For å hindre farlige klimaendringer går verden vekk fra olje, kull og gass. Norge må henge med i omstillingen. Vi må fornye, ikke forlenge vår oljevirksomhet, slik at vi kutter utslipp og skaper trygge jobber for fremtiden.
Dette er en spesiell utfordring for Norge, fordi produksjon av olje og gass er vår viktigste næring. Vi risikerer økonomiske tap når kjøperne av olje og gass velger mer miljøvennlige alternativer.
Norge risikere å bli hengende etter i en verden som gjennomfører et grønt skifte.
Ifølge det Internasjonale energibyrået (IEA) vil det ikke være rom for nye investeringer i kull, olje og gass fra og med 2021, dersom verden skal nå dette målet.
Den 10. november kom Equinor med nyheten om at de utsetter investeringsbeslutningen om Wisting-feltet til 2026. Dette var svært gledelige nyheter, for Wisting-feltet ville være det nordligste oljefeltet i verden og ligger i et område med svært sårbar natur langt nord i Barentshavet. WWF og andre miljøorganisasjoner har jobbet intenst for at denne utbyggingen ikke skal finne sted.
Når beslutningen nå ikke skjer før i 2026, er det mye som tyder på prosjektet kan bli lagt i skuffen for godt. Da vil ikke prosjektet kunne dra nytte av den veldig gunstige midlertidige oljeskattepakken. Vi ser også at beslutningen om utsettelse av Wisting påvirker debatten om fremtiden til norsk olje- og gassproduksjon langt nord i Arktis.
Vi jobber også med andre miljøorganisasjoner i Canada, UK, Argentina og Brasil for å stanse planlagte store nye olje- og gassprosjekter som Equinor eier i disse landene.
Det betyr at eventuelle nye olje- og gassfunn på norsk sokkel ikke kommer i produksjon før vi nærmer oss 2040. Det er ti år før hele EU har forpliktet seg til å være karbonnøytralt. Selve produksjonen kan vare i tjue til førti år videre. Er det virkelig noen som tror at det er en god ide å gamble på at EU vil etterspørre norsk olje og gass i 2070?
Oljeskattepakken hindrer grønn omstilling
I forbindelse med koronakrisen vedtok Stortinget store skatteletter til oljenæringen. Skattelettene fører til at staten dekker 91 prosent av kostnadene, mens selskapene bare dekker ni prosent. I etterkant har blant annet tidligere statsminister Erna Solberg innrømmet at skattepakken var unødvendig.
Skattepakken har ført til et massivt utbyggingspress på norsk sokkel og Rystad Energy anslår at det vil komme nærmere 50 nye utbygginger som følge av skattepakken.
Utfordringen med oljeskattepakken er at den gir en ekstra konkurransefordel til oljebransjen på bekostning av de grønne industriene. Siden staten dekker så mye av kostnadene kan oljenæringen betale mer for råvarer og tilby mye høyere lønninger til de ansatte. En rapport fra Menon Economics viser at den høye aktiviteten på norsk sokkel fører til mangel på kompetent arbeidskraft i havvindnæringen.
I en tid der oljeprisen ligger på over 100 dollar fatet og norsk økonomi er i en presset fase er det ingen grunn å fortsette å gi oljebransen særfordeler som gjør at vi havner bakpå med det grønne skiftet og blir enda mer oljeavhengige. WWF mener at oljeskattepakken må avvikles umiddelbart.
Oljeindustrien har gitt Norge store inntekter. Men mye tyder på at de beste årene ligger bak oss. Det er fordi vi har hentet opp mesteparten av de gunstige olje og gass-reservene våre.
Det økonomiske bidraget fra olje og gass vil derfor gå ned i tiden fremover. Selv med høy oljepris anslår Finansdepartementet at produksjonen vil synke med 65 prosent frem til 2050 og at 50 000 arbeidsplasser vil forsvinne innen 2030.
Dette vil forsterkes av klimaomstillingen - når verden utslippsmålene, kan over 90 000 jobber forsvinne, og verdien av norsk oljeproduksjon mer enn halveres.
