WWFs viktigste seire

Kampen for å redde dyr og natur foregår over hele verden, og på mange områder. Her kan du lese om noen av våre viktigste seire og framganger.

Slik arbeider WWF

Året 2019 var et år der spesielt klimaendringene og plastforsøplingen av havet gjorde seg gjeldende i "alles" bevissthet.

Barn og unge streiket for klimaet og marsjerte i gatene for sin egen og jordas framtid. Og land og strand rundt har folk plukket søppel, mens beslutningstakerne nærmer seg en global avtale mot plast i havet.

Selv om utfordringene står i kø, har vi i WWF også hatt mye å juble over dette året.

Sammen med dere som støtter oss har vi fått til en rekke store seire, som:

Ingen konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja!
Færre neshorn skutt i Namibia!
Vi har presset Oljefondet ut av kull og inn i fornybar energi!
Vi har fått gjennomslag for et nasjonalt forbud mot unødvendig engangsplast i 2020!
Singapore har kunngjort et forbud mot all nasjonal handel med elfenben!
Antallet ville fjellgorillaer i verden øker!

Disse og flere andre fantastiske resultater, kan du lese mer om under.

Hav og fiske

Rokke svømmer med med en stim av mindre fisk i bakgrunnen. — Norge forpliktet seg i oktober for å jobbe for en global avtale mot plast i havet, noe WWF har jobbet lenge for.

© Daniel Versteeg / WWF

Verden har for alvor fått øynene opp for hvor stort problemet med plastforsøpling av havet er. WWF jobber på mange fronter for å få bukt med denne forsøplingen, som skader både dyr og mennesker.

I dag står ingen land ansvarlig for den plasten de forurenser havet med, og det finnes heller ingen internasjonale krav til at de skal redusere forsøplingen. På grunn av dette havner hele 8 millioner tonn plastsøppel i havet hvert år, og der flyter det omkring på tvers av landegrenser. Skal vi stanse dette, trenger vi en forpliktende global avtale.

I mars 2019 ble FNs miljøforsamlings møte i Nairobi et vendepunkt for det viktige arbeidet med en global avtale mot plast i havet. Etter FNs miljøforsamlings møte, er nå nøkkelland i alle verdensregionene om bord. I tillegg tar land som før var skeptiske nå til ordet for å sette ned en arbeidsgruppe som kan drøfte elementer i en ny avtale.

Og under Our Ocean konferansen i Oslo i oktober forpliktet Norge seg til å arbeide for å få en ny internasjonal avtale på plass innen 2023! WWF har lenge jobbet for å få en slik avtale på plass. Norden, Stillehavslandene og de Karibiske statene har vedtatt erklæringer som oppfordrer til etablering av en ny internasjonal avtale mot marin forsøpling. De afrikanske miljøvernministrene trakk også frem en ny avtale som en mulighet for å styrke det globale arbeidet i sin ministererklæring og EUs ledere vedtok å starte arbeidet med å undersøke mulige elementer i en slik avtale.
EU tok vedtok i desember 2018 et forbud mot unødvendig engangsplast. Dette var en stor seier i kampen mot plastforsøpling. WWF har jobbet for å få på plass et tilsvarende forbud i Norge, og i mai kom endelig nyheten om at et forbud mot engangsplast skal på plass i løpet av 2020!
WWF ble tildelt TV-aksjonen for 2020! I juni 2019 kom gladnyheten om at TV-aksjonen i 2020 skal gå til WWFs arbeid for å stanse plastforsøplingen av verdens hav. Gjennom prosjektet "Vann uten plast redder liv" skal WWF angripe kildene til verdens enorme problemer med marin forsøpling. Det skal skje gjennom målrettede tiltak i ulike storbyer i Vietnam, Thailand, Filippinene og Indonesia, hvor et av de viktigste virkemidlene vil være å etablere bedre avfallshåndtering.
I Kina var WWF-kampanjen "No plastic in nature" i juni 2019 svært vellykket. På plattformen Weibo (Kinas svar på Twitter og Facebook) nådde kampanjen 350 millioner mennesker! Kampanjen ble dekket av 60 store medier, med 10 millioner lesere.

Skog og regnskog

Norsk skog er hjem til mange truede arter.

Norsk skog har lite vern, til tross for at den er hjem til tusenvis av arter og mange av dem er truet. Stortinget vedtok i 2016 at 10 prosent av norsk skog skal vernes, men det går sakte fremover mot dette målet.

