WWFs viktigste seire

Verden har for alvor fått øynene opp for hvor stort problemet med plastforsøpling av havet er. Hvert minutt havner 15 tonn ny plast i havet

• I flere år har WWF etterspurt et globalt havfond og lagt press på regjeringen for å få det til – høsten 2018 kunne vi omsider slippe jubelen løs! Fondet PROBLUE har kommet på plass på initiativ fra den norske regjeringen og Verdensbanken.
  
  Havfondet skal bidra til å stanse alvorlige trusler som klimagassutslipp, forurensning, forsøpling, ulovlig fiske og tap av leveområder.
  
• EU tok vedtok i desember 2018 et forbud mot unødvendig engangsplast. En stor seier i kampen mot plastforsøpling! WWF fortsetter arbeidet for å få på plass et tilsvarende forbud i Norge.
  
• Etter mange års kamp for de truede villaksstammene i Hardanger, er det endelig satt av midler til å berge dem. Norge har et spesielt ansvar for den atlantiske villaksen, og en genbank vil sikre at bestandene av laks og sjøørret i Hardanger, som er under press fra blant annet rømt oppdrettslaks, kan bygge seg opp igjen.
  
• I mars 2019 ble FNs miljøforsamlings møte i Nairobi et vendepunkt for det viktige arbeidet med en global avtale mot plast i havet.
  
  I dag står ingen land ansvarlig for den plasten de forurenser havet med, og det finnes heller ingen internasjonale krav til at de skal redusere forsøplingen. På grunn av dette havner hele 8 millioner tonn plastsøppel i havet hvert år, og der flyter det omkring på tvers av landegrenser. Skal vi stanse dette, trenger vi internasjonalt arbeid – altså en forpliktende global avtale.
  
  Etter FNs miljøforsamlings møte, er nå nøkkelland i alle verdensregionene om bord. I tillegg tar land som før var skeptiske nå til ordet for å sette ned en arbeidsgruppe som kan drøfte elementer i en ny avtale.
  
  WWFs mål var å få på plass et forhandlingsmandat for en ny avtale - det klarte ikke verdens ledere å levere. Håpet er nå at norske myndigheter ikke lar seg bremse av en litt saktegående FN-prosess, men aktivt jobber for å samle støtte – også utenfor FN – slik at et konkret arbeid med en fremtidig avtale kan komme fort i gang.
  

• Madagaskar er en av verdens mest unike naturperler, men både naturen og dyrene trues. Derfor var det svært gledelig at WWFs arbeid med bærekraftig skogbruk bidro til at det ikke er rapportert noe hogst i viktige vernede områder på øya i 2018. Det gir håp om å redde naturen på Madagaskar!

• Store deler av verdens nest største regnskog befinner seg i Den Demokratiske Republikken Kongo. Her jobber WWF for å redde regnskogen ved å bidra til bedre vern og skogdrift. To store skogsprovinser har fått forbedrede systemer for å beskytte regnskogen.

• Det samlede vernede skogarealet i Norge øker sakte, men sikkert og har nå nådd 3,5 prosent av den produktive skogen. WWF jobber for at det årlig skal bevilges 1 milliard kroner til skogvern i Norge.
  

2018 var et år med flere gode nyheter for truede arter.

• WWF har jobbet for å bevare fjellgorillaen i mange år. I 2008 var det kun 680 fjellgorillaer igjen i verden. Nå er antallet 1004 - en økning på nesten 50 prosent på ti år!

• På Madagaskar ble nesten 10.000 skilpadder reddet fra å ende som handelsvare. Godt arbeid førte til at skilpaddene ble oppsporet, reddet, medisinert og sluppet tilbake i havet.
  

• I Norge var 2018 et toppår for den kritisk truede fjellreven. Med minst 58 nye valpekull, ble 2018 det beste fjellrevåret siden målingene startet i 2003!

• London var åsted for et historisk møte om ulovlig handel. Mer enn 70 land med 1.300 delegater deltok. WWF var sterkt tilstede på konferansen, der vi blant annet overrakte 124.000 underskrifter mot den ulovlige handelen med truede dyrearter. Utfallet av konferansen var at mer enn 50 land signerte deklarasjonen som forplikter dem til å forsøke å få en slutt på denne grusomme handelen og beskytte utrydningstruede dyrearter. Et stort skritt på veien mot å få slutt på ulovlig handel med truede dyr.

• Nepal kan bli det første landet som oppnår TX2-målet, om å doble verdens tigere innen 2022. Nå er det 235 ville tigere i Nepal, noe som er nesten en dobling siden 2009 da det fantes 121 tigere i landet.

• Endelig blir oljefondet klimavennlig! Norges oljefond er verdens største statlige investeringsfond. WWF har i mange år jobbet for at oljefondet skal investere i miljøvennlig fornybar energi. Dette har det vært vanskelig å få politikerne med på. Men i 2018 kom gjennombruddet!
  
  Oljefondet har fått grønt lys til å investere 5 prosent i fornybar energi som ikke er på børs. Dette vil få store positive konsekvenser i kampen mot ødeleggende klimaendringer, og ikke minst er dette utrolig viktig for Arktis og livet i isen.
  

• Ingen oljeleting i LoVeSe! Arbeiderpartiet har vedtatt å ikke konsekvensutrede områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeleting. Dermed er det svært sannsynlig at disse forblir uberørt.
  
  Gjennom et samarbeid med resten av miljøorganisasjonene i Norge, næringsliv, politiske partier og andre havvenner, har WWF jobbet i over et tiår med å holde LoVeSe oljefritt. Dette vedtaket betyr at noen av våre mest sårbare havområder får ligge i fred.
  
  Lofoten, Vesterålen og Senja har verdens største torskestamme, verdens største kaldtvannskorallrev og fastlands-Europas største sjøfuglkoloni. I tillegg er 70 prosent av all fisk som fiskes i hele Norskehavet og hele Barentshavet innom disse havområdene i løpet av livet sitt. Vedtaket sikrer dermed det sårbare dyrelivet utenfor LoVeSe mot ulykker og utslipp som kunne fått katastrofale konsekvenser for fisk, fugl og korallrev.
  
  I tillegg sender vedtaket det et tydelig signal om at vern av biologisk mangfold og bærekraftig naturforvaltning er viktigere enn kortsiktig profitt.
  

• Hvalross i Barentshavet får bedre beskyttelse, da det er laget strengere regler for besøkende på Vajgatsjøya i Russland.

• Forskning på isbjørn fortsetter, for å kunne gi den bedre beskyttelse. Blant annet brukes en isbjørn-tracker, som følger isbjørnes bevegelser.