Elv i Indonesia sees fra luften med masse plast som tetter halve elven.

WWFs viktigste seire i 2021

Kampen for å redde naturen og artene som lever der, foregår over hele verden. Her kan du lese om noen av våre viktigste seire og framskritt i fjor.

Året 2021 ble klimaets år. Den 9. august lanserte FNs klimapanel sin foreløpig siste rapport. Disse rapportene er sjelden lystig lesning, og denne var den mest alvorlige hittil. FNs generalsekretær António Guterres kalte rapporten «kode rød» for menneskeheten.

– Klimakrisen er her nå, den rykker nærmere, kommer raskere og blir verre. Det er alvor nå. Vi er i ferd med å sage av greina vi sitter på, sa Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Men heldigvis viste rapporten også at det fortsatt er håp, dersom vi handler nå. Dette ble tydelig under FNs klimatoppmøte i Glasgow senere på høsten, der WWF var til stede. Selv om vi mener at det går for sakte, går det i riktig retning og verdens ledere kom til enighet på en rekke viktige punkter.

Her hjemme ble stortingsvalget et klimavalg, og seks av ti nordmenn mener det haster med å få til en grønn omstilling i Norge.

Så selv om utfordringene står i kø, er vi mange som kjemper for en grønnere framtid for mennesker, dyr og natur!

Takket være dere som støtter oss, har vi i WWF fått til en rekke store seire i 2021, som:

  • WWFs plastprosjekter er godt i gang i Sørøst-Asia
  • Forbud mot unødvendig er engangsplast endelig på plass i Norge
  • Europas Amazonas vernet
  • Synkende etterspørsel etter elfenben
  • Bedre skogvern i Russlands nordområder
  • Natur langs norskekysten skal tas bedre vare på
  • Rekordår for Earth Hour

Disse og flere andre fantastiske resultater, kan du lese mer om under.

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.

Silpadde med plast på snuten
WWF har skapt en global bevegelse for en global avtale mot plast i havet. 2,1 millioner mennesker har signert WWFs underskriftskampanje for den nye avtalen. Nå ligger alt til rette for at denne kommer på plass i 2022!

Plast i havet

Plastprosjekter i gang i Sørøst-Asia

Takket være det norske folket som donerte gjennom NRKs TV-aksjon høsten 2020, fikk vi samlet inn nesten 240 millioner kroner til å bekjempe plastforsøplingen i Sørøst-Asia.

I denne delen av verden er plastproblemet aller størst, og folk mangler steder å gjøre av søppelet sitt. Derfor er avfallshåndtering i byer i Sørøst-Asia et viktig skritt på veien mot mindre plastsøppel i havet!

Vi i WWF har gjennomført vårt første flerårige bistandsprosjekt mot marin plastforsøpling, med imponerende resultater. Prosjektet har bygget kapasitet og kompetanse om plast og avfall hos en rekke WWF-kontorer rundt om i verden, og fått satt i gang WWFs globale initiativ på plast, «No Plastic In Nature Initiative».

På Filippinene viderefører vi samarbeidet med Grieg-Gruppen om et prosjekt som skal redusere plastforurensning fra havner.

Plastprodusenter må ta mer ansvar for avfallet

WWF er en av de ledende sivilsamfunnsorganisasjonene globalt som fremmer politikkutvikling for utvidet produsentansvar på plast. Det vil si at produsenter som lager plast, må ta et større ansvar for håndteringen av avfallet produktene deres fører til, fra produksjon til innsamling og resirkulering.

Et hovedresultat her er at åtte av landene vi har jobbet opp mot, som Kina, Vietnam, Sør-Afrika og Kenya, har forpliktet seg til å etablere juridiske rammeverk for utvidet produsentansvar.

Forbud mot unødvendig engangsplast endelig på plass!

Den 3. juli ble en merkedag i kampen mot plastforsøpling, for da ble det forbudt med en rekke engangsprodukter i plast i Norge. Dette var viktig å få på plass, for forbudet gjør at vi i Norge nå bruker 10 tonn mindre engangsplast hver eneste dag.

