Tiger

Tigeren er en av de lettest gjenkjennelige, mest fryktede og mest beundrede dyreartene på jorden. Den er også en av de mest truede. Tigeren er truet av både illegal jakt og tap av habitat og byttedyr.

Det karakteristiske stripemønsteret varierer fra ett dyr til det neste og fra en side av kroppen til den andre. Ingen tigere har identiske striper.

Hanndyr har ofte en krage av lengre hår rundt nakken. Dette er spesielt fremtredende hos sumatratigeren.

Oversiden er alt fra rødoransje til okerfarget, mens undersiden er hvitaktig. Kroppen har en serie med striper som er svarte eller mørkegrå.

I løpet av 1900-tallet ble tre underarter av tiger utryddet, slik at det nå bare er seks igjen. Balitigeren, den kaspiske tigeren og Java-tigeren finnes ikke lenger. Sørkinatigeren ansees av flere forskere for å være utryddet, da den ikke har vært sett i det fri på over 25 år.

• Vitenskapelig navn: Panthera tigris tigris
• Habitat og utbredelse: Tørr og fuktig løvskog, gressletter, mangroveskog i Sør-Asia
• Populasjon: 2633 (IUCN)

Bengaltigeren, også kjent som kongetiger, er den mest tallrike og kjente tigerarten.

Den finnes i Bangladesh, Bhutan, Kina, India, Burma/Myanmar og Nepal. India har den største bestanden. Sundarban-mangroveskogene er de eneste mangroveskogene hvor en kan finne tigere.

Bengaltigeren kan veie over 250 kilo og måle nesten tre meter fra hode til hale.

Bengaltigeren er nasjonaldyret både i India og Bangladesh.

• Vitenskapelig navn: Panthera tigris jacksoni
• Habitat og utbredelse: Tropisk skog og fjellskog i den sørlige delen av Malaya-halvøya; Malaysia og Thailand
• Populasjon: 250 (IUCN)

Malaysiatigeren ble klassifisert som en egen art i 2004, etter en DNA-analyse av 134 tigere. Det ble oppdaget at tigerene på Malaya-halvøya skilte seg i så stor grad fra den indokinesiske tigeren at de måtte skilles ut som en egen underart, selv om de utseendemessig er svært like. Tigeren er et nasjonalikon i Malaysia.

• Vitenskapelig navn: Panthera tigris corbetti
• Habitat og utbredelse: Tropisk og subtropisk fuktig skog i Sørøst-Asia
• Populasjon: Minst 191 (IUCN)

Den indokinesiske tigeren har vært utbredt i sju land: Kina, Thailand, Øst-Burma/Myanmar, Malaysia, Laos, Kambodsja og Vietnam.

Den indokinesiske tigeren er mindre og mørkere enn bengaltigeren, omtrent på størrelse med en afrikansk løve. Hannene veier 150-190 kilo, mens hunnene er mindre og veier 110-140 kilo.

• Vitenskapelig navn: Panthera tigris altaica
• Habitat og utbredelse: Boreal skog i Nordøst-Asia
• Populasjon: 433 (IUCN)

Sibirtigeren er også kjent som amurtiger og finnes i Russland, Kina og Nord-Korea.

På 1940-tallet var sibirtigeren nesten utryddet, med kun 40 individer igjen. Godt bevaringsarbeid har økt bestanden igjen og den har nå vært stabil i et tiår. Den er imidlertid fortsatt truet.

Sibirtigeren er den største underarten av tiger, og en hann kan veie mer enn 250 kilo og måle tre meter fra nese til hale. Den har også svært tykk pels og har en blekgyllen farge og færre striper enn andre tigere.

• Vitenskapelig navn: Panthera tigris sumatrae
• Habitat og utbredelse: Fjellskog og sumpskog på Sumatra, Indonesia
• Populasjon: 371 (IUCN)

Sumatratiger er den siste gjenlevende indonesiske tigeren. Ved begynnelsen av 1900-tallet var den så utbredt at den av og til kunne ses blant husene der folk bodde. Økende avskoging og utbredt krypskyting har derimot ført til at sumatratigeren snart kan følge javatigeren og balitigeren inn i historien.

