En gepard stirrer opp mot himmelen på en solfylt steppe.

Gepard

Acinonyx jubatus

Tilstand i verden

Sårbar

Arter som har høy risiko for å dø ut.

Populasjon i verden

Under 8 000

IUCN Red List anslår tallet til 6 674. Cheetah.org anslår tallet til å være under 8 000. Andre studier anslår bestanden til å telle like over eller like under 7 000.

Fakta om gepard

Gepard (Acinonyx jubatus) er en rovdyrart i kattefamilien. I motsetning til løve, tiger, leopard, snøleopard og jaguar er den ikke klassifisert i brølekatt-slekten (Panthera), men derimot innenfor pumaer og gepard-slekten (Acinonychini), hvor den er klassifisert sammen med puma og jaguarundi (også kjent som oterkatt).

Pelsen til geparden er gulrød med karakteristiske, sorte flekker på ryggen og sidene. Buken er hvit. På halsen og fremre rygg har den en mørk, utstående manke, og en hvit flekk bak ørene som vises godt når den legger ørene flatt.

Bakhodet til en gepard.
Geparden er lett å kjenne igjen med de karakteristiske sorte flekkene.

Hodet er lite, som en katt, men i motsetning til katter har den runde pupiller og litt ulike tenner. Potene er harde og mer avlange enn mange andre kattedyr. Klørne er kortere og sløvere enn hos mange andre kattedyr.

Karakteristisk for geparden er den sorte randen som går ned fra øynene til munnen, nesten som sorte tårer (derfor også kalt sørgerand av noen) - som hjelper den med å blokkere sollys og gi bedre sikt.

Kroppen er langstrakt, strømlinjeformet og langbeint, med ekstremt fleksible skuldre, hofter og ryggrad, og en lang, muskuløs hale som både har en balanserende effekt og hjelper ungene til å se hvor mor er. Halen har 4-6 mørke ringer og en tipp som varierer fra hvit til sort. Brystkassa er dyp, mens midjen er smal.

En gepard i fullt firsprang over en slette.

Speed king

Geparden er velkjent som verdens raskeste landdyr og kan komme opp i 110 km/t - og 96 km/t på kun tre sekunder! Den er tilpasset varme savanne-, steppe-, ørken- og krattskoglandskap, og er med sin ekstreme fart og kamuflasjefarger en fryktet jeger for mindre pattedyr.

Leveområder og utbredelse

Geparden lever gjerne på lavereliggende, flate stepper og savanner samt i ørken- og krattskogområder, hvor terrenget er tilrettelagt for hurtig jakt, med høyt gress som den kan kamuflere seg i, få hindringer og lite behov for klatring. Den er observert så høyt oppe som 4 000 meter, men det gjelder i all hovedsak de flate steppe-platåene i Iran.

Dagens geparder lever i hovedsak i sørlige, østlige og nordvestlige deler av Afrika. Det finnes også noen få asiatiske geparder i et begrenset område i det nordøstlige Iran. Tidligere fantes geparden i store deler av Afrika, Asia, Europa og Nord-Amerika. Nå er den dessverre utryddet i Europa, Nord-Amerika, nesten hele Asia og store deler av Vest- og Sentral-Afrika, med usikkerhet tilknyttet bestanden i den nordøstlige delen av det afrikanske kontinentet.

En gepard sitter oppå en trestamme og titter utover en steppe i solnedgang.
Geparden speider etter et byttedyr på Namiri-slettene i Serengeti, Tanzania.

Gepardens liv

I naturlige, ville omgivelser blir hunngeparden gjerne 14-15 år gamle, mens hanngepardene sjelden blir mer enn 10 år gamle.

Familiestrukturen til gepardene er forholdsvis unik. Hunndyrene oppholder seg som regel alene, bortsett fra de første 13-20 levemånedene til ungene, hvor de oppholder seg sammen. Hunndyr unngår som regel andre hunndyr. Mange hanndyr lever også alene, men noen velger å forme såkalte koalisjoner på 2-4 hanndyr. Disse gruppene blir i så fall værende sammen for livet, med klar tilknytning til et definert territorie, som de markerer med urin på trær og trestammer. De vil forsvare dette området dersom det blir truet av andre dyr.

Ensomme hann- og hunndyr kan bevege seg i områder så store som 800-1500 km, mens koalisjoner av hanndyr har mindre territorier på 12-35 km. Dersom tilgangen på byttedyr er lav innenfor området så vil de utvide områdene.

En gepard og en jeger stirrer på hverandre på en sanddyne.

