Grønn skog med gamle grantrær

WWFs viktigste seire i 2022

Kampen for å redde naturen og artene som lever der, foregår over hele verden. Her kan du lese om noen av våre viktigste seire og framskritt vi fikk til for verdens natur og klima i fjor.

Slik arbeider WWF

Året 2022 ble et år sterkt preget av kriser og konflikter.

Det var året da den ene varmerekorden etter den andre ble knust, skoger brant, elver tørket inn og land ble oversvømt. Det var krig, det var pandemi, det var økonomisk ustabilitet og det var energikrise. Det er ikke lystig lesing når året 2022 skal oppsummeres.

Men heldigvis finnes det lyspunkter! Både for klimaet og naturen brakte året med seg store og viktige fremskritt. Flere av disse har WWF bidratt til å få på plass. Og det hadde vi ikke klart uten å ha dere, våre støttespillere, i ryggen. Tusen takk til alle dere som støtter vårt arbeid for en levende natur!

Her kan du lese om noen av seierne for natur og klima som du har vært med på å få til.

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.

Natur

Guterres på storskjerm under COP15

En historisk avtale for naturen!

Naturtoppmøtet, kalt COP15, ble utsatt i to år grunnet pandemien. Møtet skulle ha funnet sted i Kunming i Kina, men ble flyttet til Montreal i Canada. Etter intense forhandlinger kom Kunming-Montreal-avtalen endelig på plass den 19. desember 2022.

WWF Verdens naturfond var til stede i Montreal da 196 land ble enige om å beskytte minst 30 prosent av verdens natur i havet og på land innen 2030.

– Dette er et historisk øyeblikk som vil få store ringvirkninger for hele verden. 193 land har klart å bli enige om tiltak som må til for å stoppe og reversere det dramatiske naturtapet vi har vært vitne til de siste tiårene. Dette er både stort og nødvendig, sa WWFs generalsekretær Karoline Andaur.

Norge gikk inn i forhandlingene med skyhøye ambisjoner, mye takket være WWFs iherdige innsats gjennom to turbulente år med å sette avtalen på agendaen og å konsekvent presse Norges ambisjoner til å bli bedre.

Sammen gjorde vi Norge 1,5 millioner kvadratmeter villere!

Pollinerende insekter opplever nedgang i bestander både globalt og her hjemme. For å hjelpe naturens små superhelter, startet WWF kampanjen “Gjør Norges hager villere” våren 2022.

Der ba vi det norske folk om å plante insektvennlige planter eller la naturen i hagen stå urørt, og å registrere antall kvadratmeter de “avgir” til naturen på våre nettsider.

På kun et halvt år klarte vi sammen å gjøre Norge 1,5 millioner kvadratmeter villere!

– Det er veldig gledelig å se et så stort engasjement hos det norske folk. Det betyr at folk ønsker å bidra og gjøre det de kan for å hjelpe insekter og naturen. Det gir oss håp om at vi kan snu den negative utviklingen, hvis vi står sammen, sier WWFs generalsekretær Karoline Andaur.

Flere ville tigere i verden

Selv om en million arter står i fare for å utryddes, ser vi at målrettet bevaringsarbeid nytter! Arter som indusdelfinen i Pakistan og fjellgorillaen i Sentral- og Øst-Afrika er nylige beviser på at arter kan reddes fra utryddelsen rand og oppleve god fremgang.

I 2022 kom den fantastiske nyheten at verdens ville tigere har økt i antall siden WWF og verdens tigerland i 2010 bestemte seg for å doble antallet tigere.

I 2010 var antallet tigre helt nede i 3200 dyr, og vi har jobbet hardt for å finne tiltak som skal øke antallet igjen. Nepal meldte om nærmere en tredobling av sin tigerbestand! Det lover godt for en av verdens aller mest ikoniske arter.

