Bildet viser en oljeplattform i en fjord.

Norge ut av oljealderen

For å hindre farlige klimaendringer må verden vekk fra olje, kull og gass. Overgangen har begynt, men farten må opp. Norge kan ikke fortsette å leve av virksomhet som fører til store klimautslipp. Vi behøver en styrt omstilling vekk fra oljeavhengighet – og inn i noe bedre.

Derfor må vi ut av oljealderen

Når vi forandrer klimaet, forandrer vi alt. Den globale oppvarmingen går ut over natur og mennesker jorda rundt.

Den viktigste årsaken til oppvarmingen er utslipp fra olje, kull og gass. Klimautfordringen kan ikke løses uten en storstilt overgang vekk fra fossile råvarer, og over til fornybare.

Dette er en spesiell utfordring for Norge, fordi produksjon av olje og gass er vår viktigste næring. Vi risikerer økonomiske tap når kjøperne av olje og gass velger mer miljøvennlige alternativer. Slik kan Norge risikere å bli hengende etter i det internasjonale arbeidet med et grønt skifte.

Fossile ressurser vil bli liggende

I klimaavtalen fra toppmøtet i Paris 2015 satte landene som mål å begrense global oppvarming til to grader, og helst holde den ned mot 1,5 grader. Bortsett fra USA slutter alle verdens land nå opp om denne målsettingen. Det samme gjør multinasjonale selskaper innen de fleste sektorer.

Hvis vi skal nå målene i avtalen må minst to tredeler av de fossile reservene i verden bli liggende under bakken.

FNs klimapanel ber om opp mot 90 prosent oljekutt innen 2050.

Forsiden av rapporten The sky's limit Norway

Olje, gass og klima

  • Verden har allerede funnet mer olje og gass enn vi kan bruke om vi skal nå klimamålene fra Paris. Hvis vi tømmer de olje- og gassfeltene som er i drift i verden i dag, vil utslippene være store nok til å gi mer enn 1,5 graders oppvarming - selv uten å regne med kull.
  • Gjennom vår eksport av olje og gass eksporterer Norge ti ganger mer utslipp enn vi slipper ut på hjemmebane.
  • Norge er verdens sjuende største eksportør av utslipp.

Lavere etterspørsel etter olje og gass

Ny fornybar energi, elbiler og andre klimatiltak reduserer behovet for fossile råvarer. Jo raskere omstillingen går, desto fortere vil også etterspørselen etter olje, kull og gass gå ned.

Så lenge de fossile råvarene selges til markedspris, vil det være de dyreste reservene av kull, olje og gass som blir liggende. Flere studier viser at olje og gass fra Arktis vil ha en høy risiko for å bli utkonkurrert av billigere produksjon andre steder i verden.

Ingen vet når omslaget kommer

Den store overgangen vekk fra fossil energi kommer den dagen kjøperne klarer seg uten den fossile energien fordi det finnes andre og bedre alternativer.

For oljelandet Norge er dette et avgjørende spørsmål: Hvor godt er vi rustet for å møte denne endringen i markedet?

Alle fagmiljøer venter at etterspørselen etter olje og gass vil falle. Da vil også prisene synke. Men ingen kan si med sikkerhet når de store endringene vil komme.

Forsiden til rapporten om skatteinntekter fra oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja

Fare for å tape penger på olje og gass

WWF Verdens naturfond har utgitt flere notater om norske olje- og gassprosjekter, der vi har dokumentert at det er fare for at statens skatteinntekter blir små eller at staten kan komme til å tape penger.

Les om gassrøret Polarled, plattformen Aasta Hansteen og beregningene for eventuelle skatteinntekter fra oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

WWF anbefaler rettferdig omstilling

WWF Verdens naturfond utfordrer norske myndigheter til å gjennomføre en rettferdig omstilling der vi bruker oljebransjens kompetanse og teknologi på nye, klimavennlige områder. Vi må kort sagt vekk fra olje og over i andre næringer. Her er et knippe viktige grunner:

  • Alle i hele verden kommer til å måtte kutte klimautslippene sine ned mot null. Nordmenn også. Det vil bli meget krevende. Vi kan ikke skyve ansvaret for denne omstillingen over på den generasjonen som skal arve landet.

