Spettmeis

Der spettmeisen finnes, er den en vanlig gjest på fuglebrettet. Spettmeisen er cirka 15 cm lang, omtrent like stor som en kjøttmeis eller en gråspurv. Ryggen er blågrå, undersiden hvit med rødbrune kroppssider, og den har en svart stripe gjennom øyet. Spettmeisen er veldig akrobatisk, og kan klatre både oppover og nedover trestammen. Det er den eneste fuglen i Norge som kan klatre nedover med hodet først.

Spettmeisen er en standfugl, som betyr at den ikke reiser til varmere strøk i vinterhalvåret. Den finnes i det meste av Europa og i et belte østover gjennom Asia til Kamtsjatka og Japan, samt sørover langs Kina til Vietnam. I Norge er spettmeisen vanlig opp til Trøndelag. Den har de siste tiårene utvidet utbredelsesområdet sitt nordover som følge av et varmere klima, i kombinasjon med god tilgang på foringsplasser. Arten er tilknyttet løvskog og blandingsskog, gjerne med en del eldre trær, og kan ofte påtreffes i parker og hager. Det er beregnet at det hekker mellom 64.000 og 145.000 par i Norge.

Spettmeisen har korte, sterke føtter som er godt tilpasset å klatre rundt på trær. Det benytter den seg av i letingen etter mat. Om sommeren spiser spettmeisen insekter og edderkopper som de plukker fra trestammer, mens om høsten og vinteren spiser de mest frø og nøtter som kiles fast i sprekker og hakkes i stykker. Dette gjør at det blir ekstra slitasje på nebbet, noe som fører til at nebbet blir litt kortere vinterstid. På høsten hamstrer fuglene mat som de gjemmer unna i sprekker på trestammer, men også i vedstabler og andre passende hulrom. Disse lagrene av mat kan være avgjørende for sjansene til å overleve vinteren.

Spettmeisen er lite sky og besøker gjerne fuglebrett ofte om vinteren. På fuglebrettet er den en råtass som skremmer de fleste andre fugler unna når den kommer susende for å hente solsikkefrø.

Spettmeisen er monogam, og paret holder sammen i reviret livet ut.

Som mange andre meiser er spettmeisen en hullruger. Den hekker gjerne i løvtrær, i et naturlig hull eller gamle reirhull etter for eksempel flaggspett. Den kan også ta i bruk fuglekasser. Spettmeisen tar som oftest i bruk boliger med inngangshull som er større enn den egentlig trenger for å komme inn, og så murer den igjen inngangen med leire så hullet blir passe stort. Hunnen starter med å rengjøre reiret ved å fjerne gammelt reirmateriale, som potensielt kan inneholde blodsugende fuglelopper. Deretter lager hun et underlag av tynne flak av furubark og morkne trefliser. Bruken av furubark kan være gunstig for spettmeisunger da det blir dårligere livsforhold for fuglelopper.

Spettmeisen legger 4-8 egg i april-mai. Hunnen forsvarer reiret mot mulige inntrengere, inkludert mot fugler så store som flaggspett. Spettmeisungene utvikles noe seinere enn fugleunger av tilsvarende store arter, og de holder seg i reiret i om lag tre uker. Ungene forlater reiret før de kan fly selv, men de bruker de sterke føttene til å klatre rundt i reirtreet.