Internasjonalt samarbeid for klimaet: klimatoppmøter og Parisavtalen
For å lykkes med å bremse klimaendringene, må alle land samarbeide. Dette forhandler alle verdens land om i FN, som del av FNs klimakonvensjon, en viktig arena for å sikre store utslippskutt og en rettferdig klimaframtid for alle.
Klimatoppmøtet COP27 ble avhold i Egypt i 2022, i en verdensdel som allerede merker effektene av klimaendringene i stor grad.
Det å få på plass en finansieringsordning for å kunne håndtere "tap og skade", har vært hovedkravet fra utviklingsland under klimaforhandlingene de siste årene. Tap og skade innebærer konsekvensene av klimaendringer, slik som flommer, skogbranner, tørke og tap av matjord.
WWF er fornøyde med at det kom et gjennombrudd på dette området. Vi savnet imidlertid nødvendige tiltak for å stoppe problemet ved rota.
– Verdens ledere svikter
– Det er tre måter å håndtere tap og skade på: kutte utslipp, iverksette tilpasning og bidra med finansiell støtte, teknologi og kapasitetsbygging, sier Inga Fritzen Buan, seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond. Buan har fulgt FNs klimaforhandlinger i mange år, og var også til stede under forhandlingene i Egypt.
– I Sharm el-Sheikh ble dessverre utslippsreduksjoner og finansiering til tap og skade satt opp mot hverandre, som om de er motsetninger. Men større utslippskutt vil gjøre behovet for en slik finansiering mindre. Det handler ikke om å velge den ene eller den andre, sier Buan.
Buan mener verdens ledere svikter når det kommer til å klare å begrense klimaendringene.
– Å kutte utslipp er jobb nummer én for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader og unngå katastrofer som flommen vi har sett i Pakistan i år. Men vi ser gang på gang at verdens ledere svikter, ved ikke å tørre å ta tak i utfasing av all fossil energi, også olje og gass, sier hun.
Hvert år avholdes det et toppmøte der land samles for å forhandle om løsninger på klimakrisa. Det kalles Conference of the Parties (COP), fordi det består av partslandene til FNs klimakonvensjon fra 1992.
Etter et svært skuffende klimatoppmøte COP25 i 2019, hvor avstanden var for stor mellom de som ønsker mer og bedre klimatiltak og ikke de som ikke vedkjenner seg ansvaret, var det gledelig at COP26 i Glasgow i 2021 ga oss en følelse av at en global klimadugnad var på gang. Det kom flere gode vedtak om utslippskutt, tilpasning og finansiering:
Pengestøtten til klimatilpasning skal dobles.
Alle land oppfordres til å omstille seg fra fossil til fornybar energi, spesielt ved å fase ned kull og fase ut subsidier av fossil energi.
Et nytt globalt finansieringsmål skal vedtas.
Dette arbeidet ble tatt videre på COP27 i Sharm El-Sheikh, men ikke sluttført.
De siste årene har klimaendringene ført til flere og voldsommere skogbranner verden over. Bildet er tatt under de katastrofale skogbrannene i Australia i 2020.
Klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i 2015 – Parisavtalen – er en global dugnad som skal sikre en trygg framtid for mennesker og natur. Den er signert av alle verdens land og har som hovedmål å holde den globale oppvarmingen under 2 grader, og aller helst 1,5 grader.
I avtalen forplikter alle land seg sammen til å redusere sine klimagassutslipp. I tillegg skal de tilpasse seg de endringene vi ikke lenger kan unngå, og rike land skal bidra med penger, teknologi og kapasitetsbygging til fattige land.
Dette er fordi rike land har større klimautslipp og bidrar mer til klimakrisa, mens mange fattige land har svært lave utslipp, samtidig som deres befolkning rammes hardest. Klimarettferdighet er en sentral del av forhandlingene.
FNs klimapanel IPCC har slått fast at det fortsatt er mulig å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader – men det blir krevende og tiltakene må settes i verk nå.
Verdens land er enige om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, men Parisavtalen sier ingenting om hvordan dette skal oppnås. Det er opp til hvert enkelt land å selv bestemme hvordan de vil bidra.
Det verdens land hittil har forpliktet seg til å gjøre for å begrense oppvarmingen er ikke nok. Det er derfor satt i gang flere prosesser for å gjøre den samlede innsatsen stadig bedre.
Norge må ta sitt rettferdige ansvar for klimakrisen
Menneskehetens overdrevne bruk av olje, kull og gass er hovedårsaken til klimakrisa.
Dette ledet FNs generalsekretær António Guterres til å si at “å investere i fossil energi og infrastruktur er moralsk og økonomisk galskap”, da siste delrapport fra IPCC om utslippsreduksjon, opptak og virkemidler ble lansert.
Klimarettferdighet betyr at land som har god økonomi og et stort historisk ansvar for klimaproblemet, gjør en ekstra innsats for å nå målene i Parisavtalen.
Rike, oljeproduserende land som Norge har et enormt ansvar for å gå foran i omstillingen til et bærekraftig samfunn. Vi må også hjelpe de landene som rammes hardest av klimaendringene med å reparere skader, tilpasse seg og kutte utslipp.
Da Parisavtalen fylte fem år i desember 2020, skrev 13 norske organisasjoner (inkludert WWF) brev til statsminister Erna Solberg med to krav. Vi krever at Norge:
Gir 65 milliarder kroner til klimatiltak som støtter fattige land i å håndtere klimaendringene.
