Rødstrupe

Rødstrupe er en liten fugl i fluesnapperfamilien. Den er lett gjenkjennelig ved at ansiktet, pannen og brystet har en klar rustoransje farge i kontrast mot en ellers ganske lys underside og brunlige overside. Den har tynne og lange bein, og hopper ofte rundt på bakken (som en trostefugl) på matsøk.

På en rekke europeiske språk henviser rødstrupas navn til at den er rødfarget, men bruken av «rød » i navnet skyldes at fargen oransje ikke var i bruk i språkene før etter appelsinen («orange ») kom til Europa.

Noen steder kalles rødstrupa for tiurklokke, fordi den begynner å synge så tidlig at ikke engang tiuren har startet morgenspillet sitt. Rødstrupas vakre, langtrukne sang kan også høres på kveldstid, når de fleste andre fugler (med unntak av troster) har sluttet å synge.

Rødstrupe er Storbritannias nasjonalfugl og er et vanlig motiv på engelske julekort. Den assosieres med jul i Storbritannia litt på samme måte som dompap assosieres med jul (i hvert fall vinter) her i Norge.

Rødstrupas hekkeområde omfatter det meste av Europa, samt en kile som strekker seg inn i vestlige deler av Sibir (inn i den asiatiske delen av Russland). I Norge finnes rødstrupa i skog over det meste av land, spesielt blandingsskoger med både bartrær og lauvtrær, men den er mer fåtallig i Finnmark. I sørlige deler av landet kan den også hekke i hager og parker. Bestanden i Norge er beregnet til rundt 0,5 - 1 million par.

I utgangspunktet er norske rødstruper er hovedsakelig trekkfugler som overvintrer i Sørvest-Europa og rundt Middelhavet, men mange fugler overvintrer i kyststrøk til og med Nordland. Med et varmere klima vil flere rødstruper friste lykken med å overvintre her til lands.

Vår og sommer spiser rødstrupa hovedsakelig edderkopper, snegler, meitemark, larver og andre insekter. Den følger gjerne med på mennesker som graver i hagen, i fall dette kan føre til at noe spiselig dukker opp. Høst og vinter går det for det meste i frukt og frø. Den oppsøker gjerne fuglebrett for å spise av det som finnes der, som rester av solsikkefrø, usaltede peanøtter eller meiseboller. Den kan også spise av overmodne epler og pærer.

Rødstrupa legger reiret sitt i ulike naturlige hulrom, som i en fjellsprekk, et hull i bakken eller i ei rotvelte. Den kan også benytte seg av enkelte typer fuglekasser, eller til og med plassere reiret i maskineri eller menneskeskapte objekter. Et kull består av 4-7 hvitaktige egg med rødbrune prikker. Eggene ruges i to uker, og ungene forlater reiret etter ytterligere to uker.