WWFs viktigste seire i 2021

Året 2021 ble klimaets år. Den 9. august lanserte FNs klimapanel sin foreløpig siste rapport. Disse rapportene er sjelden lystig lesning, og denne var den mest alvorlige hittil. FNs generalsekretær António Guterres kalte rapporten «kode rød» for menneskeheten.

– Klimakrisen er her nå, den rykker nærmere, kommer raskere og blir verre. Det er alvor nå. Vi er i ferd med å sage av greina vi sitter på, sa Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Men heldigvis viste rapporten også at det fortsatt er håp, dersom vi handler nå. Dette ble tydelig under FNs klimatoppmøte i Glasgow senere på høsten, der WWF var til stede. Selv om vi mener at det går for sakte, går det i riktig retning og verdens ledere kom til enighet på en rekke viktige punkter.

Her hjemme ble stortingsvalget et klimavalg, og seks av ti nordmenn mener det haster med å få til en grønn omstilling i Norge.

Så selv om utfordringene står i kø, er vi mange som kjemper for en grønnere framtid for mennesker, dyr og natur!

Takket være dere som støtter oss, har vi i WWF fått til en rekke store seire i 2021, som:

• WWFs plastprosjekter er godt i gang i Sørøst-Asia
• Forbud mot unødvendig er engangsplast endelig på plass i Norge
• Europas Amazonas vernet
• Synkende etterspørsel etter elfenben
• Bedre skogvern i Russlands nordområder
• Natur langs norskekysten skal tas bedre vare på
• Rekordår for Earth Hour

Disse og flere andre fantastiske resultater, kan du lese mer om under.

Takket være det norske folket som donerte gjennom NRKs TV-aksjon høsten 2020, fikk vi samlet inn nesten 240 millioner kroner til å bekjempe plastforsøplingen i Sørøst-Asia.

I denne delen av verden er plastproblemet aller størst, og folk mangler steder å gjøre av søppelet sitt. Derfor er avfallshåndtering i byer i Sørøst-Asia et viktig skritt på veien mot mindre plastsøppel i havet!

Vi i WWF har gjennomført vårt første flerårige bistandsprosjekt mot marin plastforsøpling, med imponerende resultater. Prosjektet har bygget kapasitet og kompetanse om plast og avfall hos en rekke WWF-kontorer rundt om i verden, og fått satt i gang WWFs globale initiativ på plast, «No Plastic In Nature Initiative».

På Filippinene viderefører vi samarbeidet med Grieg-Gruppen om et prosjekt som skal redusere plastforurensning fra havner.

WWF er en av de ledende sivilsamfunnsorganisasjonene globalt som fremmer politikkutvikling for utvidet produsentansvar på plast. Det vil si at produsenter som lager plast, må ta et større ansvar for håndteringen av avfallet produktene deres fører til, fra produksjon til innsamling og resirkulering.

Et hovedresultat her er at åtte av landene vi har jobbet opp mot, som Kina, Vietnam, Sør-Afrika og Kenya, har forpliktet seg til å etablere juridiske rammeverk for utvidet produsentansvar.

Den 3. juli ble en merkedag i kampen mot plastforsøpling, for da ble det forbudt med en rekke engangsprodukter i plast i Norge. Dette var viktig å få på plass, for forbudet gjør at vi i Norge nå bruker 10 tonn mindre engangsplast hver eneste dag.

Forbudet mot engangsprodukter av plast kom på plass som følge av et EU-direktiv og omfatter produkter man typisk finner på avveie i naturen, som bestikk, tallerkener, sugerør og bomullspinner av plast. Ifølge EU dekker direktivet så mye som 70 prosent av den marine forsøplingen i EU og 86 prosent av plastforsøplingen, så dette var et viktig steg for å sørge for at mindre plast havner i naturen vår.

WWF har skapt en global bevegelse for en ny plastavtale. 2,1 millioner mennesker har signert WWFs underskriftskampanje for den nye avtalen.

Nå ber 156 land om en ny global avtale for å forhindre plastforsøpling. Ved starten av året 2021 var antallet 79. I november uttrykte også USA støtte til den nye avtalen, etter å ha i en årrekke motarbeidet initiativet under den forrige administrasjonen.

Alt ligger nå til rette for at FNs miljøforsamling kan vedta et forhandlingsmandat for den nye avtalen i februar 2022.

Siden oppstarten i 2018 har loddkjøpere i Postkodelotteriet støttet WWFs arbeid med hele 54 millioner kroner! I 2021 gikk støtten spesielt til WWFs arbeid mot plast i havet.

Pengene fra Postkodelotteriet går blant annet til å redde utrydningstruede arter, bekjempe plastforsøplingen og begrense klimaendringene.

Postkodelotteriet finnes i Nederland, Storbritannia, Tyskland, Sverige og Norge og er verdens tredje største private bidragsyter til gode formål.

Spøkelsesfiske, der mistet fiskeutstyr fortsetter å fange og drepe dyr, er et stort problem for livet i havet.