Forbudet mot engangsprodukter av plast kom på plass som følge av et EU-direktiv og omfatter produkter man typisk finner på avveie i naturen, som bestikk, tallerkener, sugerør og bomullspinner av plast. Ifølge EU dekker direktivet så mye som 70 prosent av den marine forsøplingen i EU og 86 prosent av plastforsøplingen, så dette var et viktig steg for å sørge for at mindre plast havner i naturen vår.

En global avtale mot plastforsøpling nærmer seg

WWF har skapt en global bevegelse for en ny plastavtale. 2,1 millioner mennesker har signert WWFs underskriftskampanje for den nye avtalen.

Nå ber 156 land om en ny global avtale for å forhindre plastforsøpling. Ved starten av året 2021 var antallet 79. I november uttrykte også USA støtte til den nye avtalen, etter å ha i en årrekke motarbeidet initiativet under den forrige administrasjonen.

Alt ligger nå til rette for at FNs miljøforsamling kan vedta et forhandlingsmandat for den nye avtalen i februar 2022.

Postkodelotteriet støtter WWFs arbeid mot plast i havet

Siden oppstarten i 2018 har loddkjøpere i Postkodelotteriet støttet WWFs arbeid med hele 54 millioner kroner! I 2021 gikk støtten spesielt til WWFs arbeid mot plast i havet.

Pengene fra Postkodelotteriet går blant annet til å redde utrydningstruede arter, bekjempe plastforsøplingen og begrense klimaendringene.

Postkodelotteriet finnes i Nederland, Storbritannia, Tyskland, Sverige og Norge og er verdens tredje største private bidragsyter til gode formål.

Postkodelotteriet og loddkjøperne deres støtter blant annet WWFs arbeid mot plast i havet.

Hav og fiske

Strengere regler for tapt fiskeutstyr

Spøkelsesfiske, der mistet fiskeutstyr fortsetter å fange og drepe dyr, er et stort problem for livet i havet.

Derfor har WWF lenge jobbet for tiltak, og fra 2021 er både yrkesfiskere og fritidsfiskere pliktige å melde fra hvis fiskeutstyr som garn og teiner blir borte på havet. Det skal også komme krav om at fiskeutstyr skal merkes bedre, så det er mulig å se hvem det tilhører. Dette er en viktig seier for naturen vår.

Tiltaksplan for livet i Oslofjorden

Klima- og miljødepartementet har lagt frem en egen tiltaksplan for Oslofjorden med konkrete anbefalinger for hvordan vi kan bidra til å redde livet i fjorden. Denne planen har WWF jobbet for å få på plass, og selv om den ennå ikke er ambisiøs og konkret nok, har planen flere gode enkeltelementer.

For å synliggjøre tilstanden til Oslofjorden og å snakke om løsninger, hadde WWF under valgkampen med seg et bredt spekter av stortingspolitikere under vann som dykket for å se på livet i fjorden.

Ny plan for å ta vare på natur langs kysten og til havs

2021 ble også året det kom på plass en egen plan for hvordan Norge skal ta bedre vare på naturen til havs. Denne planen har WWF etterspurt lenge for at Norge skal bli bedre på å ivareta den viktige naturen langs norskekysten og ute til havs i våre egne havområder.

Heller ikke denne planen er ambisiøs og konkret nok slik WWF ser det, men den legger grunnlaget for videre arbeid og inneholder flere gode enkeltelementer.

Nye viktige områder til havs vernet fra oljeaktivitet

Den nye regjeringen bestemte i Hurdalsplattformen at det ikke skal åpnes for petroleumsvirksomhet i Skagerrak og på Mørefeltet, Iverryggen, Trænarevet eller ved Jan Mayen i denne stortingsperioden.

Det skal heller ikke konsekvensutredes for olje i havområdene ved Lofoten, Vesterålen og Senja.

Endelig mer forskning på utrydningstruet hai

Pigghå er en truet art både i norske farvann og internasjonalt. WWF har jobbet i mange år for å få opp kunnskapsnivået for haiarten gjennom et såkalt merkefiske, der haier fanges inn, måles og veies, før de utstyres med en merkelapp eller satellittsender og settes tilbake i havet.