© Erik Frøystein

Ulverettssakene

Den 20. desember kom den triste nyheten om at regjeringen valgte å opprettholde vedtaket fra rovviltnemndene om felling av ulvene i de tre grenserevirene Ulvåa, Juvberget og Kockohonka. Det vil si at 21 ulver som lever innenfor ulvesonen kunne skytes da jakten skulle starte 1. januar 2023.

WWF Verdens naturfond, NOAH – for dyrs rettigheter og Foreningen Våre Rovdyr søkte om å få jakten utsatt, fordi vi anser faren for ugyldig vedtak som stor: I 2022 fikk NOAH medhold av Borgarting lagmannsrett om at et lignende vedtak var ugyldig.

Helt på tampen av året, den 27. desember, mottok vi med lettelse kjennelsen fra Oslo tingrett om at vi fikk midlertidig førføying, slik at jakten ikke kunne starte som planlagt.

Gleden ble imidlertid kortvarig. Staten anket tingrettens beslutning til lagmannsretten, som i februar omgjorde tingrettens avgjørelse.

– Dette er bare trist. I desember var Norge med på å vedta en historisk naturavtale, sammen med resten av FN, der vi forpliktet oss til å stanse menneskelig aktivitet som bidrar til artsutryddelse, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.    

– Da er det et paradoks at vi på hjemmebane fortsetter å behandle en kritisk truet art på denne måten, sier hun.

https://www.wwf.no/nyheter/nyt...

Klima og energi

Jordkloden tegnet som en smeltende iskrem

Enighet om tap- og skade-fond under COP27

Ved alle de siste klimatoppmøtene til FN har WWF i Norge vært til stede. I november var WWFs Inga Fritzen Buan på plass i Egypt under klimatoppmøtet COP27. Det viktigste gjennombruddet kom når det gjelder “tap og skade”, hvilket vil si hvordan verden skal håndtere og finansiere konsekvensene av klimaendringene, som flommer, tørke og skogbranner.

Utviklingslandene, som er de som lider mest under følgene av klimaendringene og er samtidig de som i minst grad har forårsaket de samme endringene, har lenge etterspurt en finansieringsordning for å kunne håndtere "tap og skade”.

WWF er glade for at det kom et gjennombrudd på dette området, samtidig som vi savnet nødvendige tiltak for å stoppe problemet ved rota.

Verdens nordligste oljefelt utsatt

Den 10. november kom Equinor med nyheten om at de utsetter investeringsbeslutningen om Wisting-feltet til 2026. Dette var svært gledelige nyheter, for Wisting-feltet ville være det nordligste oljefeltet i verden og ligger i et område med svært sårbar natur langt nord i Barentshavet. WWF og andre miljøorganisasjoner har jobbet intenst for at denne utbyggingen ikke skal finne sted.

Når beslutningen nå ikke skjer før i 2026, er det mye som tyder på prosjektet kan bli lagt i skuffen for godt. Da vil ikke prosjektet kunne dra nytte av den veldig gunstige midlertidige oljeskattepakken. Vi ser også at beslutningen om utsettelse av Wisting påvirker debatten om fremtiden til norsk olje- og gassproduksjon langt nord i Arktis.

Vi jobber også med andre miljøorganisasjoner i Canada, UK, Argentina og Brasil for å stanse planlagte store nye olje- og gassprosjekter som Equinor eier i disse landene.

Oljefondet får nettonull klimamål

Hele Norges sparefond, som kalles for Oljefondet, investeres bredt over hele verden og i alle sektorer. Dagens tilnærming tar ikke hensyn til hvordan disse investeringene bidrar til å begrense klimaendringene.

Våren 2022 vedtok Stortingets finanskomité at Oljefondet skulle få et såkalt nettonullmål for selskapene fondet er investert i, det vil si at selskapene må kutte utslipp mot 2050 i tråd med det som skal til for å nå Parisavtalens mål.

Dette er noe WWF har jobbet lenge for å få gjennom, og et nødvendig og viktig skritt på veien til at våre felles sparepenger investeres i tråd med planetens tålegrenser. WWF fortsetter å jobbe for at det utvikles verktøy for å best mulig operasjonalisere nettonullmålet og øke fondets påvirkningskraft på selskapene.