Derfor har WWF lenge jobbet for tiltak, og fra 2021 er både yrkesfiskere og fritidsfiskere pliktige å melde fra hvis fiskeutstyr som garn og teiner blir borte på havet. Det skal også komme krav om at fiskeutstyr skal merkes bedre, så det er mulig å se hvem det tilhører. Dette er en viktig seier for naturen vår.

Klima- og miljødepartementet har lagt frem en egen tiltaksplan for Oslofjorden med konkrete anbefalinger for hvordan vi kan bidra til å redde livet i fjorden. Denne planen har WWF jobbet for å få på plass, og selv om den ennå ikke er ambisiøs og konkret nok, har planen flere gode enkeltelementer.

For å synliggjøre tilstanden til Oslofjorden og å snakke om løsninger, hadde WWF under valgkampen med seg et bredt spekter av stortingspolitikere under vann som dykket for å se på livet i fjorden.

2021 ble også året det kom på plass en egen plan for hvordan Norge skal ta bedre vare på naturen til havs. Denne planen har WWF etterspurt lenge for at Norge skal bli bedre på å ivareta den viktige naturen langs norskekysten og ute til havs i våre egne havområder.

Heller ikke denne planen er ambisiøs og konkret nok slik WWF ser det, men den legger grunnlaget for videre arbeid og inneholder flere gode enkeltelementer.

Den nye regjeringen bestemte i Hurdalsplattformen at det ikke skal åpnes for petroleumsvirksomhet i Skagerrak og på Mørefeltet, Iverryggen, Trænarevet eller ved Jan Mayen i denne stortingsperioden.

Det skal heller ikke konsekvensutredes for olje i havområdene ved Lofoten, Vesterålen og Senja.

Pigghå er en truet art både i norske farvann og internasjonalt. WWF har jobbet i mange år for å få opp kunnskapsnivået for haiarten gjennom et såkalt merkefiske, der haier fanges inn, måles og veies, før de utstyres med en merkelapp eller satellittsender og settes tilbake i havet.

Dette merkefiske har blitt en realitet gjennom 2020 og 2021 – og er en god start for å ta bedre vare på den utrydningstruede haiarten.

Innen 2022 har vi mål om å doble antallet tigre i det fri etter at tigerbestanden har vært i nedgang de siste hundre årene. I 2010 var antallet tigre helt nede i 3200 dyr, og vi har jobbet hardt for å finne tiltak som skal øke antallet igjen. I 2016 var vi oppe i 3890 tigre, så vi er på rett vei, men det er ennå en lang vei å gå. I 2021 ble det tatt flere viktige grep for tigeren.

Blant annet har India opprettet 14 nye tigerreservater og nordøst i Kina øker nå bestanden sakte, men sikkert etter at det ble satt inn tiltak mot krypskyting og for bedre habitatforvaltning. I tillegg er det fantastiske resultater fra Russland. I nasjonalparken Land of the Leopard har tigerbestanden på 10 individer i 2012 tredoblet seg og teller nå 30 dyr!

2022 er tigerens år ifølge den kinesiske kalenderen og det blir også et viktig år for tigerarbeidet vårt. I september skal de 13 landene som har tigre i naturen igjen møtes til et globalt tigertoppmøte, for å fastsette nye forpliktelser for tigerforvaltningen fremover. Innen utgangen av året skal vi forhåpentligvis ha nådd målet om dobling av verdens tigerbestand.

Fjellreven har lenge vært truet av både klimaendringer og konkurranse fra rødreven. Før den ble fredet på 1930-tallet ble den dessuten jaktet på, noe som førte til at den ble nesten helt utryddet.

Men omfattende bevaringsarbeid over mange år har heldigvis gitt positive resultater for fjellreven. Tiltakene har ført til at vi nå har rundt 300 voksne fjellrever i Norge, noe som tilsvarer en firedobling av bestanden de siste ti årene og gjorde at fjellreven ble flyttet fra kritisk truet til sterkt truet på Rødlista ved siste oppdatering i november 2021.

WWF har bidratt til dette arbeidet gjennom mange år, blant annet gjennom prosjektet Felles Fjellrev.

Bestanden av kragebjørnen, også kalt tibetansk svartbjørn, har hatt et oppløftende år! Arten som holder til i Øst-Asia var nesten utryddet etter årevis med intensiv ulovlig jakt, men nå er den tilbake også i sørkoreansk natur.

Kragebjørnen er kategorisert som sårbar på IUCNs rødliste og jaktes blant annet på fordi gallen er attraktiv å bruke i kinesisk medisin. Vi skal fortsette å jobbe for å beskytte dem mot avskoging og ulovlig jakt i 2022.

I mer enn 20 år har WWF kjempet for å beskytte et verdifullt naturområde på tvers av Østerrike, Slovenia, Kroatia, Ungarn og Serbia. Endelig har UNESCO erklært området som biosfærereservat, som det første i verden!

