Naturens tilstand er i dårlig forfatning, og kampen for å redde naturen og artene som lever der er viktigere enn noen gang. Heldigvis finnes det lyspunkter som gir håp for fremtiden.
I året som har gått har det skjedd store og viktige fremskritt for klimaet og naturen. Sammen med ildsjeler og generøse støttespillere i ryggen, har WWF bidratt til å realisere flere av disse seierne.
Tusen takk til deg som støtter vårt arbeid for en levende natur!
Her kan du lese om noen av våre viktigste seiere og fremskritt for verdens natur og klima i 2023.
I desember 2022 samlet 196 land seg om naturavtalen for å beskytte verdens land og hav. WWF og seks andre organisasjoner har kommet med en lang rekke anbefalinger til hvordan naturavtalen bør følges opp for at Norge skal få mer natur og nå målene i avtalen.
I november ble det annonsert at et område på 54 kvadratkilometer i Østmarka, blir nasjonalpark. Dette blir det første skogområdet i lavlandet i Sør-Norge som får varig vern.
Vedtaket bidro også til at vi passerte fire prosent vern av produktiv skog i Norge. Dette er en viktig milepæl frem mot Stortingets mål om ti prosent vern.
– Det er strålende at Norge får en ny nasjonalpark i Østmarka! Her er det store og viktige naturverdier som må tas vare på, både for oss og kommende generasjoner. Dette vil bidra til mer representativt vern av norsk natur, og hjelpe oss på veien til å nå forpliktelsene i naturavtalen om vern av 30 prosent av naturen vår, sier vår generalsekretær, Karoline Andaur.
Takket være godt og strategisk samarbeid mellom miljøorganisasjoner og skogeierorganisasjoner opp mot politikere, har regjeringen og Sosialistisk Venstreparti satt av 800 millioner kroner til skogvern i statsbudsjettet for 2024. Dette er tidenes høyeste skogvernbudsjett.
Pengene vil komme godt med for å ta unna den lange køen med skogeiere som venter på erstatning for vern av skogene sine. Det vil også gjøre det mulig å bevare enda flere verdifulle skoger – skoger som ellers risikerer å bli hugget ned.
Skogvern er det viktigste enkelttiltaket for å bevare norsk natur. Størstedelen av de truede artene i Norge lever i skog, og sliter i mangel på gamle og døde trær. Dermed er bevaring av den gamle naturskogen jobb nummer én.
EU vedtok i mai en ny forordning som skal forby enkelte råvarer i det indre EU-markedet, dersom produksjonen av dem fører til avskoging. Dette gjelder blant annet soya, storfe, kaffe, kakao, palmeolje og tømmer.
Den nye loven er en viktig anerkjennelse av Glasgow Leaders Forest Declaration, som sier at avskoging må opphøre og reverseres innen 2030.
Syv selskaper i kinesisk kjøttindustri har forpliktet seg til å handle grønt. De vil innføre rutiner for å unngå kjøp av produkter som fører til avskoging.
Dette er viktig siden Kina har det største fotavtrykket på tropiske skoger og savanner, blant annet på grunn av import av kjøtt og soyafor.
Arbeidet ble ledet av WWF-Kina med støtte fra WWF Verdens naturfond og Norad.
Både i Norge og i verden opplever vi nå en nedgang i pollinerende insekter. Disse insektene er avgjørende for samspillet i naturen og for matproduksjon.
Som et tiltak for å stanse utviklingen, oppfordret WWF igjen det norske folk til å gjøre en innsats for naturens superhelter , ved å la gressklipperen stå og gresset gro.
Sammen gjorde vi norske hager og balkonger 1,6 millioner kvadratmeter villere! Det tilsvarer 228 fotballbaner.
– Det er helt fantastisk å se hvor stort engasjementet for naturens små superhelter er, og hvor mange som ønsker å gi pollinatorene våre gode og trygge leveområder, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.
– Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Engasjementet gir oss håp om at vi kan stoppe og reversere tapet av natur, hvis vi står sammen, sier Andaur.
Verdens tigerbestand er nå beregnet til å være på nesten 5600 dyr, en økning på om lag 74 prosent sammenlignet med 2010.
