WWFs viktigste seire i 2020

Året 2020 vil på mange måter stå i historien som et annus horribilis. Jordraset i Gjerdrum på årets nest siste dag, var en tragedie for et helt samfunn. I Australia startet året med fryktelige skogbranner, som raserte store deler av kontinentets unike natur og drepte milliarder av dyr. I mars satte korona-pandemien i gang for fullt og førte med seg sykdom, død, ensomhet og usikkerhet for mange mennesker.

For naturens og klimaets del, ga pandemien en etterlengtet liten pustepause fra den ellers hektiske menneskelige aktiviteten. Dermed kom årets overforbruksdag Earth Overshoot Day for en gangs skyld senere enn året før, og havnet på den 22. august – tre uker etter datoen i 2019.

I dystre tider er det ekstra viktig å vite at ikke alt går den gale veien. Det finnes lysglimt å glede seg over. Her er et knippe gode miljønyheter, som du som støtter WWF har vært med på å få til!

• Over 239 millioner kroner samlet inn til bekjempelse av plast i havet
• Gjenoppbyggingen i gang i Australia og mange dyr reddet
• Flere ville tigre i verden
• Færre neshorn og elefanter skutt i Namibia
• Nye tiltak for å sikre villrein i Norge
• Europeisk bison er ikke lenger truet

Disse og flere andre lyspunkter kan du lese mer om under.

I høst åpnet nordmenn både hjerter og lommebøker for å bidra i WWFs kamp mot plastforsøplingen av havet. Det ble samlet inn over 239 millioner kroner til TV-aksjonen – et helt fantastisk resultat! Og det i et år der vi ikke kunne gå fysisk rundt med bøsse på døren til folk.

– På vegne av WWF er jeg både rørt og ydmyk over givergleden fra det norske folk. Dette er et utrolig resultat og jeg er virkelig imponert over hvordan frivillige, samarbeidspartnere og alle støttespillere har gitt alt for havet, sier WWFs generalsekretær Karoline Andaur.

Med midlene fra TV-aksjonen er vi klare til å styrke innsatsen og gjøre en forskjell for lokalsamfunn og livet i havet i årene som kommer. Vi anslår at disse pengene vil hindre sju tusen tonn plastsøppel fra å havne i havet, hvert eneste år.

Det gjøres ved å målrette innsatsen mot områdene som i dag bruker mest engangsplast, og har mangelfulle systemer for å håndtere det. Pengene skal vi bruke der forskningen viser at vi får mest effekt for dem. Det vil si i Indonesia, Vietnam, Filippinene og Thailand, som er opphavet til én fjerdedel av søppelet i havet.

Siden forskning viser at 60 prosent av havforsøplingen stammer fra urbane sentere, har WWF satt i gang initiativet som kalles initiativet Plastsmarte byer. I løpet av 2020 fikk initiativet globalt fotfeste, og bevegelsen teller nå nesten 30 tilsluttede byer på tre kontinenter.

Disse byene, som inkluderer utvalgte kystbyer i Kina, Filipinene, Indonesia, Vietnam, Thailand og Hong Kong, skal begrense plastforsøplingen og utvikle gode løsninger for avfallshåndtering.

WWF jobber på mange fronter for å øke støtten til en global avtale for å stanse i plast i havet. Det haster, og det ser endelig ut til at verden begynner å forstå hvor viktig dette er.

På verdens havdag, den 8. juni, ble en internasjonal allianse av flere enn 40 land enige om å jobbe for en global avtale for å bekjempe plastforsøplingen. WWF har vært en sterk pådriver for å få til en slik allianse, og er også blant initiativtakerne.

I oktober ble enda en milepæl nådd, da EUs medlemsland forpliktet seg til å jobbe for en global avtale mot plastforsøpling.

I slutten av januar 2020 slo Borgarting lagmannsrett fast at fellingen av ulveflokkene Julussa og Osdalen i 2018 var ulovlig. WWF tok staten til retten med bakgrunn i at den norske rovdyrforvaltningen strider med Grunnloven, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen.

