Bjørkefink

Bjørkefinken er omtrent like stor som sin nære slektning bokfink, og er 14-16 cm lang. Men bjørkefinken er lett å skille fra bokfink på innslaget av oransje fargetoner øverst på vingene og brystet. I tillegg har bjørkefink hvit overgump (området i overgangen mellom ryggen og stjerten).

Som hos bokfinken er det forskjell på hunn og hann hos bjørkefink. Hannen har en flott, kontrastrik sommerdrakt med svartglinsende hode, nakke, skuldrer og rygg. Hunnens hode og nakke er generelt mer gråbrun. Vinterstid er hannens hode ikke helsvart, og grått, brunt og mønstrete. Da ligner den mer på hunnen, men den har fremdeles sterkere oransjetone på vinger og bryst.

Bjørkefinken har en svært enkel og karakteristisk sang, med en enkelt tone - «rrrrrryyyh» - som gjentas, og som kan høres på god avstand. Dette er helt forskjellig fra slektningen bokfink, som har en mer trillende sang med mange toner.

Bjørkefinken er hovedsakelig en trekkfugl, og hekker jevnt over lenger mot nord og overvintrer lenger mot sør, i et belte fra Vest-Europa gjennom Asia til Stillehavet. I Europa er hekkeområdene i mye av Norden og i et belte østover gjennom Baltikum og Russland, mens aktuelle overvintringsområder ligger i resten av Europa og i Midt-Østen. I hekketida er bjørkefinken i Norge mest vanlig i nord, samt i fjellbjørkeskogen i sør. Noen norske fugler kan overvintre langs kysten av Sør-Norge, men mange trekker til Sør-Sverige eller Danmark. Vinterstid kan bjørkefinken opptre i enorme flokker på opptil flere millioner fugler, og de kan forekomme i blandingsflokker med bokfink.

Den norske bestanden er kanskje så stor som 3-4 millioner individer.

Bjørkefink eter frø, frukt og nøtter deler av året, spesielt høst og vinter. På overvintringsstedene spiser den gjerne frø av bøk. Sommerstid spiser den mye insekter, spesielt larver av sommerfugler. På foringsbrettet oppsøker den gjerne solsikkefrø.

Reiret bygges i trær, oftest tett inntil stammen, men noen ganger ute på greiner. Det er godt kamuflert og består av en fint flettet, dyp skål av gress, mose og bark som fores med fjær eller hår. De 5-7 lyseblå eller lyst grønnblå eggene har mørke flekker, minner om bokfinkeegg, og ruges i 11-12 dager. Etter ytterligere to uker forlater ungene reiret.