Global Tiger Forum anslår at det nå finnes 5 574 ville tigre. Tidligere har det vært så få som 3.890 ville tigre igjen, og tre av underartene er helt utryddet. Nå viser nye tall at bestanden øker.
Det er mennesket som er tigerens største fiende. Dette gjør at de trenger vår beskyttelse. Det trengs flere viltvoktere i leveområdene deres, og vi må jobbe for å endre forbruksmønstre. Handelen med tigerdeler må straffes hardere.
WWF jobber i flere land for å sikre at neshornene kan leve i fred, blant annet gjennom omfattende patruljering, overvåking og arbeid mot ulovlig handel.
I 2021 var antallet kritisk truede svarte neshorn 6 195. Ved utgangen av 2022 viste en ny telling at antallet har økt til 6487 nesehorn.
Selv om dette kanskje ikke høres mye ut, er det en svært positiv utvikling siden krypskyting fortsatt er et stort problem.
I Bhutan ble det gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet påvist hele 139 snøleoparder. Dette er en økning på nesten 40 prosent sammenlignet med 2016, da tellingene ble gjennomført for første gang.
2023 ble året da verden endelig fikk sin egen avtale for hvordan vi skal ta vare på internasjonalt farvann. Dette er havet som ligger utenfor noens landegrenser, og derfor tilhører oss alle.
Vi i WWF har de siste 15 årene jobbet for at denne avtalen skal bli en realitet, og jubelen var stor da dette skjedde i mars i år!
Avtalen gjør det mulig å verne områder til havs og forplikter rikere land til å hjelpe utviklingsland med å sikre bærekraftig havforvaltning.
Oslofjorden er en syk pasient som trenger umiddelbar hjelp. Både klimakrisen og naturkrisen er tydelige i fjorden, som både har blitt varmere og opplevd en stor nedgang i dyrebestandene.
Oslofjorden har fått mye omtale de siste årene, men dessverre har det ikke ført til særlig konkret handling.
Derfor er det i det minste litt gode miljønyheter at regjeringen sammen med Sosialistisk Venstreparti setter av 20 millioner kroner i statsbudsjettet for 2024, for å hjelpe livet i fjorden.
Sammen med andre miljøorganisasjoner, forskere og næringslivsaktører, har vi jobbet hardt for å stanse åpningsprosessen for gruvedrift på havbunnen i norske farvann, og for at Norge skal jobbe for et globalt moratorium (pause).
Dette har ført til et stort engasjement rundt et relativt ukjent tema som kan få katastrofale konsekvenser for havene våre.
Med ti andre miljøorganisasjoner i ryggen leverte WWF i høst 16.201 underskrifter til Energi- og miljøkomiteen på Stortinget med krav om å stanse åpningsprosessen.
Tidligere statsminister Thorbjørn Jagland har også signert oppropet og etterlyst en traktat som verner havbunnen. Engasjementet i befolkningen fortsetter å øke, og vi håper politikerne vil lytte.
Selv om regjeringspartiene sammen med Høyre og Frp ønsker å åpne opp for gruvedrift, er ikke saken avgjort. Den skal Stortinget stemme over 9. januar 2024.
Internasjonalt har nå 23 land, inkludert Sverige, Finland, Storbritannia, Tyskland og Brasil, tatt til orde for en pause, eller et moratorium for gruvedrift på havbunnen. I tillegg har Frankrike ønsker et forbud mot virksomheten, og har selv forbudt all gruvevirksomhet i egne farvann.
Det har også kommet til flere nye selskaper som er for moratorium, deriblant den store batterifabrikken Northvolt.
Selskapet føyer seg inn i rekken av store globale aktører som Google, BMW, Volvo og Patagonia som allerede har signert et opprop for moratorium.
Det første utkastet til en ny global avtale mot plastforurensing ble lagt fram i 2023. Dette utkastet inneholder mange av våre krav, inkludert globale forbud mot de mest problematiske plastproduktene, felles krav til hvordan plastproduktene skal lages, samles inn og gjenbrukes.
Et flertall av verdens land har uttalt støtte til disse tiltakene og 2024 blir nå et avgjørende år for å få en endelig avtale i havn.