Dette merkefiske har blitt en realitet gjennom 2020 og 2021 – og er en god start for å ta bedre vare på den utrydningstruede haiarten.

Hai svømmer i grønnlig hav
Pigghå er en truet art både i norske farvann og internasjonalt. WWF har jobbet i mange år for å få opp kunnskapsnivået for haiarten, og endelig er det kommet et gjennombrudd.

Truet natur

Viktige grep for tigeren

Innen 2022 har vi mål om å doble antallet tigre i det fri etter at tigerbestanden har vært i nedgang de siste hundre årene. I 2010 var antallet tigre helt nede i 3200 dyr, og vi har jobbet hardt for å finne tiltak som skal øke antallet igjen. I 2016 var vi oppe i 3890 tigre, så vi er på rett vei, men det er ennå en lang vei å gå. I 2021 ble det tatt flere viktige grep for tigeren.

Blant annet har India opprettet 14 nye tigerreservater og nordøst i Kina øker nå bestanden sakte, men sikkert etter at det ble satt inn tiltak mot krypskyting og for bedre habitatforvaltning. I tillegg er det fantastiske resultater fra Russland. I nasjonalparken Land of the Leopard har tigerbestanden på 10 individer i 2012 tredoblet seg og teller nå 30 dyr!

2022 er tigerens år ifølge den kinesiske kalenderen og det blir også et viktig år for tigerarbeidet vårt. I september skal de 13 landene som har tigre i naturen igjen møtes til et globalt tigertoppmøte, for å fastsette nye forpliktelser for tigerforvaltningen fremover. Innen utgangen av året skal vi forhåpentligvis ha nådd målet om dobling av verdens tigerbestand.

Positiv utvikling for den norske fjellrevbestanden

Fjellreven har lenge vært truet av både klimaendringer og konkurranse fra rødreven. Før den ble fredet på 1930-tallet ble den dessuten jaktet på, noe som førte til at den ble nesten helt utryddet.

Men omfattende bevaringsarbeid over mange år har heldigvis gitt positive resultater for fjellreven. Tiltakene har ført til at vi nå har rundt 300 voksne fjellrever i Norge, noe som tilsvarer en firedobling av bestanden de siste ti årene og gjorde at fjellreven ble flyttet fra kritisk truet til sterkt truet på Rødlista ved siste oppdatering i november 2021.

WWF har bidratt til dette arbeidet gjennom mange år, blant annet gjennom prosjektet Felles Fjellrev.

Fremgang for asiatisk svartbjørn

Bestanden av kragebjørnen, også kalt tibetansk svartbjørn, har hatt et oppløftende år! Arten som holder til i Øst-Asia var nesten utryddet etter årevis med intensiv ulovlig jakt, men nå er den tilbake også i sørkoreansk natur.

Kragebjørnen er kategorisert som sårbar på IUCNs rødliste og jaktes blant annet på fordi gallen er attraktiv å bruke i kinesisk medisin. Vi skal fortsette å jobbe for å beskytte dem mot avskoging og ulovlig jakt i 2022.

Europas Amazonas vernet

I mer enn 20 år har WWF kjempet for å beskytte et verdifullt naturområde på tvers av Østerrike, Slovenia, Kroatia, Ungarn og Serbia. Endelig har UNESCO erklært området som biosfærereservat, som det første i verden!

Her finnes Europas høyeste konsentrasjon av ynglende havørn, flere enn 250.000 trekkfugler raster her og det er hjem til otere, bevere og den kritisk truede støren.

Etterspørselen etter elfenben fortsetter å synke

Etterspørselen etter elfenben fra elefanter er på sitt laveste i Kina på fem år! Det viser en undersøkelse WWF har gjort årlig sammen med forskningsorganisasjonen GlobeScan de siste fem årene.

At etterspørselen etter elfenben går ned, er kjempeviktig for å få ned den omfattende krypskytingen på elefanter. Vi har i mange år jobbet med holdningskampanjer for å opplyse om lovene rundt elfenbenhandel.

