For å lykkes med å bremse klimaendringene, er vi avhengige av at verden samarbeider. Derfor foregår det årlige klimaforhandlinger i FN, og det jobbes med å implementere den viktige Parisavtalen.
Klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i 2015 – den såkalte Parisavtalen – er en global dugnad som skal sikre en trygg framtid for mennesker og natur. Avtalen forplikter verdens land til å holde den globale oppvarmingen under 2 grader, og aller helst 1,5 grader.
Parisavtalen er signert av alle verdens land, men USAs president har valgt å trekke landet ut av avtalen med virkning fra november 2020.
I avtalen forplikter alle land seg til å redusere sine klimagassutslipp.
Vi vet nå at det blir svært stor forskjell på skadene på natur og menneskers livsgrunnlag hvis vi klarer å bremse oppvarmingen på 1,5 grader – og hvis vi ikke klarer det, og heller havner på 2 grader.
FNs klimapanel IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change) har nylig slått fast at det fortsatt er mulig å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader – men det blir krevende.
Parisavtalen forplikter verdens land til å holde oppvarmingen under 2 grader, og helst under 1,5 grader, men den sier ingenting om hvordan dette skal oppnås.
Det er stor enighet om at det verdens land hittil har forpliktet seg til å gjøre for å begrense oppvarmingen, ikke er nok. Det er derfor satt i gang en prosess for å gjøre den samlede innsatsen stadig bedre. Årets klimatoppmøte er et viktig ledd i denne prosessen.
Hvert år avholdes det et toppmøte der flere enn 190 land samles for å finne løsninger på verdens klimaproblemer. Dette er kjent som "FNs klimaforhandlinger", også ofte kalt "Conference of the Parties - COP", fordi møtet består av landene som signerte FNs klimakonvensjon i Rio de Janeiro i 1992.
Det er under disse toppmøtene at de internasjonale klimaforhandlingene finner sted.
Klimatoppmøtet i 2018 avholdes i Katowice i Polen, 3.-14. desember. Dette møtet har navnet COP24.
COP24 har to hovedformål:
"Talanoa" er en konfliktløsningstradisjon fra Fiji, som brukes over hele Stillehavsregionen. Det beskriver en inkluderende prosess for deltakende og transparent dialog. Formålet er å dele historier, bygge empati for å ta kloke avgjørelser til felles beste.
I en Talanoa-prosess bygger deltakerne tillit og kunnskap gjennom empati og forståelse. Det er viktig å ikke skylde på andre eller komme med kritiske bemerkninger, det ødelegger for gjensidig tillit og respekt.
Talanoa gir stabilitet og inkluderende dialog ved å skape et trygt samtalerom.
Regelverket toppmøtet håper å vedta, skal sikre at Parisavtalen fører til stadig sterkere klimatiltak i alle land. Det gjelder både utslippskutt, tilpasning til endringene vi ikke lenger kan unngå, og finansiering av tiltak i fattige land.
Resultatet av toppmøtet må bli et kraftig politisk signal om at alle land – og særlig de med størst utslipp – drar hjem fra COP24 og styrker sine nasjonale mål, slik at vi klarer å bremse oppvarmingen på 1,5 grader.
Eksperter fra WWF deltar på klimatoppmøtene for å løfte temaene vi kjemper for. Vi holder også egne arrangementer i forbindelse med toppmøtene. På COP24 stiller WWF Norge med en representant.
WWF mener at dette må oppnås på COP24:
Her kan du lese mer om WWFs forventninger til klimatoppmøtet COP24 (pdf).
Verdens land møtes på klimatoppmøtet COP24 i Katowice, Polen, for å bli enige om regelverket som skal implementere Parisavtalen.
FNs klimapanel gir ut sin rapport, som viser hva en global oppvarming på 1,5 grader vil innebære. Hovedkonklusjonen er at det er mulig å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, men at det haster veldig dersom vi skal få det til.
Norge vedtar en egen klimalov.
USAs president Donald Trump bekrefter at han vil trekke USA ut av Parisavtalen.
På klimatoppmøtet COP21 i Paris, blir 195 land enige om en ny global avtale for klimaet. Avtalen skal begrense global oppvarming til 1,5-2°C sammenlignet med førindustriell tid. Avtalen ratifiseres i rekordfart av mange land.
FNs klimapanel, IPCC, utgir sin femte hovedrapport, om konsekvenser av klimaendringer, behovet for tilpasning og sårbarhet overfor klimaendringene.
Klimatoppmøtet COP18 i Doha, Qatar, legger løpet fram mot en ny global avtale som skal ferdigstilles i 2015.
Klimatoppmøtet COP16 i Cancun, Mexico, etablerer det Grønne klimafondet og Tilpasningsfondet.
På klimatoppmøtet COP15 i København, klarer verdens ledere ikke å bli enige om en ny global avtale for å stoppe klimaendringer.
Klimatoppmøtet COP13 på Bali, Indonesia, ender i enighet om et veikart mot en ny global avtale, med fokus på en felles visjon, utslippskutt, tilpasning, teknologi og finansiering.
Den grønne utviklingsmekanismen CDM går i gang, som en kvotehandelsordning hvor land kan betale for utslippsreduksjoner i andre land.
Kyoto-protokollen vedtas. Den forplikter industriland til å redusere klimagassutslippene sine.
Klimakonvensjonens første partsmøte, COP1, avholdes i Berlin. Møtet ledes av daværende miljøvernminister i Tyskland, Angela Merkel, og legger grunnlaget for en prosess hvor industriland skal forplikte seg til å kutte utslippene sine.
FNs klimakonvensjon UNFCCC trer i kraft.
Rio-konferansen, FNs konferanse om miljø og utvikling, avholdes i Rio de Janeiro i Brasil. Her blir Klimakonvensjonen og Konvensjonen om biologisk mangfold vedtatt.
FNs klimapanel IPCC etableres, av Verdens meteorologiske organisasjon og FNs miljøprogram.
NASAs James Hansen vitner til det amerikanske senatet om at klimaendringene er i gang.
Brundtlandkommisjonen presenterer rapporten «Vår felles framtid», som får avgjørende betydning for offentlig politikk i miljøspørsmål i store deler av verden. Uttrykket bærekraftig utvikling, som betegner hvordan miljø, økonomi og sosial utvikling er knyttet sammen, tas i bruk.