Endelig et norsk klimabudsjett!

12 år etter vi i WWF for første gang spilte inn at vi trenger et klimabudsjett integrert som en del av statsbudsjettet, la klima- og miljøminister Espen Barth Eide fram klimabudsjettet i form av Grønn Bok “Regjeringens klimastatus og –plan" høsten 2022.

Selv om det fortsatt er en vei å gå for å gjøre dette til et veldig godt verktøy for å følge opp klimapolitikken, er rammen nå satt og det vil bli forbedret hvert år. Et veldig viktig skritt i riktig retning, som vi har jobbet lenge for å få plass!

Hav og plast

Plast som flyter i havet

Enighet om global plastavtale!

I mars 2022 vedtok FNs miljøforsamling en historisk resolusjon som startet forhandlingene av en rettslig bindende internasjonal avtale mot plastforurensing. Dette er første gang FNs miljøforsamling gjør et slikt vedtak og FNs generalsekretær Antonio Guterres kalte det “den viktigste enigheten på miljøfeltet siden Parisavtalen”.

Forhandlingene av innholdet i avtalen er nå i gang og den viktige kampen for en avtale som inneholder konkrete tiltak for å stanse plastforurensingen verden over vil pågå over de neste to årene.

WWF Verdens naturfond i Norge tok initiativ til å få på plass en slik avtale og vi leder dette arbeidet på vegne av det globale WWF nettverket.

Bilde av tareskog under vann

Norge får en ny havmiljølov for å beskytte naturen til havs!

I juni ble det bestemt av klima- og miljøminister Espen Barth Eide og fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran at Norge skal få en ny havmiljølov. Denne loven vil gjøre det mulig å lage marine verneområder også ute til havs, og dermed kunne ta bedre vare på viktig dyreliv og leveområder som finnes lang fra kysten.

Å få på plass en slik lov er noe WWF har jobbet med i mange år. Vi vil følge prosessen tett i 2023, når loven både skal utformes og settes ut i livet. Havmiljøloven er helt avgjørende for å kunne oppfylle Norges forpliktelser i naturavtalen om vern til havs.

Lopphavet blir marint verneområde!

I juni i år fikk Norge sitt 19. marine verneområde etter naturmangfoldloven: Lopphavet i Troms og Finnmark. Området som er vernet utgjør ca. 1322 km2 og er et område som har mange viktige naturtyper. Verneområdet består av både grunne og dype områder.

Lopphavet er også et viktig område for fiskeri, så det blir essensielt å fremover sørge for at naturverdiene i området får god nok beskyttelse som er tiltenkt gjennom vernet.

Stortinget tok beslutninger for å bevare natur i havvindutbyggingen

Verden trenger mer fornybar kraft, skal vi klare å omstille oss vekk fra fossilt brensel. Havvind kan således bli et viktig bidrag i kampen mot klimaendringene.

I mai 2022 kom regjeringen med en energimelding som la rammene for norsk havvindutbygging – den største industrisatsningen i Norge siden olje- og gassutvinningen startet. Denne meldingen inneholdt imidlertid ingen grep for å ivareta natur i utbyggingen.

Derfor tok WWF initiativ til å stille seks krav for å sikre at hensynet til fisk, fugl og natur tas med i bestemmelsene. Vi fikk med oss 13 andre organisasjoner innenfor miljø-, vindkraftbransjen og fiskerinæringen og gikk sammen om et felles medieutspill og et brev til medlemmer i alle partier i Stortingets energi- og miljøkomite.

Dette resulterte i at et flertall av partiene siterte kravene og henviste til brevet i sin innstilling til energimeldingen, WWF arbeider nå aktivt for at regjeringen skal gjennomføre tiltakene og sette naturen først når vindkraft til havs skal bygges ut.