Årets undersøkelse viste at kampanjen vår i sosiale medier i 2020 var effektiv. Hele 66 prosent av de spurte som i utgangspunktet var positive til å kjøpe elfenben, endret mening etter å ha lært om lovene.

Forbedret skogvern i Russlands nordområder

Rundt Murmansk og Arkhangesk finnes enorme områder med boreal skog som huser en rekke utrydningstruede arter, blant annet skogsvillrein.

Her har vi jobbet med å forbedre skogvernet, og forhandlet med skogdriftselskaper om vern av enkelte skogsarealer som ligger utenfor verneområdene, men som har høy biologisk verdi. Prosjektet ble ferdigstilt i 2021.

Deisjøparet har fått valper

Når det gjelder tilstanden for den kritisk truede ulven i Norge, er det dessverre lite å feire. Desto gladere gjorde det oss å få vite at den genetiske viktige hannen i Deisjøreviret har fått valper med maken sin!

Hannen, som ble kalt Elgåhannen, er et genetisk viktig individ, fordi han er innvandret fra Russland. I den sterkt innavlede skandinaviske ulvebestanden er friske gener gull verdt. Derfor kjempet WWF og flere andre organisasjoner for at denne ulven ikke skulle bli skutt, da han vandret utenfor ulvesonen i 2020.

Elgåhannen og Deisjøtispa ble i januar i 2021 flyttet fra Østerdalen til Våler i Østfold. Paret har holdt sammen siden flyttingen og er nå etablert i et nytt område i ulvesonen, i Aurskog-Høland og noen omkringliggende kommuner.

Tiger ser mot kameraet
Mange viktige milepæler ble nådd i 2021 i arbeidet for å bevare verdens ville tigere.

Klima og energi

Positive resultater fra COP26

Ved alle de siste klimatoppmøtene til FN har WWF i Norge vært til stede. Under toppmøtet i Glasgow, COP 26 i november 2021, hadde vi en svært sentral rolle i WWFs internasjonale delegasjon.

Det britiske vertskapet hadde som hovedmål for COP26 å holde i live målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Under toppmøtet kom det flere vedtak som gir håp og mye å bygge videre på, inkludert anerkjennelsen av behovet for omstilling fra fossil til fornybar energi. Det ble også slått fast at klimakrisa blir mindre farlig om vi klarer å begrense oppvarmingen til 1,5 sammenlignet med 2 grader.

Oljepolitikk på agendaen

I 2021 så vi endelig at rammene for norsk oljepolitikk diskuteres, det gjelder både skatteregimet, tildeling av nye letelisenser og at Stortinget bør involveres mer i beslutningene om nye prosjekter. Det er ikke lenger mulig å skille oljepolitikk fra klimapolitikk.

Gjennom året har WWF satt søkelyset på hvilken risiko ny oljeleting medfører. Vi har blant annet vist hva oljeskattepakken vil koste fellesskapet. Vi har tydeliggjort at ny oljeleting svekker det grønne skiftet ved at kapital og kompetanse låses til en industri i nedgang og fått frem klimarisikoen ved ny oljeleting.

I budsjettavtalen med SV ble regjeringen enige om å ikke lyse ut den 26. konsesjonsrunden for oljeleting i umodne områder på norsk sokkel, altså der geologien ikke er godt kjent og hvor det er lite infrastruktur. Dette er et viktig første steg på veien til å stanse letingen etter ny olje og gass, det sender et signal om at det er politisk mulig å begrense oljevirksomheten ut ifra klimahensyn og er noe WWF har jobbet for i mange år.

Et mer bærekraftig oljefond

Det er også en seier for WWFs arbeid at Oljefondet skal forvaltes grønnere. Regjeringen skal ifølge sin plattform gjøre fondet utslippsfritt innen 2050. I 2021 publiserte Oljefondet nye forventninger til selskapene om hvordan de skal ta hensyn til naturmangfold og økosystemene, hvor flere av WWFs innspill ble tatt med.