98 prosent av utslippene fra olje og gass kommer fra forbrenningen, når oljen og gassen brukes. Elektrifisering av oljeplattformer med strøm fra land vil derfor ha lite klimaeffekt. Det er fordi den bare dekker 2 prosent av utslippene fra oljesektoren som oppstår ved produksjon. Samtidig vil den legge beslag på store mengder fornybar kraft.
Elektrifisering kan gi høyere priser for folk flest, og gjør det grønne skifte vanskeligere i resten av landet.
Det gir også behov for utbygging av mer kraft på land som vil kunne legge ytterligere press på urørt norsk natur.
Det verden trenger for at vi skal unngå dramatiske klimaendringer er at ny olje og gass som oppdages, blir liggende urørt i bakken.
Les kronikk i Dagens Næringsliv fra mars 2021 fra lederne i Natur og ungdom, Naturvernforbundet, Greenpeace og WWF Verdens naturfond.
Flertallet av nordmenn er imot ny oljeleting
I en spørreundersøkelse fra Opinion og WWF svarer 40 prosent av de spurte at de er svært eller ganske enige i at Norge bør slutte å lete etter nye oljefelt for å begrense klimaendringene. Det er vesentlig flere enn de 35 prosentene som er svært eller ganske uenige. 22 prosent svarer «vet ikke».
Spørsmålet er del av en større undersøkelse utført av Opinion på oppdrag fra WWF Verdens naturfond før sommeren 2021, hvor et representativt utvalg i befolkningen ble spurt om sitt forhold til naturen, naturtapet og klimaendringene.
Vi må fornye, ikke forlenge
Ekte grønn omstilling krever massiv forflytting av kapital, politiske tiltak og forutsigbarhet. Derfor må Norge stoppe videre satsning på olje og gass.
Kun ved å flytte investeringer fra ny olje og gass mot nye grønne næringer kan vi sikre velferd og trygge arbeidsplasser for fremtiden.
Norge er svært godt posisjonert for en rekke områder i det grønne skiftet, som havvind, grønt hydrogen og industri, nullutslipps-skipsfart og sirkulær økonomi. Havvind kan også brukes til å elektrifisere allerede eksisterende oljeplattformer, der hvor det er lønnsomt.
Men det haster, for resten av verden er i ferdig med å rykke fra oss, mens vi henger igjen i oljealderen!
Grønn og rettferdig omstilling
Det meste av verdiene på norsk sokkel er allerede tatt opp eller funnet. Derfor vil det ikke få store konsekvenser for norsk økonomi, om vi stanser letingen etter ny olje og gass.
Samtidig er det viktig at vi skaper nye arbeidsplasser til dem som jobber i oljenæringen, og står i front for å omstille oss til en nullutslippsøkonomi.
Samtidig som ekstremværet brer om seg, står vi midt i den største masseutryddelsen av dyr siden dinosaurene døde ut. Ifølge WWFs Living Planet Report har vi siden 1970 hatt en gjennomsnittlig nedgang på 69 prosent i verdens dyrebestander.
Klimaendringer er en av hoveddriverne bak naturtapet, og er ventet å bli en stadig større årsak i årene som kommer, ifølge rapporten.
WWFs krav
Avskaffe TFO-ordningen og de nummererte utlysningsrundene.
Ikke godkjenne nye utbygginger på norsk sokkel.
Sørge for at norsk petroleumsproduksjon er i tråd med 1,5-gradersmålet.
Avvikle oljeskattepakken umiddelbart.
Endre oljeskatteregimet slik at statens risiko reduseres.
Fase ut statlige bevilgninger til petroleumsforskning, seismikk eller annen letevirksomhet.
Innføre en omstillingsavgift på produsert olje og gass som skal øremerkes til å utvikle nye næringer, som for eksempel havvind og grønt hydrogen.
Sette ned en omstillingskommisjon der som skal sikre en rettferdig utfasing av olje og overgang til nye og grønne næringer.
Stortinget må ta ansvar - godkjenning eller avslag av nye olje- og gassprosjekter må flyttes fra lukkede prosesser i Olje - og energidepartementet til åpen, demokratisk behandling i Stortinget. Det må bli slutt på at risikofylte milliardinvesteringer skjer utenfor demokratisk kontroll.