Karikaturtegning av Jonas Gahr Støre som dypvannsfisk

Mobilisering mot gruvedrift på havbunnen

Regjeringen vurderer å åpne for gruvedrift på havbunnen i et av verdens mest sårbare havområder i Arktis. Om planene blir realisert, blir Norge i så fall et av de første landet i verden som åpner for gruvedrift i dyphavet i kommersiell skala.

Området som foreslås åpnet tilsvarer 85 prosent av Norges landareal og overlapper med særlig verdifulle og sårbare områder i Arktis.

WWF startet høsten 2022 kampanjen “Jonas på dypt vann”, der vi oppfordrer folk til å stemme mot gruvedrift på havbunnen. Ved årsskiftet hadde 9887 personer stemt mot denne type gruvedrift og hele 950 personer har sendt inn høringssvar til regjeringen for å be om at Norge stanser åpningsprosessen for gruvedrift på havbunnen.

WWF sikret grundige mineralanalyser som viser at vi ikke trenger gruvedrift på havbunnen til det grønne skiftet. Vi var også med på å løfte gruvedrift på havbunnen som tema på blant annet FNs havkonferanse i Lisboa i juni. Nå jobber vi videre for at havbunnen skal beskyttes mot brutal gruvedrift.

Og dessuten...

Jorunn Stiansen, Karoline Andaur og Tom Stiansen med sjekk på 100 millioner

Over 100 millioner kroner fra Postkodelotteriet til WWF

Nordmenns loddkjøp i Postkodelotteriet i første halvdel av 2022 bidro med nesten 23 millioner kroner til WWFs arbeid for mer natur. Til sammen har organisasjonen mottatt over 100 millioner kroner siden lotteriets oppstart i 2018.

Midlene vi får fra Postkodelotteriet er en viktig inntektskilde som styrker arbeidet vårt for å bevare natur, både her hjemme og ute i verden. Midlene gå til å bekjempe plastforsøpling og sikre sunne og trygge leveområder for både mennesker og dyr, samt støtte WWFs arbeid for bevaring av truede arter, som for eksempel fjellgorillaen i Uganda.

Nytt internt klimamål i WWF Verdens naturfond

Alle må ta del i kampen mot klimaendringene, og særlig vi som bor i rike land må tenke over hvordan vi selv kan bidra.

I 2022 bestemte vi i WWF Verdens naturfond at vi skal halvere klimagassutslippene våre innen 2030, sammenlignet med 2018. Dette er i tråd med vitenskapelige anbefalinger for å unngå katastrofale klimaendringer og global oppvarming på 1,5 grader.

Utslippene våre kommer i stor grad fra flyreiser. Vi har samarbeid og prosjekter i mange land, i tillegg til at vi deltar på internasjonale toppmøter og konferanser. Vi har jobbet systematisk med å kutte utslippene våre lenge, og i 2014 hadde vi allerede halvert utslippene sammenlignet med 2008.

WWFs viktigste seire de siste årene

  • November 2021

    Fjellreven har lenge vært truet av både klimaendringer og konkurranse fra rødreven. Før den ble fredet på 1930-tallet ble den dessuten jaktet på, noe som førte til at den ble nesten helt utryddet. Men omfattende bevaringsarbeid over mange år har heldigvis gitt positive resultater for fjellreven.

    Tiltakene har ført til at vi nå har rundt 300 voksne fjellrever i Norge, noe som tilsvarer en firedobling av bestanden de siste ti årene og gjorde at fjellreven ble flyttet fra kritisk truet til sterkt truet på Rødlista ved siste oppdatering i november 2021. WWF har bidratt til dette bevaringsarbeidet over mange år.

  • Oktober 2021

    I mer enn 20 år har WWF kjempet for å beskytte et verdifullt naturområde på tvers av Østerrike, Slovenia, Kroatia, Ungarn og Serbia. Endelig har UNESCO erklært området som biosfærereservat, som det første i verden!