Givergleden vi opplevde fra alle dere under TV-aksjonen i 2020 fortsetter å utgjøre en betydelig forskjell i kampen mot plastforurensning i havet.
Gjenvinningsanlegget Mekarwangi i den indonesiske byen Bogor, som vi la ned grunnsteinen til i fjor, er nå i full drift og sentral i kampen mot plastforurensning.
Anlegget håndterer store mengder plastavfall av typene som oftest kommer på avveie, som små poser og engangsartikler.
I Bogor har pengene fra TV-aksjonen også sørget for en oppgradering og videre drift av et innsamlings- og sorteringsanlegg som henter rundt 2,5 tonn plast fra området rundt. Dette er avfall som tidligere ville blitt dumpet rett i den store og viktige Ciliwung-elva eller kastet på gata.
Det treårige prosjektet "Clean Ports, Clean Oceans: Improving Waste Management in the Philippines" ble i år avsluttet med imponerende resultater! Sammen med Grieg-gruppen og WWF-Filippinene har vi jobbet med lokale myndigheter, entreprenører, lokalsamfunn og den uformelle avfallssektoren for å redusere plast i havet i tre filippinske havner: Manilla, Caygan de Oro og Batangas.
I havnene har mengden plastavfall blitt redusert med gjennomsnittlig 34 prosent, og resirkuleringen økt med 33 prosent!
I tillegg har vi fått i gang et anlegg for gjenvinning av materialer, som foruten å samle, sortere og selge plastavfall, genererer inntekt og skaper arbeidsplasser i lokalsamfunnet.
Vi har også arbeidet tett med den uformelle avfallssektoren, slik at de som risikerer helsa si hver dag for å sanke og sortere plastavfall kan få beskyttelsesutstyr og mer gunstige arbeidsforhold- og rettigheter.
Verden omstiller seg bort fra fossil energi. Etter intense forhandlinger på klimatoppmøtet (COP 28) i Dubai i desember 2023, vedtok verdens land at vi nå skal omstille oss vekk fra fossil energi.
Det betyr i praksis at kull, olje og gass i energiproduksjon skal fases ut.
– Dette er en viktig milepæl i klimaforhandlingene. I flere tiår har verdens ledere møttes på klimatoppmøter uten å ta tak i hovedårsaken til klimakrisen: fossil energi. Nå sier de tydelig fra om at dagene til fossilindustrien snart er talte. Nå må det være slutt på at politikere tolker budskapet slik det passer dem. Denne slutterklæringen må være gnisten som utløser en rask omstilling der kull, olje og gass fases ut, sier Andaur.
Seniorrådgiver Inga Fritzen Buan i WWF Verdens naturfond var til stede i Dubai, og sier vedtaket er et viktig signal om at klimavitenskapen går foran nasjonale interesser. Dette kan være starten på en mer progressiv klimapolitikk som gir oss den kursendringen vi så sårt trenger.
Regjeringens ekspertutvalg (Klimautvalget 2050) som har i oppgave å utrede hvilke veivalg Norge står overfor for å nå målet om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050, la i 2023 frem sine anbefalinger om at Norge må slutte å lete etter olje og gass, og lage en plan for utfasing. Dette var basert på blant annet innspill fra WWF
For å kunne ivareta natur i havvindutbyggingen, er plassering avgjørende. Det er derfor viktig å kartlegge naturen i de områdene det er aktuelt å bygge.
WWF er med i en gruppe hvor forskere, fiskerinæringen, vindkraftindustrien og miljøorganisasjoner skal finne felles løsninger for hvordan utbyggingen av havvind kan gjøres på en bærekraftig måte.
Etter innspill fra denne gruppa, vedtok et flertall på Stortinget at regjeringen skulle legge frem en plan for hvordan utbygging av norsk havvind vil påvirke naturen.
Det ble også vedtatt at kartlegging av havmiljø og sjøfugl skal være en del av beslutningsgrunnlaget før det kan gis tillatelser for bygging.
Norge er fullt av naturelskere, og nå må den kjærligheten få større plass i politikken! Det var mottoet da WWF sammen med Den norske Turistforening og Norsk Friluftsliv i sommer inviterte folk fra hele landet til å lage en ny Rødliste for naturopplevelser.
