Flaggspett

Flaggspetten er en av de sju artene med egentlige hakkespetter som finnes i Norge. Dette er den vanligste hakkespetten vi har her til lands.

Flaggspetten blir 23-26 cm lang, og er på størrelse med en svarttrost. Den har en spraglete fjærdrakt i svart, hvitt og rødt, og med to store, avlange, hvite skulderfelt på den svarte oversiden. Disse hvite skulderfeltene skiller den fra lignende spetter. Hannen har en liten rød nakkeflekk, mens hunnens nakke er rent svart. Hos ungfuglene, også etter at de har forlatt reiret, er derimot nesten hele issen rød. Flaggspetten holder en tydelig stø kurs i flukten, med karakteristiske dype buer mellom hvert vingeslag. Den er sjelden å se på bakken, i motsetning til for eksempel grønnspett.

Som for andre fugler av tilsvarende størrelse er det stor dødelighet blant ungfuglene, og i en tysk studie så man at rundt halvparten døde i løpet av den første vinteren. De viktigste predatorene på flaggspett er rovfugler (som hauker og falker) og ugler (som kattugle). I det fri kan flaggspetter bli i overkant av ti år gamle.

Flaggspetten er den mest tallrike og vidt utbredte av alle hakkespetter i Europa, og mangler bare i de nordligste delene i Fennoskandia, samt på Island. Den finnes dessuten i deler av Nordvest-Afrika, samt i et bredt belte gjennom Sibir øst til Stillehavet og videre gjennom østre deler av Kina helt ned til Thailand.

I Norge hekker flaggspetten i alle typer skog, men alltid med gran eller furu i nærområdet. Den finnes også i større parker og hager. Flaggspetten er vanligst i Sør-Norge, men kan forekomme over hele landet, selv om den er mindre av den i deler av Troms og Finnmark. Den norske bestanden er beregnet til å være mellom 10.000 og 35.000 par.

Flaggspett er hovedsakelig en standfugl, men i år med matmangel (mangel på konglefrø) kan den streife langt av sted. For norske fugler kan det bety at de flyr vestover og sørover. I tillegg kan ungfugler forflytte seg et stykke fra oppvekstområdet når de skal finne sine egne leveområder.

Flaggspetten spiser litt av hvert, og denne allsidigheten bidrar til at den er vår vanligste hakkespett. Om sommeren går det i insekter og insektlarver på og under barken på trær, og den kan bruke sin lange, taggete tunge (som kan strekkes ut cirka 4 cm fra nebbet) for å hente ut larver i trestammer. Flaggspetten kan også ta egg og fugleunger, spesielt fra småfugler som hekker i hule trær eller i fuglekasser. Spetten vil da utvide reirhullet eller lage et nytt hull i sideveggen.

Vinterstid er frø fra gran og furu viktig for flaggspetten. For å få ut konglefrøene på en effektiv måte, finner flaggspetten ofte et tre eller en stolpe med en passende sprekk der den kan kile fast konglene. Over tid vil det kunne samles opp mange kongler under ei slik spettesmie – da er det lett å se at flaggspetten har vært på ferde.

Om vinteren kan flaggspetten også besøke fuglebrettet. Den setter pris på både solsikkefrø, meiseboller, peanøtter og fett. Men husk å ikke legge ut noe som er salt, det er skadelig for fuglene.

Flaggspetthannen leter ofte etter mat høyere over bakken enn hunnen, noe som gjør det mindre sannsynlig at de to vil konkurrere om samme matfat.

Hannen forsvarer territoriet året rundt. Flaggspettene er monogame i en og samme hekkesesong (grovt sett fra januar til juli), men skifter ofte partner mellom år. Begge kjønn samarbeider om å hakke ut et reirhull – noe som tar 2-3 uker, og som oftest lages det et nytt reirhull hvert år. Flaggspetten foretrekker å lage reirhullet i ospetrær eller andre løvtrær, mer sjelden i bartrær. Selve reirhullet i treet er 25-35 cm dypt, og flaggspetten tilfører ikke noe mer reirmateriale ut over at det kan være igjen et lite dekke med trefliser på bunnen, der eggene legges. Et kull består av 4-6 (noen ganger opptil 8) hvite egg, som ruges av begge kjønn i 10–12 dager – som er ganske kort tid for en fugl på denne størrelsen. Begge kjønn ruger, men om natta er det kun hannen som har denne jobben. Etter tre ukers tid forlater ungene reiret, men de får mat av foreldrene i ytterligere to uker.

Gamle reirhull etter flaggspett er viktig for andre hullrugende fugler som ikke hakker ut hull selv, som kjøttmeis, blåmeis og stær. Også mindre pattedyr, som flaggermus, og ulike insekter, som vepsen geithams og enkelte humler, kan ta i bruk disse hullene.