Innleid arbeidskraft

Geparden er mulig å temme for mennesker. Historisk har tamme geparder blitt brukt aktivt av mennesker til jakt - derav kallenavnet "jaktleopard". Bruk av tamme geparder har historie tilbake til år 1 550 f.kr i antikkens Egypt. Formålet har vært både sportsjakt og faktisk jakt.

Den vanligste teknikken for denne typen jakt er at det settes en hette over hodet på den tamme geparden, som først fjernes når byttedyret er i sikte. Straks geparden oppdager byttet, sniker den seg inn på dyret til den er så nær at den med få sprang kan kaste seg over byttedyret.

Forplantning

Geparden er den mest reproduktive av alle store kattedyr.

Hunnen blir kjønnsmodne når de er 21-22 måneder gamle. Hannene kjemper hardt om muligheten til å parre seg med hunnene - til og med internt i koalisjoner. Hannen som "vinner" forplanter seg med hunnen flere ganger i løpet av noen dager, men paret ignorerer hverandre i all hovedsak utenom selve forplantningen. I noen tilfeller forplanter hunnen seg med flere ulike hanner i løpet av samme syklus.

En geopardhunn og en geopardunge ligger på noen steiner og speider utover et landskap.
Mor og barn slapper av på steppelandskapet i Serengeti, Tanzania.

Hunnen går drektig i rundt tre måneder og føder gjerne 3-5 unger, men av og til opptil åtte. Ungene blir med moren til de er omtrent halvannet år gamle. Hunnen kan føde på nytt 17-20 måneder etter at forrige kull er født.

Ca. 90 prosent av alle ungene dør i løpet av de første tre månedene, grunnet enten matmangel, innavl, eller fordi de blir drept av løver, leoparder, hyener eller sjakaler.

Kosthold

Geparden jakter særlig på små drøvtyggere, særlig antiloper og andre mindre pattedyr. I motsetning til mange andre rovdyr velger den helst å jakte på dagtid - for å slippe konkurransen om byttedyr. Jakten varer gjerne så kort som et minutt. Dersom geparden ikke har fått tak i byttedyret i løpet av denne korte tiden, gir den stort sett opp og leter etter et annet potensielt byttedyr.

En ung gepard som har hoppet på en springbukk, og er i ferd med å legge den ned i bakken.
Denne unge geparden er i ferd med å sikre seg et måltid.

Jaktteknikken den bruker er å liste seg så nært innpå byttet som overhodet mulig. Når den har kommet nær nok, sprinter den i full fart mot byttedyret. Den bruker forlabben til å få byttet til å snuble og når byttedyret faller, biter geparden seg fast i strupen og kveler det.

To gepardunger ligger sammenrullet.

Gepard eller grevling?

Fram til gepardungene er rundt tre måneder gamle har de en tykk, sølvgrå kappe nedover ryggen. Denne kappen hjelper dem til å kamuflere seg fra større rovdyr. Hvordan? Siden siden de til forveksling kan likne på en honninggrevling hvis de ruller seg sammen.

Trusler

Geparden er regnet som sårbar på verdensbasis av IUCN Red List, selv om f.eks en større, nyere studie i PNAS argumenterer for at den bør oppgraderes til truet. Den er regnet som det mest truede store kattedyret i Afrika. Navnet (engelsk: cheetah) kommer fra sanskrit, hvor den ble kalt chitraka (løst oversatt; "den flekkete").

Færre byttedyr

Gepardens byttedyr forsvinner på grunn av kvegdrift. Dermed får geparden mindre jaktområder og det blir vanskelig for den å finne nok å spise.

Begrensede landområder

Menneskelig utbygging fører til stadig mindre leveområder for geparden, som helst vil bevege seg over store avstander.

Innavl

Geparden er svært truet av innavl. Grunnen til dette er en pest som feide over Afrika under siste istid, for omkring 10 000 år siden. Bare noen få tusen dyr overlevde. Etterpå har den dessuten blitt jaktet på til den har vært nesten utryddet, slik at bare noen få hundre dyr overlevde. Innavl vil si at individer som er i slekt parrer seg med hverandre. Siden de som er i slekt har veldig like gener, får avkommet manglende genetisk variasjon. Det kan da oppstå svake eller syke individer med redusert overlevelsesevne.

Jakt

Selv om jakt på gepard er forbudt i de fleste land er den fortsatt et ettertraktet trofè, både i Namibia hvor jakt er tillatt under begrensninger, og gjennom krypskyting.

Bli med i kampen for verdens truede kattedyr!

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.