Havvind på naturens premisser

Rundt 50 prosent av energiforbruket i Norge i dag stammer fra fossile kilder som olje og gass. For å nå norske klimamål må elektrisitet og hydrogen produsert fra fornybare energikilder erstatte dette. Ikke minst er det nødvendig for å beskytte livet i havene, som er hardt rammet av klimaendringer.

Regjeringen har vedtatt et mål om å bygge ut havvind som kan produsere 30 GW år 2040. En slik utbygging vil tilsvare nesten en dobling av norsk kraftproduksjon. Dette vil kreve store havarealer- ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mellom 4.000 og 26.000 kvadratkilometer, alt etter hvor tett turbinene står. Det betyr at havvind kan komme til å oppta 3 prosent av norske havområder.

Hvor stort naturfotavtrykk dette vil få er helt avhengig av hvilket naturhensyn regjeringen velger å ta nå de styrer plassering av vindkraftverkene, og hvilke avbøtende tiltak de vil kreve fra utbyggerne.

For eksempel er det avgjørende å sørge for at vindkraftverk til havs ikke bygges i trekkruter til sjøfugl eller i gyteområder for fiskearter. Avbøtende tiltak - som for eksempel sensorer som stopper rotorbladene ved risiko for fuglekollisjon, og boblegardiner som reduserer støy ved pæling av bunnelementer - vil kunne redusere naturavtrykket ytterligere.

Havvindinstallasjoner kan under enkelte forutsetninger være naturpositive. Det vil si at naturmangfoldet i sum har flere fordeler enn ulemper av inngrepet.

Kunstige rev ved bunnelementene til havvindinstallasjonene kan for eksempel være gunstige for viktige arter på havbunnen, og taredyrking i havvindparker kan øke det naturlige karbonopptaket og bidra til leveområder for fiskeyngel og dyreplankton. Havvindparker kan også fungere som områder der fiskebestander kan få beskyttelse fra ulike former for fiskeri. For å utvikle hensiktsmessige tiltak kreves imidlertid mer forskning og kunnskap om effektene av dette i våre marine økosystemer.

Havvind kan med andre ord – til forskjell fra mange andre energikilder – ha et forholdsvis lavt naturavtrykk, men det krever at det bygges på naturens premisser. For å oppnå det må en rekke tiltak, som WWF arbeider aktivt for, på plass.

I desember 2022 signerte Regjeringen FNs globale naturavtale, som innebærer at naturen skal stå sentral i all arealplanlegging. Stortinget har også vedtatt at Utbygging og drift av havvind «skal gjøres på en måte som sikrer svært lav eller positiv samlet naturpåvirkning over tid». (Vedtak 737, 10. juni 2022) 

For at det skal kunne oppfylles mener WWF at følgende må skje:

• Definer hva som må fredes fra havvindutbygging.
  Det er avgjørende å velge en plassering som unngår følgende, og dette bør tydelig slås fast i rammeverket for utbygging av havvind, for eksempel i instruksen for vurdering av nye områder og konsesjonssystemet:
  
  A) Trekkfuglruter for trekkfugler og viktige leveområder for sjøfugl.
  B) Konsentrerte gyteområder og gytevandringsruter.
  C) Migrasjonsruter for marine pattedyr.
  D) Viktige leveområder for truede arter på bunn og i vannmassene.
  E) Områder med høyt naturlig karbonopptak og karbonlagring.
  F) Områder som er definert som særlig verdifulle og sårbare områder i forvaltningsplanene for norske havområder, (SVOer), før disse er utredet med tanke på marint vern etter naturmangfoldloven eller havmiljøloven.
  
  
• Invester i forskning, kartlegging og naturforvaltning.
  For å kunne sørge for en god plassering av vindkraftverkene er det avgjørende med en god naturkartlegging som gjør at vi vet hvordan naturmangfoldet ser ut i aktuelle havområder. I dag er denne dessverre svært manglende, og god naturkartlegging tar flere år. (Ifølge Havforskningsinstituttet kreves det minst tre år av kartlegging i områder aktuelle for utbygging.)
  
  Det første som regjeringen må gjøre for å kunne ivareta natur i havvindutbygging er derfor å investere i naturkartlegging. I budsjettet for 2023 krevde for eksempel WWF sammen med Fornybar Norge at regjeringen avsetter 125 millioner til naturkartlegging for havvind, i tillegg til de 25 millioner som allerede lå i budsjettet. Du kan lese mer om kravene her og her.