Engasjementet var stort, og vi fikk inn nesten 1500 nominasjoner til naturopplevelser folk er redde for å miste. En jury satte sammen en nasjonal ti-på-topp-liste, og hele 16.000 var innom og stemte på opplevelsene på lista.
Veldig mange av de viktige beslutningene om natur og naturopplevelser fattes i kommunestyrene. Derfor bestemte vi oss for å løfte natur og nedbygging inn som temaer i valgkampen.
Med utgangspunkt i Rødlista for naturopplevelser lagde vi en oppskrift for lokalpolitikere som vil ta bedre vare på folks naturopplevelser.
Hver gang noen kjøper lodd i Postkodelotteriet, støtter de samtidig gode formål. Og når det er mange som kjøper lodd, blir det mye penger til sammen!
I august fikk WWF en sjekk fra lotteriets ambassadører Tom og Jorun Stiansen på 27 168 849 kroner – og det var bare for første halvår i 2023.
Totalt har WWF sammen med SOS-barnebyer fått 313 519 402 kroner fra lotteriet siden starten. Det betyr at WWF alene har mottatt mer enn 150 millioner kroner!
Støtten fra Postkodelotteriet betyr mye for vårt arbeid for å bremse klimaendringene og bevare natur.
Blant annet bruker vi pengene til å få på plass en rettslig bindende plastavtale. Målet er å stanse plastforsøplingen som har blitt et av vår tids raskest voksede miljøproblemer.
I tillegg har vi brukt pengene fra Postkodelotteriet til å ta vare på den unike og sårbare naturen i Arktis og til å beskytte de truede fjellgorillaene i Afrika hvor vi nå ser at bestanden endelig øker igjen.
En historisk avtale for naturen
WWF Verdens naturfond var til stede i Montreal da 196 land ble enige om å beskytte minst 30 prosent av verdens natur i havet og på land innen 2030. Dette var et historisk øyeblikk som vil få store ringvirkninger for hele verden.
Enighet om tap- og skade- fond under COP27
Det viktigste gjennombruddet kom når det gjelder “tap og skade”, hvilket vil si hvordan verden skal håndtere og finansiere konsekvensene av klimaendringene, som flommer, tørke og skogbranner. Utviklingslandene, som er de som lider mest under følgene av klimaendringene og er samtidig de som i minst grad har forårsaket de samme endringene, har lenge etterspurt en finansieringsordning for å kunne håndtere "tap og skade”.
WWF er glade for at det kom et gjennombrudd på dette området, samtidig som vi savnet nødvendige tiltak for å stoppe problemet ved rota.
Verdens nordligste oljefelt utsatt
Den 10. november kom Equinor med nyheten om at de utsetter investeringsbeslutningen om Wisting-feltet til 2026. Dette var svært gledelige nyheter, for Wisting-feltet ville være det nordligste oljefeltet i verden og ligger i et område med svært sårbar natur langt nord i Barentshavet. WWF og andre miljøorganisasjoner har jobbet intenst for at denne utbyggingen ikke skal finne sted.
Når beslutningen nå ikke skjer før i 2026, er det mye som tyder på prosjektet kan bli lagt i skuffen for godt. Da vil ikke prosjektet kunne dra nytte av den veldig gunstige midlertidige oljeskattepakken. Vi ser også at beslutningen om utsettelse av Wisting påvirker debatten om fremtiden til norsk olje- og gassproduksjon langt nord i Arktis.
Enighet om global plastavtale
I mars 2022 vedtok FNs miljøforsamling en historisk resolusjon som startet forhandlingene av en rettslig bindende internasjonal avtale mot plastforurensing. Dette er første gang FNs miljøforsamling gjør et slikt vedtak og FNs generalsekretær Antonio Guterres kalte det “den viktigste enigheten på miljøfeltet siden Parisavtalen”.
Norge skal få ny havmiljølov
I juni ble det bestemt av daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide og fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran, at Norge skal få ny havmiljølov. Loven gjør det mulig å lage marine verneområder også ute til havs. Dermed kan vi ta bedre vare på viktig dyreliv og leveområder som finnes langt fra kysten.
