Surikat

Surikater er små rovpattedyr i mungofamilien (Herpestidae).

Surikater har en lang og slank kropp med en lang hale. Halen benyttes ofte til å holde balansen når surikatene står oppreist på bakbeina. Hodet er kileformet med mørke ringer rundt øynene. De har små og runde ører, korte snuter og meget skarp luktesans.

Pelsen varierer fra lys brun til lys grå, med brune striper på tvers av ryggen og langs sidene av kroppen. På hver fot har surikatene fire klør på opptil halvannen centimeter. De lange klørne gjør at surikater raskt kan grave vekk sand og jord.

Surikatene finner vi først og fremst i Namibia, Botswana og Sør-Afrika, samt i det sørvestlige hjørnet av Angola.

De lever i åpne landskap, som sletter og savanner. Dette gir surikatene god oversikt over potensielle rovdyr i nærheten.

Surikater er en viktig del av livet i ørkenen og bidrar til å opprettholde balansen i økosystemet. De er byttedyr for rovdyr som sjakaler og ørner, og hjelper samtidig til med å begrense mengden insekter.

Surikater er veldig sosiale dyr og lever sammen i store flokker på opptil 30 individer. Det er gjerne flere familiegrupper som holder sammen i hver flokk. Det er et dominant par som leder flokken, hvor hunnen er øverste leder. Territoriet til en surikatflokk kan strekke seg over 15 kvadratkilometer.

Surikater er mestre på å samarbeide og deler inn flokken i ulike ansvarsoppgaver. Noen graver etter mat, andre passer ungene og noen står vakt. Vaktsurikatene stiller seg gjerne opp på steiner eller små hauger for å speide etter rovdyr.

Surikatene i en flokk lærer av hverandre, og kunnskapene læres videre til neste generasjon. Dermed vil adferden i én flokk variere fra andre flokker. Noen surikater, for eksempel kjønnsmodne hanner, bytter flokk og må tilpasse seg vanene til den nye flokken sin.

De kommuniserer med mange forskjellige lyder hvor hver lyd har sin egen betydning. De har for eksempel ulike varslelyder for om rovdyret befinner seg i lufta eller på bakken.

Surikatene bygger sjelden egne huler, men utvider og tilpasser gjerne hulene etter andre pattedyr. Hulene kan ha opptil femten ulike inn- og utganger. Her får surikatene et sted å sove, beskyttelse mot rovdyr og muligheten til å kjøle seg ned eller varme seg opp, da hulen holder en jevn temperatur hele tiden.

I vill tilstand kan en surikat bli ti til femten år gammel.

I de fleste surikatflokker er det bare ett par som får avkom om gangen. Hunnen går drektig i elleve uker og får mellom to og fem unger. Ungene fødes i perioder med god mattilgang, og hunnen kan få opptil fire kull i løpet av et år.

Både hanner og hunner i flokken bidrar til barnepass.

Surikater spiser stort sett insekter de finner ved å grave i jorda. Likevel er de ikke fremmed for å spise slanger, øgler, fugler, egg, og til og med skorpioner, dersom muligheten byr seg.

De drikker sjelden, fordi de får i seg væske fra byttedyrene de spiser.

Selv om surikatene ikke er truet av utryddelse, lever de utfordrende liv i tørre og varme miljøer der den finnes. De er under konstant trussel fra sultne rovdyr, rivaliserende surikater, tørke og regnskyll som oversvømmer hulene deres.