Her finnes Europas høyeste konsentrasjon av ynglende havørn, flere enn 250.000 trekkfugler raster her og det er hjem til otere, bevere og den kritisk truede støren.

Etterspørselen etter elfenben fra elefanter er på sitt laveste i Kina på fem år! Det viser en undersøkelse WWF har gjort årlig sammen med forskningsorganisasjonen GlobeScan de siste fem årene.

At etterspørselen etter elfenben går ned, er kjempeviktig for å få ned den omfattende krypskytingen på elefanter. Vi har i mange år jobbet med holdningskampanjer for å opplyse om lovene rundt elfenbenhandel.

Årets undersøkelse viste at kampanjen vår i sosiale medier i 2020 var effektiv. Hele 66 prosent av de spurte som i utgangspunktet var positive til å kjøpe elfenben, endret mening etter å ha lært om lovene.

Rundt Murmansk og Arkhangesk finnes enorme områder med boreal skog som huser en rekke utrydningstruede arter, blant annet skogsvillrein.

Her har vi jobbet med å forbedre skogvernet, og forhandlet med skogdriftselskaper om vern av enkelte skogsarealer som ligger utenfor verneområdene, men som har høy biologisk verdi. Prosjektet ble ferdigstilt i 2021.

Når det gjelder tilstanden for den kritisk truede ulven i Norge, er det dessverre lite å feire. Desto gladere gjorde det oss å få vite at den genetiske viktige hannen i Deisjøreviret har fått valper med maken sin!

Hannen, som ble kalt Elgåhannen, er et genetisk viktig individ, fordi han er innvandret fra Russland. I den sterkt innavlede skandinaviske ulvebestanden er friske gener gull verdt. Derfor kjempet WWF og flere andre organisasjoner for at denne ulven ikke skulle bli skutt, da han vandret utenfor ulvesonen i 2020.

Elgåhannen og Deisjøtispa ble i januar i 2021 flyttet fra Østerdalen til Våler i Østfold. Paret har holdt sammen siden flyttingen og er nå etablert i et nytt område i ulvesonen, i Aurskog-Høland og noen omkringliggende kommuner.

Ved alle de siste klimatoppmøtene til FN har WWF i Norge vært til stede. Under toppmøtet i Glasgow, COP 26 i november 2021, hadde vi en svært sentral rolle i WWFs internasjonale delegasjon.

Det britiske vertskapet hadde som hovedmål for COP26 å holde i live målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Under toppmøtet kom det flere vedtak som gir håp og mye å bygge videre på, inkludert anerkjennelsen av behovet for omstilling fra fossil til fornybar energi. Det ble også slått fast at klimakrisa blir mindre farlig om vi klarer å begrense oppvarmingen til 1,5 sammenlignet med 2 grader.

I 2021 så vi endelig at rammene for norsk oljepolitikk diskuteres, det gjelder både skatteregimet, tildeling av nye letelisenser og at Stortinget bør involveres mer i beslutningene om nye prosjekter. Det er ikke lenger mulig å skille oljepolitikk fra klimapolitikk.

Gjennom året har WWF satt søkelyset på hvilken risiko ny oljeleting medfører. Vi har blant annet vist hva oljeskattepakken vil koste fellesskapet. Vi har tydeliggjort at ny oljeleting svekker det grønne skiftet ved at kapital og kompetanse låses til en industri i nedgang og fått frem klimarisikoen ved ny oljeleting.

I budsjettavtalen med SV ble regjeringen enige om å ikke lyse ut den 26. konsesjonsrunden for oljeleting i umodne områder på norsk sokkel, altså der geologien ikke er godt kjent og hvor det er lite infrastruktur. Dette er et viktig første steg på veien til å stanse letingen etter ny olje og gass, det sender et signal om at det er politisk mulig å begrense oljevirksomheten ut ifra klimahensyn og er noe WWF har jobbet for i mange år.

Det er også en seier for WWFs arbeid at Oljefondet skal forvaltes grønnere. Regjeringen skal ifølge sin plattform gjøre fondet utslippsfritt innen 2050. I 2021 publiserte Oljefondet nye forventninger til selskapene om hvordan de skal ta hensyn til naturmangfold og økosystemene, hvor flere av WWFs innspill ble tatt med.

I tillegg har ekspertgruppen som skal vurdere hvordan Oljefondet håndtere klimarisiko foreslått å sette et overordnet mål om nullutslipp fra de selskapene hvor fondet er investert, i tråd med Paris-avtalen. Dette har WWF jobbet for i flere år og vil følge nøye med på i tiden fremover.

2021 ble et rekordår for Earth Hour og millioner av mennesker i hele 192 land slukket lysene sine for å markere at vi står samlet i kampen mot klimaendringer og for en levende natur.

Pandemi og sosial distansering til tross, evnet vi å samle oss digitalt 27. mars for å markere klima- og naturkrisen og oppfordre verdens ledere til å handle nå!