Fjellreven har lenge vært truet av både klimaendringer og konkurranse fra rødreven. Før den ble fredet på 1930-tallet ble den dessuten jaktet på, noe som førte til at den ble nesten helt utryddet. Men omfattende bevaringsarbeid over mange år har heldigvis gitt positive resultater for fjellreven.
Tiltakene har ført til at vi nå har rundt 300 voksne fjellrever i Norge, noe som tilsvarer en firedobling av bestanden de siste ti årene og gjorde at fjellreven ble flyttet fra kritisk truet til sterkt truet på Rødlista ved siste oppdatering i november 2021. WWF har bidratt til dette bevaringsarbeidet over mange år.
I mer enn 20 år har WWF kjempet for å beskytte et verdifullt naturområde på tvers av Østerrike, Slovenia, Kroatia, Ungarn og Serbia. Endelig har UNESCO erklært området som biosfærereservat, som det første i verden!
Her finnes Europas høyeste konsentrasjon av ynglende havørn, flere enn 250.000 trekkfugler raster her og det er hjem til otere, bevere og den kritisk truede støren.
Forbud mot unødvendig engangsplast endelig på plass i Norge! Dette var viktig å få på plass, for forbudet gjør at vi i Norge nå bruker 10 tonn mindre engangsplast hver eneste dag. En viktig seier i WWFs arbeid mot plastforsøpling her i Norge.
Tiltaksplan for livet i Oslofjorden ble lagt frem, med konkrete anbefalinger for å redde livet i fjorden. WWF har jobbet for å få denne planen på plass, og selv om den ikke er ambisiøs nok, har den allikevel flere gode elementer.
WWF Verdens naturfond og våre elefant- og neshornfaddere har bidratt til et svært vellykket naturvernprosjekt i Namibia, som har ført til bedre levekår for lokalbefolkningen og større bestander av truede dyrearter. I 2020 bidro disse lokaldrevne naturvernområdene til en stor nedgang i krypskytingen av både neshorn og elefanter i landet
Under NRKs TV-aksjon åpnet nordmenn både hjerter og lommebøker for å bidra i WWFs kamp mot plastforsøplingen av havet. Det ble samlet inn over 239 millioner kroner til TV-aksjonen – et helt fantastisk resultat! Og det i et år der vi ikke kunne gå fysisk rundt med bøsse på døren til folk.
De forferdelige brannene som raserte Australia i begynnelsen av 2020, var en tragedie for dyr og natur. Men takket være generøse WWF-støttespillere over hele verden, kunne WWF-Australia starte gjenoppbyggingsarbeidet så snart asken hadde lagt seg. Helikoptre fløy inn med mat og vann til dyrene i de rammede områdene og spesialtrente hunder fant overlevende koalaer, slik at de kunne få hjelp av veterinærer.
WWF Verdens naturfond får TV-aksjonen på NRK 2020! Vår søknad "Vann uten plast redder liv" vant kampen om neste års innsamlingsaksjon. Prosjektene i søknaden retter seg mot å stoppe plastforsøpling ved kilden i Indonesia, Thailand, Vietnam og Filippinene, blant annet gjennom etablering av bedre avfallshåndtering.
Endelig et nasjonalt forbud mot unødvendig engangsplast! Listen over produkter som nå ikke lenger blir lov å selge i Norge inkluderer de samme produktene som EU innførte forbud mot i mars, men går litt lenger på noen produkter når det gjelder produsentansvar og holdningsskapende arbeid.
Nei til konsekvensutredning av LoVeSe! Arbeiderpartiet vedtok på sitt landsmøte å ikke konsekvensutrede områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeleting, og dermed er det svært sannsynlig at disse forblir uberørt. Dette har WWF og andre miljøorganisasjoner kjempet for i lang tid!
Oljefondet kan investere i fornybar energi! I regjeringens nye stortingsmelding om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland ble rammen for fondets investeringer knyttet til fornybar energi doblet. Oljefondet får nå lov til å investere i prosjekter innen fornybar energi som ikke er på børs, etter forslag fra blant andre WWF.
