hvert år. For å holde temperaturen under 1,5 grader, så må utslippene globalt halveres innen 2030 og gå ned til null rundt midten av dette århundret.

Vi har allerede en global oppvarming på én grad i forhold til førindustriell tid. Dersom vi fortsetter som i dag, vil vi nå 1,5 graders global oppvarming i 2040, 2 grader i 2065 og 4 graders global oppvarming i 2100. En fire graders global oppvarming er ikke en alternativ virkelighet, det vil gjøre deler av jordkloden ubeboelig, og gi stor havnivåstigning.

Korallrev blekes og dør allerede i stor skala

Dette vil skje ved de forskjellige gradene:

  • Ferskvann: Ved 1,5 graders global oppvarming vil tilgjengelig mengde ferskvann synke med 9 prosent i Middelhavsområdet,10 prosent i Australia, og 7 prosent i nordøst Brasil. En tredel av isbreene vil være smeltet bort. Ved 3 graders oppvarming får verden alvorlige problemer med grunnvannet. Eksempel: I Australia vil grunnvannstanden kunne reduseres til halvparten av 1990-nivået innen 2050.
  • Korallrev: Ved 1,5 graders oppvarming risikerer vi å miste et flertall av verdens korallrev. Ved 2 graders oppvarming er så å si alle tropiske korallrev ødelagt, og tusenvis av plante- og dyrearter er utryddet lokalt. Et sted mellom 2 og 4 grader vil vi nå irreversible tippepunkter.
  • Biomangfold: Ved 2 graders oppvarming vil 25 prosent av 80.000 planter og dyrearter i verdens mest artsrike områder være lokalt utryddet.
  • Mat: For hver grads oppvarming, blir de årlige, globale avlingene redusert med: korn 6 prosent, ris 3,2 prosent, mais 7,4 prosent og soya 3,1 prosent.
  • Havstigning: 4 graders global oppvarming er estimert å føre til en havstinging på rundt ni meter på grunn av smelting av Antarktis og Grønland. Dette vil påvirke leveområdene til mellom 470 og 760 millioner mennesker som bor i utsatte områder.
  • Hetebølger: Ved 4 graders oppvarming vil en tredjedel av verdens befolkning kunne oppleve 20 dager hvert år med dødelige temperaturer.

Spesialrapporten fra FNs klimapanel er klar på at vi faktisk kan klare å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader. Men det forutsetter at alle land gjør de nødvendige tiltakene nå.

WWF kjemper for å begrense klimaendringene

Det er avgjørende at omstillingen fra fossil til fornybar energi skjer raskt og på en måte som er skånsom mot naturen. WWF jobber for at utbygging av fornybar energi skjer på naturens premisser. Like viktig er det at den fornybare energien som utvikles og bygges, faktisk erstatter den fossile energien. WWF jobber over hele verden for å få til gode løsninger på dette.

I Norge har vi blant annet jobbet langsiktig med å få vedtatt en klimalov, og dette målet nådde vi i 2017. Nå jobber vi videre med å sikre at norsk energi- og klimapolitikk, bistandspolitikk og industriutvikling bidrar til et samfunn som er 100% basert på fornybar energi i 2050. Vi jobber også for å stanse utviklingen av ny olje- og gassvirksomhet, blant annet ved å jobbe for å fjerne subsidiene til oljenæringen.

Globalt jobber vi målrettet med andre WWF-kontorer og deres samarbeidspartnere, for å sikre økt energitilgang for mennesker i utviklingsland basert på fornybar energi.

I tillegg arbeider WWF for at jordsmonn og skog blir forvaltet slik at naturlig karbonlagring styrkes.

WWF jobber blant annet for:

  • at vi når målene i Parisavtalen og begrenser den globale oppvarmingen til 1,5 grader
  • å styrke ambisjonsnivået i norsk og europeisk klimapolitikk
  • at vi når et globalt energisystem som er basert 100% på fornybart innen 2050, på naturens premisser
  • å fjerne subsidier til fossil energi, og på sikt fase ut norsk olje- og gassproduksjon.
  • at forurenser skal betale for utslipp, men at omleggingen ikke skaper større sosiale forskjeller
  • at penger som investeres går til virksomheter som er i tråd med 1,5 gradersgrensen
  • å øke kunnskap om fysisk-, overgangs- og ansvarsrisiko knyttet til klima- og naturendringer
  • å spare natur og kutte utslipp gjennom et godt sammenkoblet europeisk kraftsystem
  • å være en pådriver for overgangen til lavutslippsamfunnet
  • å styrke satsningen på alternative grønne løsninger, som for eksempel havvind
  • å øke satsing på fornybar energi i utviklingsland
  • at regjeringen etablerer en politisk målsetting om økt karbonlagring i norsk natur og utarbeider en strategi som beskriver hvordan det skal nås.
  • at det innføres en ny naturavgift på investeringer i infrastruktur på land. Avgiften settes til et nivå tilsvarende kostnaden ved å restaurere like mye natur av samme type som den aktuelle utbyggingen legger beslag på. Naturavgiften bør gå direkte inn i et fond til finansiering av restaurering av natur.

Slik kan du bidra

Det siste året har ungdommen krevd at de voksne skal ta ansvar for å kutte utslippene raskt nok, slik at de får en klimatrygg framtid. Når nok folk ønsker endring, vil politikerne lytte. Vi har alle mulighet til å bidra til å skape endring hver dag: i handlingene vi gjør hjemme, i beslutninger vi tar på jobben, i møte med andre mennesker og i hva som opptar oss. Vår oppfordring er: Engasjer deg - og sørg for å ta de beslutningene som er best for klimaet.

Klimautfordringen må løses både lokalt, nasjonalt og globalt. Bruk stemmeretten din for å stemme fram de politikerne som setter klima og miljø øverst på agendaen. Snakk med lokalpolitikerne og krev svar på hvilke planer kommunen din har for å tilrettelegge for lavutslippsamfunnet. Det er gjerne lokalsamfunn og nærmiljø som vet best hva som skal til for å gjøre stedet de bor mer klimavennlig.

WWF ønsker å være en stemme for de stemmeløse: for dyr, natur og for de som kommer etter oss. Ved å støtte WWFs klimaarbeid, hjelper du oss å bli en sterkere stemme som skal bidra til å løse klimautfordringene.

Fant du det du lette etter?