• Naturavtrykk og naturpositivitet som et konkurransefortrinn.
  Hvis vi velger å utvikle naturpositiv havvind, på naturens premisser, vil dette ikke bare redusere naturbelastningen i en naturkrise og være et klimatiltak. Det vil også kunne innebære en stor konkurransefordel i et voksende internasjonalt marked, der konfliktene mellom natur og energiomstilling øker.
  
  WWF mener derfor at konsesjonssystemet må innrettes slik at det stiller krav til, og premierer, utbyggere som ikke bare kan levere på «best-practice», men også utvikle nye og innovative bærekrafts- og naturløsninger. Slike kriterier må inn som en del av prekvalifiseringen, som kvalitative tildelingskriterier, og for å vinne de planlagte auksjonsprosessene for havvindkonsesjoner. Her finner du kravene som WWF stiller for at prekvalifiserings- og auksjonssystemet for havvind skal ivareta norsk natur.
  
  
• En helhetlig lov som tar vare på natur i alle norske havområder.
  Naturmangfoldloven sier at et godt kunnskapsgrunnlag må ligge til grunn for beslutningen (§8), føre-var-prinsippet skal gjelde ved mangel på tilstrekkelig kunnskap (§9); det må tas hensyn til samlet belastning på økosystemet (§10); kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver (§11), og utbygging skal skje med minst mulig konsekvenser for naturen (§12). I dag gjelder imidlertid ikke naturmangfoldlovens §11 og §12 for prosjekter som ligger mer enn 12 nautiske mil utenfor kysten.
  
  For at beslutninger om utbygging av havvind skal sikre nødvendige naturhensyn, må vi prioritere at Havmiljøloven som regjeringen varslet skal komme blir et tverrsektorielt lovverk. Den må ivareta natur på tvers av alle sektorer og være gjeldende for alle norske havområder, inkludert den norske økonomiske sonen (ut til og med 200 nautiske mil) og kontinentalsokkelen, og legges til grunn for utredningskrav, planer og konsesjoner. Dette er også viktig for å sikre like konkurransevilkår for forskjellige næringer til havs.
  
  
• Avsetting av områder til havvind må skje gjennom marine arealplaner som en del av de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder.
  For å kunne få et bilde av den samlede belastningen på naturen, ta hensyn til ulik bruk av havet, og få en god sameksistens mellom næringer og naturmangfold, er det nødvendig med en helhetlig planlegging av bruk av havområdene.
  
  Kun gjennom å etablere marine arealplaner som avsetter områder for havvind, andre næringer, og natur, som en del av de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder, kan det sikres utbyggingen skjer på de riktige stedene, i tråd med kunnskap og helhetlige vurderinger. Når regjeringen skal oppdatere de helhetlige forvaltningsplanene for norske hav i 2024 må disse derfor inkludere verktøy for marin arealplanlegging. Det bør ikke avsettes områder til havvind før et slikt verktøy er på plass.
  
  
• Gi miljømyndighetene ressurser og mandat til å ivareta natur.
  I utviklingen av vindkraft på land så vi at NVE gjentatte ganger overkjørte miljøfaglige råd fra Miljødirektoratet. Dette så vi igjen da NVE utlyste nye havvindområder. Det er et generelt problem i utbyggingen av fornybar energi at miljømyndighetene ikke får nok ressurser til å delta grundig i kartleggings- og konsekvensutredningsprosesser, og mandat til å godkjenne eller avslå områder eller prosjekt som bryter med naturmangfoldloven. Dette bør regjeringen ta grep for å endre. Les mer om dette i vår kronikk Klima- og miljømyndighetene må på banen i havvindutbyggingen i Altinget.
  
  
• Staten bør utføre konsekvensutredninger, slik som det gjøres i Danmark. Langsiktig bør Norge utvikle et system der staten utfører en første prosjektspesifikk konsekvensutredning, etter parametere tilsvarende et standardprosjekt, slik staten gjør i Danmark. Det vil gi et bedre og mer konsekvent datagrunnlag, og redusere utbyggingsrisiko for aktørene. Ikke minst sparer det tid i en havvindutbygging som haster, men der vi trenger gode miljødata over tid, siden miljøundersøkelsene kan gjennomføres allerede før rettigheter til området er tildelt. Kostnadene dette innebærer for myndighetene kan i ettertid belastes aktørene på tildelte konsesjoner.
  
