Marisko

Cypripedium calceolus

Tilstand i Norge

Nær truet

En art er nær truet når den ikke tilfredsstiller noen av kriteriene for CR, EN eller VU, men er nære ved å tilfredsstille noen av disse kriteriene nå, eller i nær framtid.

Det har blitt mindre av arten i Norge. Selv om den er nær truet er tilbakegangen betydelig - på mellom 15 og 30%.

Artsdatabanken

Fakta om marisko

Den flotte orkideen marisko er ulik alle andre planter som vokser vilt i Norge. Den store, gule bollen som utgjør en del av blomsten ser litt ut som en sko, og det har påvirket artens navn i mange språk. På engelsk heter den "Lady’s-slipper orchid" (fruetøffel), på russisk "венерин башмачок" (Venus’ sko), og på latvisk "Dzegužkurpīte" (gjøksko).

Det latinske slektsnavnet (Cypripedium) er avledet av gammelgresk, og er satt sammen av et tidligere ord for Afrodite (den greske kjærlighetsgudinnen), samt ordet for sandal.

Snåsa kommune har marisko i kommunevåpenet sitt. Marisko har i tillegg vært fylkesblomst for Nord-Trøndelag.

Marisko er fredet i Norge.

  • Høyde

    20 - 50 cm

Kjennetegn

Planten kan bli opptil 50 cm høy, med ugreinete stengler og store, ovale blader. Hver stengel har oftest bare én blomst, noen ganger to eller tre.

Blomstene består av en stor, bolleformet eller tøffelformet, gul leppe og fem lange, rødbrune blomsterdekkblader som peker i hver sin retning. To av disse rødbrune bladene er nesten fullstendig sammenvokst, slik at det ser ut som det kun er fire av dem.

Nærbilde av marisko, blomsten består blant annet av en stor, gul bolleformet del.
Marisko er en umiskjennelig når den er i blomst, med et stort og gult bolleformet blomsterblad, samt de linjeformede og rødbrune blomsterbladene.

Leveområder og utbredelse

Marisko vokser på kalkrik grunn - enten i skog (barskog, blandingsskog eller løvskog), eller i berg og rasmark.

Den finnes spredt her og der over mye av de østlige delene av landet, fra Porsgrunn i sør, til Porsanger og Sør-Varanger i nord. Noen steder finnes den i store bestander med hundrevis av individer, som i Snåsa eller i Børvatnet naturreservat i Bodø.

På verdensbasis finnes den i Europa og Asia, fra Spania til Japan. I mange land har bestanden, som i Norge, minket i nyere tid.

Livssyklus

Som hos mange andre orkideer trenger marisko hjelp med å spre pollen og sørge for frøproduksjon, men har ingen belønning å gi til de insektene som kan gjøre jobben. Derfor må den ty til list og bedrag for å oppnå sitt mål.

Den bolleformede blomsten har en rødprikkete, glatt «landingsstripe» for insekter som tiltrekkes av duften. De fleste insektene ramler imidlertid ned fra denne landingsplassen og havner i "bollen". For å komme ut igjen må insektet krype bakover mot lyset som slipper inn gjennom to "vinduer" bak i bollen og presse seg ut i bakkant av blomsten. Før insektet slipper fri må det først passere pollenknappene, med pollensekker som setter seg fast på insektet ved berøring. Så kan dette transporteres til en ny blomst. Slik sikres krysspollinering av mariskoblomster.

Blomsten besøkes av flere solitære bier (som ikke danner bisamfunn), slik som sandbier (slekten Andrena), silkebier (Colletes) og jordbier (Lasioglossum). Som andre orkideer er marisko avhengig av hjelp fra ulike sopparter for å spire og trives.

Marisko kan også spre seg klonalt, ved at nye stengler vokser opp fra underjordiske utløpere.

Skogbunnen er til dels dekket med blader og blomster av marisko
Enkelte steder finnes svært store bestander av marisko, som i Snåsa i Trøndelag

Trusler

Tap av leveområder

Plukking eller oppgraving av planter har tidligere vært, og fortsetter å være, en utfordring for arten. Nedbygging og hogst har ødelagt mange leveområder for marisko. Gjengroing av leveområder er også en utfordring.

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.