Endelig et globalt havfond! Etter mange års press fra WWF ble endelig det nye fondet PROBLUE etablert, på initiativ fra den norske regjeringen og Verdensbanken.
Oljefondet skal inn i sol og vind! Et enstemmig storting sier at Oljefondet bør investere i prosjekter for fornybar energi.
FNs miljøforsamling i Kenya vedtar WWFs nullvisjon for plast i havet. Dette er det første store skrittet på veien mot en global avtale for å stoppe forsøplingen av havet.
WWF gikk høsten 2017 til søksmål mot Klima- og miljødepartementet med påstand om at den norske rovdyrforvaltningen strider med Grunnloven, Naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Ulven er kritisk truet i Norge. Likevel har myndighetene i flere år åpnet for omfattende lisensjakt.
Norge vedtar klimalov, etter syv års intenst påvirkningsarbeid fra WWF. Den kan bety like mye for omstilling og utslippskutt som røykeloven har betydd for inneklimaet.
Etter sterkt påtrykk fra WWF og andre miljøorganisasjoner, omgjorde klima- og miljøminister Vidar Helgesen vedtaket om å tillate lisensjakt på 24 ulver innenfor ulvesonen og åtte ulver utenfor, noe som tilsvarte hele to tredeler av bestanden. Lisensjakten blir begrenset til 15 ulver utenfor ulvesonen.
Statoil ut av tjæresand! Selskapet annonserer at de har solgt sine andeler i det svært omstridte tjæresandprosjektet Kai Kos Dehseh i Alberta, Canada! WWF har helt siden 2009, sammen med blant andre Greenpeace og Den norske kirke, jobbet for at Statoil skal trekke seg ut av tjæresand. Høye klimagassutslipp, stort vannforbruk, stor økonomisk usikkerhet, lokal miljørisiko og brudd på lokale urfolks grunnlovfestede rettigheter har vært noen av konsekvensene ved utvinningen.
Verdens største marine verneområde blir opprettet i Rosshavet i Antarktis, etter lang tids påtrykk fra WWF her i Norge og internasjonalt. Med sine 1,57 millioner kvadratkilometer – et område like stort som hele Norden – blir ikke Rosshavet bare verdens største marine verneområde, men det er også det første som blir etablert i internasjonalt farvann. Havområdet er av de mist berørte områdene i verden, med et rikt og unikt dyreliv.
Alle verdens åtte pangolinarter får beskyttelse under den internasjonale CITES-konvensjonen. Det betyr et totalforbud mot internasjonal handel med disse artene. WWF har lenge jobbet for å redde pangolinene, som anses for å være det dyret i verden som er mest utsatt for krypskyting.
Pandaen får endret status fra «truet» til «sårbar» på IUCNs internasjonale rødliste. Bestanden har økt med 17 prosent det siste tiåret. WWF har jobbet for å redde pandaen siden vi ble opprettet i 1961, og det at bestanden nå er på vei oppover viser at arbeidet nytter.
Stortinget vedtar at 10 prosent av skogen i Norge skal vernes. Dette er et stort gjennomslag for WWFs arbeid! Over halvparten av de utrydningstruede artene i Norge lever i skog, likevel er så langt bare 3 prosent av den vernet.
Endelig flere tigere i verden! For første gang på flere tiår, øker antall tigere som lever i det fri. Bestanden teller nå minst 3.890 individer; en markant økning siden forrige tigertelling i 2010, da antallet var 3.200. WWFs mål er å doble antallet ville tigere innen 2022.
Stortinget vedtar at villrein skal få sin egen miljøkvalitetsnorm, noe som innebærer at det skal settes mål for hvor mange villrein vi skal ha og hvor stor plass den skal få å leve på. WWF har lenge jobbet for å sikre at villreinen skal få gode leveområder. Villrein er en norsk ansvarsart som er truet av utryddelse globalt.
Flere neshorn i Nepal! Bestanden har økt og teller nå 645 dyr. Ingen neshorn ble drept i landet i hele 2015. WWF har lenge arbeidet mot krypskyting og for å redusere konflikter mellom ville dyr og lokalsamfunn i området. Tallene fra Nepal viser at metodene virker.