Setter i gang en rettferdig omstilling vekk fra olje- og gassproduksjon.
WWFs anbefalinger for Norge og de andre landene i FNs klimakonvensjon
Globalt samarbeid og bred deltakelse fra alle typer aktører må til for å lykkes i kampen mot klimaendringene.
Når eksperter fra WWF deltar på klimatoppmøtene for å løfte temaene vi kjemper for, jobber vi sammen med norske og internasjonale miljø-, bistand- og ungdomsorganisasjoner samt fagbevegelse, urfolksgrupper, trossamfunn, byer og kommuner.
WWF kjemper for at:
Alle land skal kutte sine utslipp betraktelig, særlig rike land, og melde inn nye utslippsmål til FN som er i tråd med vitenskapelige anbefalinger for å nå 1,5-gradersmålet.
Alle land skal lage gode planer for å tilpasse seg til de konsekvensene av klimaendringer som vi ikke kan unngå.
Rike land skal bidra med penger, teknologi og kapasitetsbygging som er nødvendig for å iverksette klimatiltak i fattige land.
Parisavtalen må bidra til en rettferdig omstilling fra fossil til fornybar energi som skaper gode og trygge arbeidsplasser, i Norge og internasjonalt.
De klimaløsningene som prioriteres må også være de som kommer mennesker og natur til gode på andre måter, for eksempel fornybar energi som bidrar til energitilgang og fattigdomsreduksjon, og naturlige klimaløsninger, som bevarer verdens naturmangfold.
Klimatoppmøtet COP27 i Egypt sikret et historisk vedtak om finansiering for å håndtere konsekvensene av klimaendringer i sårbare land, men tok oss ikke videre på å stoppe klimaendringene gjennom å kutte utslipp og fase ut fossil energi.
November 2021
På klimatoppmøtet COP26 i Glasgow fikk man følelsen av at en klimadugnad var på gang, mye påvirket av nye nasjonale klimamål fra USA og Kina, og en sterk oppfordring til alle land om å kutte ut fossil energi.
Klimatoppmøtet COP25 i Madrid ble en fiasko. Avstanden var for stor mellom sårbare og progressive land og organisasjoner som krever utslippskutt og klimafinansiering på den ene sida, og store – ofte rike – utslippsland som nekter å ta ansvar, på den andre. Her kan du lese WWFs reaksjon.
Mars 2019
Titusenvis av barn og unge i Norge streiker for høyere klimaambisjoner, inspirert av Greta Thunberg og Fridays for Future-bevegelsen.
Oktober 2018
FNs klimapanel gir ut sin rapport, som viser hva en global oppvarming på 1,5 grader vil innebære. Hovedkonklusjonen er at det er mulig å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, men at det haster veldig dersom vi skal få det til.
August 2018
Greta Thunberg starter en global bevegelse for barn og unge som ønsker en trygg klimaframtid når hun for første gang setter seg ned utenfor den svenske Riksdagen med et skilt med teksten "Skolstrejk för klimatet".
Juni 2017
Norge vedtar en egen klimalov, som WWF har jobbet for å få gjennom i lang tid.
Desember 2015
På klimatoppmøtet COP21 i Paris, blir 195 land enige om en ny global avtale for klimaet. Avtalen skal begrense global oppvarming til 1,5-2°C sammenlignet med førindustriell tid. Avtalen ratifiseres i rekordfart av mange land.
Mars 2014
FNs klimapanel, IPCC, utgir sin femte hovedrapport, om konsekvenser av klimaendringer, behovet for tilpasning og sårbarhet overfor klimaendringene.
Desember 2012
Klimatoppmøtet COP18 i Doha, Qatar, legger løpet fram mot en ny global avtale som skal ferdigstilles i 2015.
Desember 2010
Klimatoppmøtet COP16 i Cancun, Mexico, etablerer det Grønne klimafondet og Tilpasningsfondet.
Desember 2009
På klimatoppmøtet COP15 i København, klarer verdens ledere ikke å bli enige om en ny global avtale for å stoppe klimaendringer.
Desember 2007
Klimatoppmøtet COP13 på Bali, Indonesia, ender i enighet om et veikart mot en ny global avtale, med fokus på en felles visjon, utslippskutt, tilpasning, teknologi og finansiering.
Januar 2006
Den grønne utviklingsmekanismen CDM går i gang, som en kvotehandelsordning hvor land kan betale for utslippsreduksjoner i andre land.
Desember 1997
Kyoto-protokollen vedtas. Den forplikter industriland til å redusere klimagassutslippene sine.
April 1995
Klimakonvensjonens første partsmøte, COP1, avholdes i Berlin. Møtet legger grunnlaget for en prosess hvor industriland skal forplikte seg til å kutte utslippene sine.
Juni 1992
Rio-konferansen, FNs konferanse om miljø og utvikling, avholdes i Rio de Janeiro i Brasil. Her blir Klimakonvensjonen og Konvensjonen om biologisk mangfold vedtatt.
November 1988
FNs klimapanel IPCC etableres, av Verdens meteorologiske organisasjon og FNs miljøprogram.
Juni 1988
NASAs James Hansen vitner til det amerikanske senatet om at klimaendringene er i gang.
Oktober 1987
Brundtlandkommisjonen presenterer rapporten «Vår felles framtid», som får avgjørende betydning for offentlig politikk i miljøspørsmål i store deler av verden. Uttrykket bærekraftig utvikling, som betegner hvordan miljø, økonomi og sosial utvikling er knyttet sammen, tas i bruk.