I tillegg har ekspertgruppen som skal vurdere hvordan Oljefondet håndtere klimarisiko foreslått å sette et overordnet mål om nullutslipp fra de selskapene hvor fondet er investert, i tråd med Paris-avtalen. Dette har WWF jobbet for i flere år og vil følge nøye med på i tiden fremover.

Rekordår for Earth Hour 2021

2021 ble et rekordår for Earth Hour og millioner av mennesker i hele 192 land slukket lysene sine for å markere at vi står samlet i kampen mot klimaendringer og for en levende natur.

Pandemi og sosial distansering til tross, evnet vi å samle oss digitalt 27. mars for å markere klima- og naturkrisen og oppfordre verdens ledere til å handle nå!

Forurensende fabrikkpiper
Under toppmøtet COP26 i Glasgow kom det flere vedtak som gir håp og mye å bygge videre på, inkludert anerkjennelsen av behovet for omstilling fra fossil til fornybar energi.

WWFs viktigste seire de siste årene

  • Desember 2020

    WWF Verdens naturfond og våre elefant- og neshornfaddere har bidratt til et svært vellykket naturvernprosjekt i Namibia, som har ført til bedre levekår for lokalbefolkningen og større bestander av truede dyrearter. I 2020 bidro disse lokaldrevne naturvernområdene til en stor nedgang i krypskytingen av både neshorn og elefanter i landet

  • Oktober 2020

    Under NRKs TV-aksjon åpnet nordmenn både hjerter og lommebøker for å bidra i WWFs kamp mot plastforsøplingen av havet. Det ble samlet inn over 239 millioner kroner til TV-aksjonen – et helt fantastisk resultat! Og det i et år der vi ikke kunne gå fysisk rundt med bøsse på døren til folk.

  • Våren 2020

    De forferdelige brannene som raserte Australia i begynnelsen av 2020, var en tragedie for dyr og natur. Men takket være generøse WWF-støttespillere over hele verden, kunne WWF-Australia starte gjenoppbyggingsarbeidet så snart asken hadde lagt seg. Helikoptre fløy inn med mat og vann til dyrene i de rammede områdene og spesialtrente hunder fant overlevende koalaer, slik at de kunne få hjelp av veterinærer.

  • Juni 2019

    WWF Verdens naturfond får TV-aksjonen på NRK 2020! Vår søknad "Vann uten plast redder liv" vant kampen om neste års innsamlingsaksjon. Prosjektene i søknaden retter seg mot å stoppe plastforsøpling ved kilden i Indonesia, Thailand, Vietnam og Filippinene, blant annet gjennom etablering av bedre avfallshåndtering.

  • Mai 2019

    Endelig et nasjonalt forbud mot unødvendig engangsplast! Listen over produkter som nå ikke lenger blir lov å selge i Norge inkluderer de samme produktene som EU innførte forbud mot i mars, men går litt lenger på noen produkter når det gjelder produsentansvar og holdningsskapende arbeid.

  • April 2019

    Nei til konsekvensutredning av LoVeSe! Arbeiderpartiet vedtok på sitt landsmøte å ikke konsekvensutrede områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeleting, og dermed er det svært sannsynlig at disse forblir uberørt. Dette har WWF og andre miljøorganisasjoner kjempet for i lang tid!

  • April 2019

    Oljefondet kan investere i fornybar energi! I regjeringens nye stortingsmelding om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland ble rammen for fondets investeringer knyttet til fornybar energi doblet. Oljefondet får nå lov til å investere i prosjekter innen fornybar energi som ikke er på børs, etter forslag fra blant andre WWF.

  • Oktober 2018

    Endelig et globalt havfond! Etter mange års press fra WWF ble endelig det nye fondet PROBLUE etablert, på initiativ fra den norske regjeringen og Verdensbanken.

  • Mai 2018

    Oljefondet skal inn i sol og vind! Et enstemmig storting sier at Oljefondet bør investere i prosjekter for fornybar energi.

  • Desember 2017

    FNs miljøforsamling i Kenya vedtar WWFs nullvisjon for plast i havet. Dette er det første store skrittet på veien mot en global avtale for å stoppe forsøplingen av havet.

