Jaguar

Jaguar (Panthera onca) er det største kattedyret på det amerikanske kontinentet, og er, etter tiger og løve, det tredje største kattedyret på verdensbasis. Jaguaren tilhører brølekattene (Panthera) - en familie bestående av fem store kattedyr (Pantherinae): tiger, løve, jaguar, leopard og snøleopard.

Ordet jaguar kommer fra urfolkordet yaguar som betyr "Han som dreper i ett sprang".

For et utrent øye kan det være vanskelig å se forskjell på jaguarer og leoparder, da begge arter har blek gul til rødbrun pels med rosettmønster. Rosettmønsteret til jaguaren har imidlertid små, svarte prikker innvendig. Jaguarer har i tillegg større og rundere hoder og kortere bein enn leoparden.

Jaguarer kan også være svarte. Det forårsakes av melanisme, som er en økt konsentrasjon av svarte eller nesten svarte pigmenter i huden. Mange tror at de svarte, store kattedyrene er en egen art - nærmere bestemt panter - men dette er en eldre og upresis betegnelse. Panter har også vært feilaktig brukt om leopard og puma.

I likhet med de andre brølekattene har jaguaren helt runde pupiller, og ikke de klassiske ovale pupillene katter er kjent for.

Jaguaren lever i Sør-Amerika og Mellom-Amerika. Flesteparten finnes i Amazonasregnskogen i Brasil og i Pantanal, som er verdens største våtmarkssystem i Brasil, Paraguay og Bolivia.

I motsetning til mange andre kattedyr, unngår ikke jaguarer vann. De bor ofte i nærheten av innsjøer, elver og våtmarker. De er også selvsikre svømmere, kjent for å krysse store elver.

Jaguarer er på toppen av næringskjeden og spiller dermed en viktig rolle i å kontrollere bestandene av andre arter. Dette hjelper til med å skape balanse i naturen og et sunt miljø.

Jaguarer streifer, jakter og lever alene. De tilbringer bare tid med andre av sitt slag når de skal pare seg eller tar seg av unger. Hunnenes territorier kan overlappe hverandre og variere i størrelse fra 25 - 40 km². Hannenes territorier er dobbelt så store.

En jaguar markerer territoriet sitt med urin eller ved å kvesse klørne på trær. En hann vil aggressivt beskytte området sitt (og de hunnene som bor i det) fra andre hanner.

I vill tilstand kan en jaguar bli 11-15 år gammel.

Hunnjaguarer blir kjønnsmodne når de er rundt to til to og et halvt år gamle, hannene ved tre til fire års alder. Jaguarer kan komme sammen for å pare seg når som helst på året. En jaguarhunn går drektig i rundt 14 uker og får to til fire unger, vanligvis to. Ungene er helt avhengige av morens melk de første 10-11 ukene, og vil fortsette å die til fem-seks måneders alder. Når ungene er 15-18 måneder, vil de jakte selvstendig innenfor morens territorium. Ungene blir hos moren i opptil to år.

Jaguarer er ikke kresne i matveien og jakter de fleste byttedyr de kommer over. Tapir, hjort, beltedyr, iguaner, fugler, aper, flodsvin og navlesvin er noe av det som står på menyen. Men de kan også nedlegge alligatorer, anakondaer og sumpskilpadder.

Jaguaren kan også fiske ved å bruke halen som fiskesnøre. Med halespissen lokker den fiskene til overflaten og slår dem så ut av vannet med forpoten, slik som en bjørn.

Jaguarer jakter både på dagen og om natten. De kan vandre opptil ti kilometer i løpet av en økt.

Jaguarer har et kraftigere bitt enn alle de andre store kattedyrene. Tennene deres er sterke nok til å bite gjennom tykt alligatorskinn og hardt skilpaddeskjell. Det kraftige bittet og de sterke tennene kommer godt med når jaguarene skal jakte byttedyr tre til fire ganger sin egen vekt. Jaguarer dreper vanligvis med et bitt på baksiden av hodet, i stedet for å bite i nakken eller halsen som andre store katter.

I likhet med andre katter, har tungene skarpe og spisse buler, kalt papiller, som brukes til å skrape kjøttet av knokler.

Jaguarer krever store områder med tropisk regnskog og elvebredder for å overleve. Tidligere fantes de fra nord i Argentina og hele veien opp til sørvest i USA.

På grunn av mye avskoging, til blant annet plantasjer og storfeoppdrett, har jaguarens leveområder blir snevret inn til omtrent halvparten av sitt opprinnelige område.

Fordi jaguarens leveområder stadig minsker i størrelse, blir de tvunget nærmere og nærmere sivilsamfunn. Dette gjør at jaguaren ofte kommer i konflikter med bønder og grunneiere.

Mindre leveområder betyr mindre ville byttedyr, som igjen resulterer i at jaguaren må jakte på husdyr og dermed blir drept av mennesker.

Jaguarer er også sårbare for krypskyting. Fram til 1970-tallet blei de jaktet på for pelsens skyld, men nye og strengere lover og regler satt en stopper for slik aktivitet.

På grunn av økende kinesiske investeringer i Latin-Amerika har imidlertid etterspørselen etter jaguardeler, som tenner og klør, blusset opp igjen. Spesielt i Amazonas er det mange som driver med ulovlig jaguarjakt.