  Les mer om hva dette forslaget innebærer i WWFs notat om Statens rolle for å ivareta natur i utbyggingen av havvind.
  
  
• Tilpasning til marine verneplaner og særlig verdifulle og sårbare områder
  Norge har i dag kun vernet rundt 1 prosent av norske havområder, men signerte i desember 2022 FNs naturavtale som sier at vi skal verne 30 prosent av områdene. Havvind må derfor tilpasses en ny marin verneplan for hele norsk økonomisk sone.
  
  Havforskningsinstituttet, (HI), skriver i sitt kunnskapsgrunnlag om havvind - som NVE bestilt for å vurdere nye havvindområder - at de fraråder utvikling av fornybar energi i områder som er definert som særlig sårbare og verdifulle, (så kalte SVOer). Dette er områder som anses som særlig sårbare og verdifulle for naturverdiene og naturmangfoldet, og som ifølge HI må skånes fra utbygging som kan påvirke lokale økosystemer. Når NVE foreslo 20 nye områder for havvind utelukket de imidlertid ikke SVOer.
  
  I dag begrenser SVOer per definisjon ikke bruken av områdene, men de peker på hvilke områder det er viktigst å bevare for å ta vare på marint naturmangfold og økosystemenes funksjoner. Derfor mener WWF at disse områdene ikke bør vurderes for ny industri før vi har fått på plass en havmiljølov som gjør at det kan vurderes å gi disse områdene en juridisk beskyttelse i en ny marin verneplan.
  
  
• Tilpasning til handlingsplanen for sjøfugl
  De norske sjøfuglbestandene har gått ned med 80% på 50 år, og Stortinget har vedtatt at det skal lages en handlingsplan for å redde sjøfuglene, som nå er under utvikling. Konsesjoner må tilpasses denne handlingsplanen, og plassering og avbøtende tiltak for vindkraft til havs må ta høyde for, og minimere påvirkningen på, leveområder og trekkruter for sjøfugl.
  
  
• Ta hensyn til naturlig karbonlagring
  

  For at havvind skal kunne bli et klimatiltak må havvindmøller og infrastrukturen rundt ta hensyn til den naturlige karbonlagringsfunksjonen havbunnen har. Ellers risikerer tiltaket å bidra til større karbonutslipp enn det reduserer. Havet inneholder 93 prosent av verdens karbonbeholdning, både på grunn av at CO2 løser seg i vann og biologiske prosesser (fotosyntese). Organisk karbon som synker til havbunnen tas ut av karbonsyklusen.

  Derfor må alle inngrep på havbunn med stor karbonlagring minimeres for å unngå at karbonet frigjøres. Dette inkluderer etablering av rørgater, som også har potensiale for å virvle opp mye lagret karbon og dermed bidra til en negativ klimaeffekt gjennom økt havforsuring.
  
  Havvindparker kan derimot potensielt bidra til å binde mer karbon, dersom disse utformes som integrerte havvindparker med tilhørende tareproduksjon i området. Dette kan være svært positivt, men det er flere usikkerhetsmomenter både med tanke på effekt på naturmangfold og med tanke på hvor mye av karbonet som lagres på lang sikt. Storskala tareproduksjon i havvindparker må derfor også konsekvensutredes både med tanke på naturmangfold og med tanke på langsiktig karbonregnskap.
  
  
• Resirkulering av materialer og minimering av forurensing.
  Vindkraftturbinene lages stort sett av slitesterke plastfibre, som kan utgjøre en forsøplingsfare. Vi mangler dessverre god uavhengig forskning på hvor stor slitasjen er til havs i våre farvann. Regjeringen bør derfor sørge for at det blir utført grundig forskning på dette.
  
  WWF jobber for at alle plastprodukter skal være omfattet av en produsentansvarsordning. Følgelig vil produsentene av disse turbinene måtte sikre seg at turbinene ikke utgjør en forsøplingsfare - ved etablering, drift og avsluttende aktivitet - og at håndteringen av dem skjer på en forsvarlig måte.
  
  All forurensing fra vindkraftverket skal minimeres, og materialer resirkuleres, med best tilgjengelig teknikk, ifra et livssyklusperspektiv. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at det utelukkende stilles krav til resirkulering ved avhending av prosjektet. WWF mener at tildelingskriteriene for havvind også bør oppfordre til grønne innkjøp gjennom at man legger til et kriterium om bruk av resirkulerte innsatsfaktorer i prosjektet. Slik vil man kunne bidra til å skape etterspørsel etter viktige innsatsfaktorer med lavest mulig klima- og naturfotavtrykk.
  