  • Høsten 2017

    WWF gikk høsten 2017 til søksmål mot Klima- og miljødepartementet med påstand om at den norske rovdyrforvaltningen strider med Grunnloven, Naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Ulven er kritisk truet i Norge. Likevel har myndighetene i flere år åpnet for omfattende lisensjakt.

  • Juni 2017

    Norge vedtar klimalov, etter syv års intenst påvirkningsarbeid fra WWF. Den kan bety like mye for omstilling og utslippskutt som røykeloven har betydd for inneklimaet.

  • Slutten av desember 2016

    Etter sterkt påtrykk fra WWF og andre miljøorganisasjoner, omgjorde klima- og miljøminister Vidar Helgesen vedtaket om å tillate lisensjakt på 24 ulver innenfor ulvesonen og åtte ulver utenfor, noe som tilsvarte hele to tredeler av bestanden. Lisensjakten blir begrenset til 15 ulver utenfor ulvesonen.

  • Midten av desember 2016

    Statoil ut av tjæresand! Selskapet annonserer at de har solgt sine andeler i det svært omstridte tjæresandprosjektet Kai Kos Dehseh i Alberta, Canada! WWF har helt siden 2009, sammen med blant andre Greenpeace og Den norske kirke, jobbet for at Statoil skal trekke seg ut av tjæresand. Høye klimagassutslipp, stort vannforbruk, stor økonomisk usikkerhet, lokal miljørisiko og brudd på lokale urfolks grunnlovfestede rettigheter har vært noen av konsekvensene ved utvinningen.

  • Høst 2016

    Verdens største marine verneområde blir opprettet i Rosshavet i Antarktis, etter lang tids påtrykk fra WWF her i Norge og internasjonalt. Med sine 1,57 millioner kvadratkilometer – et område like stort som hele Norden – blir ikke Rosshavet bare verdens største marine verneområde, men det er også det første som blir etablert i internasjonalt farvann. Havområdet er av de mist berørte områdene i verden, med et rikt og unikt dyreliv.

  • Høst 2016

    Alle verdens åtte pangolinarter får beskyttelse under den internasjonale CITES-konvensjonen. Det betyr et totalforbud mot internasjonal handel med disse artene. WWF har lenge jobbet for å redde pangolinene, som anses for å være det dyret i verden som er mest utsatt for krypskyting.

  • September 2016

    Pandaen får endret status fra «truet» til «sårbar» på IUCNs internasjonale rødliste. Bestanden har økt med 17 prosent det siste tiåret. WWF har jobbet for å redde pandaen siden vi ble opprettet i 1961, og det at bestanden nå er på vei oppover viser at arbeidet nytter.

  • Mai 2016

    Stortinget vedtar at 10 prosent av skogen i Norge skal vernes. Dette er et stort gjennomslag for WWFs arbeid! Over halvparten av de utrydningstruede artene i Norge lever i skog, likevel er så langt bare 3 prosent av den vernet.

  • April 2016

    Endelig flere tigere i verden! For første gang på flere tiår, øker antall tigere som lever i det fri. Bestanden teller nå minst 3.890 individer; en markant økning siden forrige tigertelling i 2010, da antallet var 3.200. WWFs mål er å doble antallet ville tigere innen 2022.

  • Våren 2016

    Stortinget vedtar at villrein skal få sin egen miljøkvalitetsnorm, noe som innebærer at det skal settes mål for hvor mange villrein vi skal ha og hvor stor plass den skal få å leve på. WWF har lenge jobbet for å sikre at villreinen skal få gode leveområder. Villrein er en norsk ansvarsart som er truet av utryddelse globalt.

  • Mars 2016

    Flere neshorn i Nepal! Bestanden har økt og teller nå 645 dyr. Ingen neshorn ble drept i landet i hele 2015. WWF har lenge arbeidet mot krypskyting og for å redusere konflikter mellom ville dyr og lokalsamfunn i området. Tallene fra Nepal viser at metodene virker.

Fant du det du lette etter?