Prestekrage

Prestekrage er kanskje en av de mest typiske blomsterengplantene vi har. Den vokser opprett og har som regel en enkelt blomst på hver stilk, med sitt karakteristiske utseende med gult i midten og hvite «kronblad».

I virkeligheten er en slik blomst en ansamling små blomster som sitter tett sammen, ei blomsterkorg, slik det er for de andre artene i korgplantefamilien, som prestekragen tilhører. Det gule i midten av blomsterkorga er en ansamling av mange små, gule blomster, mens de hvite «kronbladene» skyldes at de gule blomstene langs ytterkanten i tillegg har et langt, hvitt blomsterblad.

Bladene på stengelen langsmale og med litt tenner langs kanten, noe som gjør det lett å skille den fra ugrasbalderbrå, som har ganske lik blomsterkorg, men trådsmale, oppflika blader.

Planten kan produsere flere tusen frø, som blir klebrige i fuktig vær og deretter kan spres med eksempelvis folk, dyr og kjøretøy. Frøene kan overleve i frøbank i flere tiår.

Prestekragen liker seg best i tørrbakker og på ugjødsla enger der det slås seint eller beites. Med den kraftige tilbakegangen av forskjellige typer ugjødsla enger (som slåtteenger og ugjødsla beiter) har nok prestekragen også gått tilbake, selv om den fremdeles er vanlig over det meste av landet. Der hvor de tradisjonelle engene har blitt borte, er den i stedet vanligere i veikanter/veiskråninger.

Prestekragen hører naturlig hjemme i Norge, men har også blitt spredt til nye steder i Nord-Norge og på Vestlandet som følge av at den ofte inngikk i importerte frøblandinger fra slutten av 1800-tallet. Arten er utbredt i Europa og østover til Kaukasus. I tillegg har den blitt introdusert til blant annet Australia og Nord-Amerika, hvor den er invasiv og problematisk overfor den hjemmehørende floraen.

Prestekragen har enkelte lokalnavn rundt om i landet, selv om de aller fleste variantene er avledet fra artsnavnet, som henspiller de hvite halskragene (pipekrager/prestekrager) som tidligere var en del av prestens antrekk. Enkelte andre lokalnavn er blant annet knyttet til slått, dvs at når prestekragen blomstret var det på tide å slå. Det latinske navnet viser til at dette er ei plante som er hvitblomstret «leucanthemum» og vanlig «vulgare».

De fleste kjenner kanskje til leken med å plukke de hvite «kronbladene» av ett etter ett til «elsker, elsker ikke». Slike barneleker, der man skulle prøve å forutsi framtida, har også blitt brukt i kombinasjon med mange andre regler, som hvem man skulle kunne gifte seg med, hvor «bra» en skulle bli gift, osv. Slike spådomsleker med prestekrage finner man også i andre europeiske land.