    Her finnes Europas høyeste konsentrasjon av ynglende havørn, flere enn 250.000 trekkfugler raster her og det er hjem til otere, bevere og den kritisk truede støren.

  • Juli 2021

    Forbud mot unødvendig engangsplast endelig på plass i Norge! Dette var viktig å få på plass, for forbudet gjør at vi i Norge nå bruker 10 tonn mindre engangsplast hver eneste dag. En viktig seier i WWFs arbeid mot plastforsøpling her i Norge.

  • Mars 2021

    Tiltaksplan for livet i Oslofjorden ble lagt frem, med konkrete anbefalinger for å redde livet i fjorden. WWF har jobbet for å få denne planen på plass, og selv om den ikke er ambisiøs nok, har den allikevel flere gode elementer.

  • Desember 2020

    WWF Verdens naturfond og våre elefant- og neshornfaddere har bidratt til et svært vellykket naturvernprosjekt i Namibia, som har ført til bedre levekår for lokalbefolkningen og større bestander av truede dyrearter. I 2020 bidro disse lokaldrevne naturvernområdene til en stor nedgang i krypskytingen av både neshorn og elefanter i landet

  • Oktober 2020

    Under NRKs TV-aksjon åpnet nordmenn både hjerter og lommebøker for å bidra i WWFs kamp mot plastforsøplingen av havet. Det ble samlet inn over 239 millioner kroner til TV-aksjonen – et helt fantastisk resultat! Og det i et år der vi ikke kunne gå fysisk rundt med bøsse på døren til folk.

  • Våren 2020

    De forferdelige brannene som raserte Australia i begynnelsen av 2020, var en tragedie for dyr og natur. Men takket være generøse WWF-støttespillere over hele verden, kunne WWF-Australia starte gjenoppbyggingsarbeidet så snart asken hadde lagt seg. Helikoptre fløy inn med mat og vann til dyrene i de rammede områdene og spesialtrente hunder fant overlevende koalaer, slik at de kunne få hjelp av veterinærer.

  • Juni 2019

    WWF Verdens naturfond får TV-aksjonen på NRK 2020! Vår søknad "Vann uten plast redder liv" vant kampen om neste års innsamlingsaksjon. Prosjektene i søknaden retter seg mot å stoppe plastforsøpling ved kilden i Indonesia, Thailand, Vietnam og Filippinene, blant annet gjennom etablering av bedre avfallshåndtering.

  • Mai 2019

    Endelig et nasjonalt forbud mot unødvendig engangsplast! Listen over produkter som nå ikke lenger blir lov å selge i Norge inkluderer de samme produktene som EU innførte forbud mot i mars, men går litt lenger på noen produkter når det gjelder produsentansvar og holdningsskapende arbeid.

  • April 2019

    Nei til konsekvensutredning av LoVeSe! Arbeiderpartiet vedtok på sitt landsmøte å ikke konsekvensutrede områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeleting, og dermed er det svært sannsynlig at disse forblir uberørt. Dette har WWF og andre miljøorganisasjoner kjempet for i lang tid!

  • April 2019

    Oljefondet kan investere i fornybar energi! I regjeringens nye stortingsmelding om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland ble rammen for fondets investeringer knyttet til fornybar energi doblet. Oljefondet får nå lov til å investere i prosjekter innen fornybar energi som ikke er på børs, etter forslag fra blant andre WWF.

  • Oktober 2018

    Endelig et globalt havfond! Etter mange års press fra WWF ble endelig det nye fondet PROBLUE etablert, på initiativ fra den norske regjeringen og Verdensbanken.

  • Mai 2018

    Oljefondet skal inn i sol og vind! Et enstemmig storting sier at Oljefondet bør investere i prosjekter for fornybar energi.

  • Desember 2017

    FNs miljøforsamling i Kenya vedtar WWFs nullvisjon for plast i havet. Dette er det første store skrittet på veien mot en global avtale for å stoppe forsøplingen av havet.