På tampen av 2019, den 20. desember, kunngjorde Klima- og miljødepartementet at 46 nye skogområder skal vernes. Det er veldig gledelig! Allikevel er vi ikke oppe i mer enn 3,8 prosent av den produktive skogen som nå er vernet og det er et godt stykke igjen til 10 prosent. WWF jobber for at det årlig skal bevilges 1 milliard kroner til skogvern i Norge.
Verdens regnskoger trues i stor grad av at den hugges ned for å gi plass til landbruk. Kina er en viktig brikke her, da mye av etterspørselen kommer derfra. Derfor er det avgjørende for regnskogen å få Kina med på laget for et bærekraftig landbruk. I 2019 fikk WWF overlevert et forslag om avskogingsfri produksjonskjede til Kinas minister for miljø og bærekraft. Forslaget ble akseptert og tatt med til FNs klimatoppmøte høsten 2019!

Brannene i Amazonas sjokkerte en hel verden i august 2019. Dette gjorde også at de katastrofale følgene av ikke-bærekraftig matproduksjon for alvor kom frem i lyset. Den enorme Cerrodo-savannen er - i tillegg til Amazonas - et av de viktigste områdene for dyre- og plantelivet i Brasil. Dette området er også sterkt truet av avskoging. WWF har fått med seg privat næringsliv fra hele verden på et initiativ for å beskytte området mot ikke-bærekraftig soyaproduksjon. Initiativet ble lansert i desember 2019.

Truede arter

WWF har jobbet for å bevare fjellgorillaen i mange år. I 2008 var det kun 680 fjellgorillaer igjen i verden. Den siste tellingen viser at nå er antallet 1063!

Ulven i Norge er kritisk truet av utryddelse, allikevel tillater myndighetene omfattende jakt hvert år. Dette mener WWF er i strid med Grunnloven, naturmangfoldloven og Bern-konvensjonen og vi saksøkte derfor staten. WWF tapte første runde i tingretten, men i desember 2019 kom ankesaken opp for lagmannsretten. Dommen er ventet i januar.
Færre neshorn ble skutt i Namibia. WWF driver et vellykket bevaringsarbeid i Namibia, som har ført til større bestander av elefanter, neshorn, løver og sebraer i tillegg til bedre levekår for lokalbefolkningen. Våre elefant- og neshornfaddere støtter dette arbeidet.
I Kenya skal olje fra oljefeltene i Turkana nordvest i landet fraktes til kysten ved Lamu gjennom en 900 km lang rørledning. Etter påtrykk fra WWF og partnere i sivilsamfunnet er traseen for rørledningen lagt om. Nå går den ikke lenger gjennom en våtmark og et beiteområde for kyr, to områder som WWF har kjempet for å bevare.

Klimaendringer og Arktis

Endelig blir oljefondet mer klimavennlig! Norges oljefond er verdens største statlige investeringsfond. WWF har i mange år jobbet for at oljefondet skal investere i miljøvennlig fornybar energi. I juni 2019 fikk Oljefondet mandat til å investere mer i fornybar energi. De innførte også strengere regler for investeringer i kullselskaper, slik WWF har etterspurt lenge. Dette vil få store positive konsekvenser i kampen mot ødeleggende klimaendringer.
Ingen oljeleting i LoVeSe! Arbeiderpartiet har vedtatt å ikke konsekvensutrede områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeleting. Dermed er det svært sannsynlig at disse forblir uberørt.

Gjennom et samarbeid med resten av miljøorganisasjonene i Norge, næringsliv, politiske partier og andre havvenner, har WWF jobbet i over et tiår med å holde LoVeSe oljefritt. Dette vedtaket betyr at noen av våre mest sårbare havområder får ligge i fred.

Lofoten, Vesterålen og Senja har verdens største torskestamme, verdens største kaldtvannskorallrev og fastlands-Europas største sjøfuglkoloni. I tillegg er 70 prosent av all fisk som fiskes i hele Norskehavet og hele Barentshavet innom disse havområdene i løpet av livet sitt. Vedtaket sikrer dermed det sårbare dyrelivet utenfor LoVeSe mot ulykker og utslipp som kunne fått katastrofale konsekvenser for fisk, fugl og korallrev.
I tillegg til å kjempe for å bremse de menneskeskapte klimaendringene, jobber WWF med å hjelpe lokalsamfunn, dyr og natur med å tilpasse seg de unngåelige endringene som kommer. I 2019 har WWF gjennomført flere risikoanalyser av prioriterte landskaper i Afrika, for å avdekke hvordan folk og natur blir påvirket av klimaendringene.

Vi har også hjulpet 13 land i Afrika med å bygge klimasmart naturvern. Dessuten har vi bidratt til at mer enn 500 mennesker i sørlige Afrika har lært seg naturbasert klimatilpasning, slik som bærekraftig landbruk, restaurering av skoger og elvelandskap og nye måter å skaffe vann på.