Klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i 2015 – Parisavtalen – er en global dugnad som skal sikre en trygg framtid for mennesker og natur. Avtalens hovedmål er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader, og aller helst 1,5 grader.
Internasjonalt samarbeid for klimaet: klimatoppmøter og Parisavtalen
For å lykkes med å bremse klimaendringene, må alle land samarbeide. Dette forhandler alle verdens land om i FN, som del av FNs klimakonvensjon, en viktig arena for å sikre store utslippskutt og en rettferdig klimaframtid for alle.
Parisavtalen
I avtalen forplikter alle land seg sammen til å redusere sine klimagassutslipp. I tillegg skal de tilpasse seg de endringene vi ikke lenger kan unngå, og rike land skal bidra med penger, teknologi og kapasitetsbygging til fattige land.
Dette er fordi rike land har større klimautslipp og bidrar mer til klimakrisa, mens mange fattige land har svært lave utslipp, samtidig som deres befolkning rammes hardest. Klimarettferdighet er en sentral del av forhandlingene.
Parisavtalen er signert av alle verdens land, men USAs president Donald Trump har valgt å trekke landet ut av avtalen med virkning fra november 2020. Ingen andre land har fulgt etter.
1,5 grader er mulig – men krevende
Vi vet nå at det blir svært stor forskjell på skadene på naturen og på menneskers livsgrunnlag om vi klarer å bremse oppvarmingen på 1,5 grader sammenlignet med om vi ikke klarer det, og heller havner på 2 grader eller mer.
FNs klimapanel IPCC har slått fast at det fortsatt er mulig å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader – men det blir krevende.
© Global Warming Images / WWF
Parisavtalen forplikter verdens land til å holde oppvarmingen under 2 grader, og helst under 1,5 grader, men den sier ingenting om hvordan dette skal oppnås. Det er opp til hvert enkelt land å selv bestemme hvordan de vil bidra.
Det er stor enighet om at det verdens land hittil har forpliktet seg til å gjøre for å begrense oppvarmingen, ikke er nok. Det er derfor satt i gang en prosess for å gjøre den samlede innsatsen stadig bedre. Det er noe av grunnen til at klimaforhandlingene fortsetter, selv om Parisavtalen er ferdig.
Klimatoppmøter
Hvert år avholdes det et toppmøte der land samles for å forhandle om løsninger på verdens klimaproblemer. Det kalles Conference of the Parties (COP), fordi det består av partslandene til FNs klimakonvensjon fra 1992.
Forrige klimatoppmøte (COP25) ble avholdt i Madrid i 2019. Det fikk et svært dårlig resultat. Avstanden var for stor mellom de som ønsker mer og bedre klimatiltak og ikke de som ikke vedkjenner seg ansvaret. Her an du lese oppsummeringa fra Forum for utvikling og miljø, som konkluderte med at ansvaret skyves over på framtidige generasjoner.
COP26 som var planlagt for november 2020, er nå utsatt til høsten 2021, som følge av Covid-19-pandemien.
I 2020 skal alle land melde inn nye, mer ambisiøse klimamål til FN. Det kan og må de gjøre selv om COP26 er utsatt. Nye og bedre mål er avgjørende for å nå Parisavtalens mål, siden de nåværende nasjonale målene til sammen kun dekker en femtedel av utslippskuttene som er nødvendige for å klare 1,5-gradersmålet. Landene må også bli enige om regelverket for å handle med utslippskvoter, og for hvordan de skal støtte fattige land som lider store tap og skader fra klimaendringer.
WWFs anbefalinger for Norge og de andre landene i FNs klimakonvensjon
Globalt samarbeid og bred deltakelse fra alle typer aktører må til for å lykkes i kampen mot klimaendringene.
Når eksperter fra WWF deltar på klimatoppmøtene for å løfte temaene vi kjemper for, jobber vi sammen med norske og internasjonale miljø-, bistand- og ungdomsorganisasjoner samt fagbevegelse, urfolksgrupper, trossamfunn, byer og kommuner.
WWF kjemper for at:
- Alle land skal kutte sine utslipp betraktelig, særlig rike land, og melde inn nye utslippsmål til FN som er i tråd med vitenskapelige anbefalinger for å nå 1,5-gradersmålet.
- Alle land skal lage gode planer for å tilpasse seg til de konsekvensene av klimaendringer som vi ikke kan unngå.
- Rike land skal bidra med penger, teknologi og kapasitetsbygging som er nødvendig for å iverksette klimatiltak i fattige land.