WWF tapte først saken i Oslo tingrett, før den kom opp i Borgarting lagmannsrett. Lagmannsretten kom frem til at staten brukte loven feil da de tildelte lisensfellingskvoter i ynglende flokker i 2017 og 2018. – Dette er en viktig avgjørelse for rettssikkerheten til norske arter, sa generalsekretær Karoline Andaur.

Men det var fortsatt uavklarte viktige prinsipielle spørsmål rundt Norges ansvar for å ta vare på alle arter, som førte til at WWF anket dommen til Høyesterett. Der vil saken komme opp i mars 2021.

Den 2. desember 2020 lanserte regjeringen et økologisk grunnkart for naturen. Dette har WWF jobbet for å få på plass i mange år. For å ta vare på naturmangfoldet, trenger vi å vite hvor den verdifulle naturen finnes.

Det er her det økologiske grunnkartet kommer inn. Kartet har masse informasjon om naturen, slik at den kan tas hensyn til i planleggingen av utbygging.

Villreinen er en norsk ansvarsart, fordi den finnes omtrent ingen andre steder i Europa. Men arten er under press fra klimaendringer, utbygging og ferdsel.

Allerede i 2016 foreslo WWF og andre miljøorganisasjoner at villreinen trenger en miljøkvalitetsnorm. Nå er den endelig på plass! En kvalitetsnorm vil sørge for bedre kontroll på de ulike truslene mot villreinen og gi større forutsigbarhet i forvaltningen, slik at vi kan ha livskraftige villreinstammer i Norge også i framtiden

I år fikk olivinskog og åpen grunnlendt kalkmark status som utvalgte naturtyper. Samtidig er elfenbenslav gitt status som prioritert art. Dette er et viktig steg i arbeidet med å ta bedre vare på sårbar og truet natur som er typisk for Norge.

Dessuten ligger det an til at Østmarka er på god vei til å bli nasjonalpark!

De forferdelige brannene som raserte Australia i begynnelsen av 2020, var en tragedie for dyr og natur. Men takket være generøse WWF-støttespillere over hele verden, kunne WWF-Australia starte gjenoppbyggingsarbeidet så snart asken hadde lagt seg.

Hunder trent til å finne koalaer ble satt inn i arbeidet, mat og vann ble fløyet inn med helikoptre til dyrene som fortsatt befant seg inne i de brannherjede områdene og tusenvis av dyr fikk hjelp av veterinærer og mobile dyresykehus.

WWF-Australia er i gang med å plante 2 milliarder trær. Mange dyr har fått pleie og behandling, og er blitt satt ut i naturen igjen.

Etter 100 år med nedgang i tigerbestanden, inviterte WWF verdens tigernasjoner i 2010 med på prosjektet Tiger X2. Målet for prosjektet er å doble antallet tigre i det fri innen 2022.

Takket være støtte fra tigerfaddere og engasjerte mennesker over hele verden, er prosjektet i ferd med å lykkes.

Den siste tellingen viser at antallet ville tigre er stabilt eller på vei opp i India, Nepal, Bhutan, Russland og Kina.

Indias regjering annonserte i 2020 at de vil styrke vernet av tigeren. India er hjemmet til over 70 prosent av verdens tigre. Denne kunngjøringen kan bidra til å sikre tigerbevaring i alle de 50 tigerreservatene i India.

Selv om utviklingen er positiv, er tigeren fortsatt sterkt truet. I Asia blir stadig flere av tigerens leveområder satt under press på grunn av utbygging. Og tyvjakten fortsetter så lenge det er etterspørsel etter tigerdeler.

I Namibia støtter WWF Verdens naturfond og våre elefant- og neshornfaddere lokaldrevne naturvernområder, som har ført til bedre levekår for lokalbefolkningen og større bestander av truede dyrearter. Namibia opplevde en nedgang i krypskytingen av neshorn og elefanter fra 57 tilfeller i 2019, til 25 i 2020.