  • Høsten 2017

    WWF gikk høsten 2017 til søksmål mot Klima- og miljødepartementet med påstand om at den norske rovdyrforvaltningen strider med Grunnloven, Naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Ulven er kritisk truet i Norge. Likevel har myndighetene i flere år åpnet for omfattende lisensjakt.

  • Juni 2017

    Norge vedtar klimalov, etter syv års intenst påvirkningsarbeid fra WWF. Den kan bety like mye for omstilling og utslippskutt som røykeloven har betydd for inneklimaet.

  • Slutten av desember 2016

    Etter sterkt påtrykk fra WWF og andre miljøorganisasjoner, omgjorde klima- og miljøminister Vidar Helgesen vedtaket om å tillate lisensjakt på 24 ulver innenfor ulvesonen og åtte ulver utenfor, noe som tilsvarte hele to tredeler av bestanden. Lisensjakten blir begrenset til 15 ulver utenfor ulvesonen.

  • Midten av desember 2016

    Statoil ut av tjæresand! Selskapet annonserer at de har solgt sine andeler i det svært omstridte tjæresandprosjektet Kai Kos Dehseh i Alberta, Canada! WWF har helt siden 2009, sammen med blant andre Greenpeace og Den norske kirke, jobbet for at Statoil skal trekke seg ut av tjæresand. Høye klimagassutslipp, stort vannforbruk, stor økonomisk usikkerhet, lokal miljørisiko og brudd på lokale urfolks grunnlovfestede rettigheter har vært noen av konsekvensene ved utvinningen.

  • Høst 2016

    Verdens største marine verneområde blir opprettet i Rosshavet i Antarktis, etter lang tids påtrykk fra WWF her i Norge og internasjonalt. Med sine 1,57 millioner kvadratkilometer – et område like stort som hele Norden – blir ikke Rosshavet bare verdens største marine verneområde, men det er også det første som blir etablert i internasjonalt farvann. Havområdet er av de mist berørte områdene i verden, med et rikt og unikt dyreliv.

  • Høst 2016

    Alle verdens åtte pangolinarter får beskyttelse under den internasjonale CITES-konvensjonen. Det betyr et totalforbud mot internasjonal handel med disse artene. WWF har lenge jobbet for å redde pangolinene, som anses for å være det dyret i verden som er mest utsatt for krypskyting.

  • September 2016

    Pandaen får endret status fra «truet» til «sårbar» på IUCNs internasjonale rødliste. Bestanden har økt med 17 prosent det siste tiåret. WWF har jobbet for å redde pandaen siden vi ble opprettet i 1961, og det at bestanden nå er på vei oppover viser at arbeidet nytter.

  • Mai 2016

    Stortinget vedtar at 10 prosent av skogen i Norge skal vernes. Dette er et stort gjennomslag for WWFs arbeid! Over halvparten av de utrydningstruede artene i Norge lever i skog, likevel er så langt bare 3 prosent av den vernet.

  • April 2016

    Endelig flere tigere i verden! For første gang på flere tiår, øker antall tigere som lever i det fri. Bestanden teller nå minst 3.890 individer; en markant økning siden forrige tigertelling i 2010, da antallet var 3.200. WWFs mål er å doble antallet ville tigere innen 2022.

  • Våren 2016

    Stortinget vedtar at villrein skal få sin egen miljøkvalitetsnorm, noe som innebærer at det skal settes mål for hvor mange villrein vi skal ha og hvor stor plass den skal få å leve på. WWF har lenge jobbet for å sikre at villreinen skal få gode leveområder. Villrein er en norsk ansvarsart som er truet av utryddelse globalt.

  • Mars 2016

    Flere neshorn i Nepal! Bestanden har økt og teller nå 645 dyr. Ingen neshorn ble drept i landet i hele 2015. WWF har lenge arbeidet mot krypskyting og for å redusere konflikter mellom ville dyr og lokalsamfunn i området. Tallene fra Nepal viser at metodene virker.

Fant du det du lette etter?