Parisavtalen må bidra til en rettferdig omstilling fra fossil til fornybar energi som skaper gode og trygge arbeidsplasser, i Norge og internasjonalt.
De klimaløsningene som prioriteres må også være de som kommer mennesker og natur til gode på andre måter, for eksempel fornybar energi som bidrar til energitilgang og fattigdomsreduksjon, og naturlige klimaløsninger, som bevarer verdens naturmangfold.
© Shutterstock / Piyaset / WWF
Dette har skjedd tidligere
-
På grunn av Covid-19-pandemien er klimatoppmøtet COP26 utsatt fra 2020 til 2021.
-
Norge fremmer er nytt og oppskalert mål under Parisavtalen. Utslippene skal reduseres med minst 50-55 prosent sammenlignet med 1990-nivå innen 2030. Slik reagerte norske sivilsamfunnsorganisasjoner.
-
Klimatoppmøtet COP25 i Madrid ble en fiasko. Avstanden var for stor mellom sårbare og progressive land og organisasjoner som krever utslippskutt og klimafinansiering på den ene sida, og store, ofte rike utslippsland som nekter å ta ansvar, på den andre. Her kan du lese WWFs reaksjon.
-
Titusenvis av barn og unge i Norge streiker for høyere klimaambisjoner, inspirert av Greta Thunberg og Fridays for Future-bevegelsen.
-
Verdens land møttes på klimatoppmøtet COP24 i Katowice, Polen. Der ble de enige om deler av regelverket for Parisavtalen, inkludert hvordan land skal måle og rapportere på utslippskuttene sine.
-
FNs klimapanel gir ut sin rapport, som viser hva en global oppvarming på 1,5 grader vil innebære. Hovedkonklusjonen er at det er mulig å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, men at det haster veldig dersom vi skal få det til.
-
Greta Thunberg startet en global bevegelse for barn og unge som ønsker en trygg klimaframtid da hun første gang satt seg ned utenfor den svenske Riksdagen med et skilt med teksten "Skolstrejk för klimatet".
-
Norge vedtar en egen klimalov, som WWF har jobbet for å få gjennom i lang tid.
-
USAs president Donald Trump bekrefter at han vil trekke USA ut av Parisavtalen.
-
På klimatoppmøtet COP21 i Paris, blir 195 land enige om en ny global avtale for klimaet. Avtalen skal begrense global oppvarming til 1,5-2°C sammenlignet med førindustriell tid. Avtalen ratifiseres i rekordfart av mange land.
-
FNs klimapanel, IPCC, utgir sin femte hovedrapport, om konsekvenser av klimaendringer, behovet for tilpasning og sårbarhet overfor klimaendringene.
-
Klimatoppmøtet COP18 i Doha, Qatar, legger løpet fram mot en ny global avtale som skal ferdigstilles i 2015.
-
Klimatoppmøtet COP16 i Cancun, Mexico, etablerer det Grønne klimafondet og Tilpasningsfondet.
-
På klimatoppmøtet COP15 i København, klarer verdens ledere ikke å bli enige om en ny global avtale for å stoppe klimaendringer.
-
Klimatoppmøtet COP13 på Bali, Indonesia, ender i enighet om et veikart mot en ny global avtale, med fokus på en felles visjon, utslippskutt, tilpasning, teknologi og finansiering.
-
Den grønne utviklingsmekanismen CDM går i gang, som en kvotehandelsordning hvor land kan betale for utslippsreduksjoner i andre land.
-
Kyoto-protokollen vedtas. Den forplikter industriland til å redusere klimagassutslippene sine.
-
Klimakonvensjonens første partsmøte, COP1, avholdes i Berlin. Møtet ledes av daværende miljøvernminister i Tyskland, Angela Merkel, og legger grunnlaget for en prosess hvor industriland skal forplikte seg til å kutte utslippene sine.
-
FNs klimakonvensjon UNFCCC trer i kraft.
-
Rio-konferansen, FNs konferanse om miljø og utvikling, avholdes i Rio de Janeiro i Brasil. Her blir Klimakonvensjonen og Konvensjonen om biologisk mangfold vedtatt.
-
FNs klimapanel IPCC etableres, av Verdens meteorologiske organisasjon og FNs miljøprogram.
-
NASAs James Hansen vitner til det amerikanske senatet om at klimaendringene er i gang.
-
Brundtlandkommisjonen presenterer rapporten «Vår felles framtid», som får avgjørende betydning for offentlig politikk i miljøspørsmål i store deler av verden. Uttrykket bærekraftig utvikling, som betegner hvordan miljø, økonomi og sosial utvikling er knyttet sammen, tas i bruk.
Kontakt WWF