Nedgangen bringer landet nærmer målet om null dyr drept av krypskyttere. Landet mistet 23 neshorn og to elefanter til krypskyttere i 2020. Selv om hvert tilfelle av krypskyting er en tragedie, er det en god nyhet at statistikken går riktig vei. Vi kommer til å stå på videre for at elefanter og neshorn skal være trygge!

Europas største landpattedyr, den europeiske bisonen (Bison bonasus), ble nesten utryddet for et århundre siden. Men takket være utrettelig innsats for å bevare den, har antallet økt til over 6000!

Arten er nå flyttet fra sårbar (VU) til nær truet (NT) på den nylig oppdaterte rødlisten til IUCN, IUCN Red List of Threatened Species.

Fordi det kinesiske markedet for kjøtt, soya og andre produkter som bidrar til avskogingen i verden er så stort, vil det ha betydelig innvirkning når dette markedet begynner å sette krav til at varene som tilbys skal være «avskogingsfrie».

I løpet av 2020 fikk vi på plass en ny industristandard for det kinesiske kjøttmarkedet, slik at dette skal bli mer bærekraftig. I samarbeid med kinesiske forhandlere og China Chain Store & Franchise Association (CCFA) har vi også utgitt retningslinjer for skogvennlig handel. Også innenfor finanssektoren i Kina fikk vi et gjennombrudd ved at arbeidet for grønnere internasjonal handel skal styrkes med avskogingskriterier.

I Den Demokratiske Republikk Kongo bekjemper WWF Verdens naturfond ulovlig tømmerhogst. Gjennom året har vi fått stanset flere tilfeller av kriminell skogsdrift. Og på Madagaskar er 26 lokale naturvernområder blitt utstyrt med teknologi som hjelper dem å overvåke å bekjempe skogbranner og ulovlig tømmerhogst.

Hele 190 land deltok i klimamarkeringen Earth Hour 2020. Selv om vi måtte markere Earth Hour hjemme hver for oss, så fikk vi kjenne på en følelse av fellesskap da millioner av mennesker verden over slukket lyset for klima og natur.

Det uvanlige året krevde nytenking. I løpet av kort tid fikk vi i WWF her i Norge med oss et knippe dyktige og populære musikere, som holdt en livestreamet konsert fra sin egen stue direkte inn i de tusen hjem. Det ble en magisk Earth Hour med Sondrey, Aggie Frost, Fadnes, Aslak og Ida Jenshus.

Kina er et så enormt land, at endringer vi klarer å få til her har mye å si for verdens klima og natur. Derfor jobber vi for at selskaper her skal kutte egne utslipp og påvirke leverandører og kunder til å gjøre det samme.

Til sammen har nå 14 kinesiske selskap blitt med i Science-Based Targets-initiativet, som jobber for at næringsliv over hele verden skal ha utslippsmål som er i tråd med målene i Paris-avtalen. Blant de kinesiske selskapene som hittil har blitt med, finner vi JD Logistics, Kinas svar på Amazon, som skal redusere utslippene sine blant annet ved å bruke 100% fornybar energi innen 2030.

I mai kunngjorde Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som Oljefondet, at de trekker sine investeringer ut av fem av verdens største kullselskaper med grunnlag i de nye kullkriteriene som ble vedtatt våren 2019.

I 2020 bestemte vi i WWF Verdens naturfond at vi skal halvere våre egne utslipp av klimagasser innen 2030. Vi har allerede kuttet mye, men jobben fortsetter.

Vi skal blant annet fly mindre og kjøre mer tog og vi skal fortsette med internasjonale møter på nett, også når pandemien er over. Dessuten skal vi bruke karbonbudsjetter på samme måte som vi bruker finansbudsjett, så vi kan planlegge og følge med på forbruket vårt.