Flaggspett

(Dendrocopos major)

Fakta om flaggspett

Flaggspetten er en av de sju artene med egentlige hakkespetter som finnes i Norge. Dette er den vanligste hakkespetten vi har i Norge.

Utbredelse

Vi finner den i løvskog, barskog og blandingsskog over det meste av Sør-Norge. Den er litt mindre vanlig lenger nord.

Flaggspetten slår på trommer

Hakkespetten pleier å “slå på trommer” allerede på slutten av vinteren, dette kan være et av de første tegnene på at våren kommer.

De trommer på døde kvister og trær og noen ganger på lysstolper for å lage lyd som viser at det er reviret deres.

Parene bruker dette også for å kommunisere med hverandre, begge kjønn kan tromme, men hanner gjør det mye mer enn hunner.

Kosthold

Flaggspetten spiser litt av hvert - om sommeren går det i insekter og insektlarver, mens vinterstid går den over på konglefrø. Den kan også ta egg og fugleunger.

Om vinteren kan man også få flaggspetten på fuglebrettet. Både solsikkefrø, meiseboller, peanøtter og fett er godsaker for spetten.

Flaggspetten er veldig glad i frø fra gran- og furukongler, og for å effektivt få ut frøene velger den seg gjerne et tre eller en stolpe med en passende sprekk for å kile fast konglene. Over tid vil det samles opp mange kongler under ei slik spettesmie.

Forplantning

Flaggspett finner seg en make for hver enkel sesong. De lager reirhull som oftest i ospetrær.

Ungene klekkes i mai og er flyvedyktige etter rundt tre uker, men mates av foreldrene et par uker til.

Mens ungene sitter i reiret, lager de veldig høye tiggelyder mens foreldrene er ute og leter etter mat til dem. Slik er det lett å lokalisere et reirhull i skogen.

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.