  Herunder er det spesielt viktig at man spesifiserer såkalte kritiske råmaterialer som definert av EU. Gjennom dette kan man bidra til å bygge en industri som bruker disse materialene på en mest mulig effektiv og sirkulær måte. Dette samsvarer med Innstillingen fra stortinget som ber regjeringen om å kartlegge og utarbeide en plan for hvordan gjenvinningsbransjen kan skaffe slike mineraler (Innst. 124 S (2022–2023)).
  
  
• Urfolks rettigheter må ivaretas.
  Urfolk har rett til å bli hørt og delta i beslutningsprosesser, planlegging og gjennomføring av prosjekter som kan påvirke deres rett til selvbestemmelse, deltakelse, menneskerettigheter og/eller juridiske, hevdvunne eller tradisjonelle bruk og forvaltning av land og naturressurser, og/eller deres kultur.
  
  Fritt og informert forhåndssamtykke (Free, Prior and Informed Consent, FPIC) fra rettighetshaverne er et FN-prinsipp som skal følges i alle tilfeller der urfolk kan påvirkes av utbyggingsforslag. WWF mener at FPIC bør tolkes som at samtykke/godkjenning fra rettighetshavere er nødvendig for at en konsesjon skal kunne gis.
  
  
• Sikre opprydding ved avvikling.
  Det må utvikles klare konsesjonsvilkår for hvordan utbygger ved avvikling skal restaurere vindkraftområder tilbake til opprinnelig kvalitet. Ansvarlig direktorat må ta oppryddingskostnader inn i sine vurderinger av økonomien til omsøkte prosjekter, og sikre at utbygger garanterer tilstrekkelige midler til dette.

Disse naturkravene for utvikling av havvind har vi stilt i en rekke høringsinnspill. Du finner dem listet opp under her.

Vi stiller dem også i innlegg i pressen, slik som denne kronikken publisert i VG i mai 2022, der du kan lese om våre krav til innholdet i regjeringens energimelding.

I mai 2022 fikk vi 13 organisasjoner til å støtte oss i seks av kravene, som vi stilte sammen til alle partiene i Stortingets Energi- og miljøkomite. Et flertall av partiene siterte og henviste til kravene i sin innstilling til energimeldingen, og disse monnet ut i flere gode stortingstiltak som skal sikre at natur og miljø ivaretas (Vedtak 721, 737, 738, 739, og 740 fra 10. Juni 2022 som du finner i statsbudsjettet til OED på side 34, 37, og 38). WWF mener imidlertid at regjeringen så langt ikke har oppfyllet vedtakene.

Høsten 2022 dannet Olje- og energidepartementet (OED) en arbeidsgruppe for sameksistens og en for nett- og infrastruktur under sitt samarbeidsforum for havvind. WWF inngår i sameksistensgruppen sammen med Fiskarlaget, Fiskebåt, Havforskningsinstituttet, Fornybar Norge, Offshore Norge og DNV, og i nett- og infrastrukturgruppen med Statnett, Fornybar Norge, Offshore Norge, Zero, Norsk Industri og LO.

Sameksistensgruppen har ingen formell rolle i forhold til OED, eller støtte for sitt arbeid derfra, men møter statssekretærene fra OED og Nærings- og fiskeridepartementet hvert kvartal for å diskutere utviklingen rundt havvind. WWF har koordinert innspill om sameksistens med natur fra gruppen til OED, for eksempel dette høringssvaret der gruppen stilte 13 felles krav for å ivareta natur i prekvalifiserings- og auksjonssystemet for havvind.

I nett og infrastruktur gruppen bidrar vi til å heve natur og bærekraft i spørsmål knyttet til nødvendig infrastruktur for å støtte havvind, slik at også denne får lavest mulig naturfotavtrykk. Her inngår vi direkte i et sekretariat som ledes av Statnett, hvor vi sammen utreder nødvendig kunnskap, samt et forum hvor vi sammen med gruppens medlemmer blir enige om felles innspill til OED.

WWF stiller også krav til regjeringen i norsk presse. Her kan du for eksempel lese om våre synspunkter og krav i forhold til OEDs forslag til prekvalifiserings- og auksjonssystem for havvind i E24, i Altinget, og om vår respons på regjeringens beslutning om disse i Altinget.