Sumatratigeren er den minste eksisterende tigerarten. Sannsynligvis er det en tilpasning til de tette tropiske skogene. Hannen veier 100-140 kilo, hunnen 75-110 kilo. De når en høyde på 60 cm og en lengde på 250 cm. Hannen har en spesielt tykk og langhåret krage.

Tigre holder til i huler, i hule trær eller i tett vegetasjon. De er mest aktive om natten, men i Sibir er de gjerne aktive om dagen også. Tigre lever oftest alene bortsett fra når mor og unger holder sammen.

Av og til kan individer som lever i nærheten av hverandre vise sosiale trekk, og til og med jakte sammen. Men tigeren overlater aldri territoriet sitt til andre tigre. Den patruljerer ikke, men markerer det med jevne mellomrom med urin og ekskrementer.

Tigeren kan pare seg når som helst, men det er vanligst fra november til april.

Tigerhunnen blir kjønnsmoden når hun er tre til fire år gammel. Tre måneder etter parringen føder hun en til tre bittesmå, blinde og hjelpeløse unger. Den første måneden holdes de godt gjemt, gjerne i en grotte eller blant tette busker.

Ungene dier til de er fem måneder gamle, men begynner å spise kjøtt allerede når de er seks uker. Når ungene er seks måneder gamle begynner de å jakte med moren, og når de er omtrent to år forlater de moren for godt.

Tigeren er på toppen av næringskjeden. Den spiser store pattedyr som svin, hjort, antilope, bøffel og gaur. Den kan også ta mindre pattedyr og fugler. I noen tilfeller tar den også krokodille, fisk, reptiler og til og med andre rovdyr som leopard og bjørn.

Tigeren foretrekker imidlertid som regel alltid hovdyr. Når tigeren er mett, kan den dekke til byttet med gress og komme tilbake flere ganger for nye måltider. En tiger kan ete opptil 40 kilo kjøtt på en gang.

Tigeren jakter som regel alene. Der det finnes mange byttedyr, som i Chitwan nasjonalpark i Nepal, kan et tigerterritorium være 10-20 km2 for hunndyr og 30-70 km2 for hanndyr. I Russland, hvor tettheten av byttedyr er mye lavere, er et territorium 200-400 km2 for hunndyr og 800-1200 km2 for hanndyr.

Den bruker syn og hørsel snarere enn luktesans, og lurer seg inn på byttet sitt før den angriper fra siden eller bakfra og dreper med et bitt i nakken eller bakhodet.

For 100 år siden var det 100.000 ville tigere i verden, fordelt på ni ulike underarter. Nå har vi bare 3.890 ville tigere igjen, og tre av underartene er helt utryddet.

Det er mennesket som er tigerens største fiende. Krypskyttere dreper to tigere hver uke. De er en del av kriminelle nettverk som tjener store penger på illegal handel med tigerdeler, og de pløyer profitten tilbake i våpen- og narkotikasalg.

Tigeren forbindes med makt og styrke. Å ha et tigerskinn som teppe gir status enkelte steder i Asia, og drikker man tigervin er overtroen at man får superkrefter. De senere årene har bruken av malte tigerknokler i orientalsk medisin økt kraftig. Den økonomiske framgangen i Sørøst-Asia fra midten av 70-tallet har ført til økt etterspørsel etter denne type medisin.

Alt dette gjør at tigeren trenger vår beskyttelse. Det trengs flere viltvoktere i felten, vi må jobbe for å endre forbruksmønstre og handelen med tigerdeler må straffes hardere.

Ringvirkningen når en krypskytter tar livet av en tiger er stor. Hvis tigeren var en mor med unger, vil ungene mest sannsynlig dø, og hennes potensial til å oppdra flere tigerunger blir borte. Hvis tigeren var en hann kan det utløse en kamp om territoriet blant andre hanner, som forstyrrer deres muligheter til å finne en hunn og parre seg.