Andre bransjer sikter mot null

  • Vi trenger et næringsliv også etter det grønne skiftet. I framtiden er det utslippsfrie virksomheter som vil klare seg. Enten norske virksomheter omstiller seg eller ikke, kan vi trygt gå ut fra at konkurrentene vil gjøre det.

15 norske bransjer har laget veikart for sine næringer fram mot 2050. Alle utenom olje- og gassnæringen sikter mot svært lave utslipp innen 2050.

Seks av ti oljeingeniører mener deres kompetanse kan brukes til å bygge klimaløsninger. Fornybar energi skaper tre ganger så mange arbeidsplasser per million krone investert.

Oljekutt gir utslippskutt

Klimautslippene fra norsk oljeeksport er om lag ti ganger høyere enn utslippene fra all virksomhet i Norge.

Høy risiko for økonomiske tap

  • Jo nærmere vi kommer et samfunn drevet av fornybar energi, desto større risiko vil det være for at investeringer i ny olje- og gassproduksjon vil føre til økonomiske tap.

For Norge er denne risikoen en trussel på mange måter: Oljenæringen er viktig for norsk økonomi og gir mange arbeidsplasser, særlig langs kysten. Når lønnsomheten synker vil disse arbeidsplassene settes i fare.

Staten tar risiko gjennom oljeskatten

  • Norske skatteregler gjør at staten tar mye av den økonomiske risikoen ved investeringer i olje og gass. Dersom prosjektene viser seg å gå med tap, vil også staten tape – kanskje mer enn oljeselskapene selv.

I årene bak oss har olje- og gassnæringen brakt store skatteinntekter til Norge. Men i en verden som tar klimautfordringen på alvor er det et stort spørsmål hvor lenge dette kan fortsette.

Kraftverket blir bygget

Dyrt å ta feil om fossil energi

Historien om gasskraftverket på Kårstø i Rogaland viser hvor dyrt det kan være å ta feil om hvilken rolle fossil energi vil spille i energisystemet.

I 2000 gikk Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet sammen om å si ja til et gasskraftverk uten CO2-rensing på Kårstø. Vedtaket gjorde at den sittende sentrumsregjeringen gikk av. Regjeringen sa nei til urenset gasskraft på grunn av klimautslippene. Men Arbeiderpartiet og Høyre argumenterte med at gasskraft var en god klimaløsning, fordi utslippene ville være lavere enn ved kullkraft.

I stortingsdebatten den gang sa daværende Arbeiderpartileder Jens Stoltenberg at «utslippene av klimagasser blir redusert dersom vi tar i bruk gass til kraftproduksjon». Høyreleder Jan Petersen sa at ja til gasskraft ville være «til glede for miljøet».

Gasskraftverket på Kårstø kostet to milliarder å bygge. Det sto ferdig i 2005. I årene etterpå gikk driften med tap på rundt 100 millioner per år – mens klimautslippene lå på over en million tonn i året. Strømprisene var for lave, og gassen var for dyr. Driften ble trappet ned i 2011, og i 2014 sa eierne stopp. Gasskraftverket ble stengt for godt.

Det kan altså være kostbart for samfunnet å ta feil om framtidens etterspørsel etter energi fra fossile kilder. Kanskje også olje-Norge kunne ha noe å lære av denne historien?

Slik kan du bidra

Bli med på det grønne skiftet!

Det er mange ting du kan gjøre for å redusere bruken av olje, kull og gass:

  • Reis kollektivt
  • Ta færre flyreiser
  • Bytte bil? Framtiden er elektrisk!
  • Bruk sykkel eller elsykkel i hverdagen
  • Spar strøm der du kan. Da frigjør du kraft som kan brukes til å erstatte fossil energi.

Våre krav