Naturtap og naturrisiko for næringslivet

Naturen bidrar hvert år med tusenvis av milliarder til den globale økonomien. Men bit for bit bygges vårt livsgrunnlag ned, og stadig flere økosystemer står i fare for å kollapse.

Ifølge FNs miljøprogram er det måten vi forbruker og produserer mat, varer og tjenester som er årsaken bak 90 prosent av tapt naturmangfold og over 50 prosent av globale klimagassutslipp.

Selskaper er avhengige av- og påvirker naturen. De trenger råvarer fra naturen og de har innvirkning på naturen, for eksempel i form av forurensing og jordforringelse.

Naturrisiko handler om den fysiske risikoen som tap av natur utgjør, samt overgangsrisikoen som strengere politiske reguleringer, ny teknologi og endrede forbrukerpreferanser medfører.

Begge påvirker selskapers drift og lønnsomhet.

Selskaper og finansinstitusjoner får stadig flere krav og forventinger om å vurdere hvordan de er utsatt for naturrisiko.

EU kommer med obligatoriske krav for de største selskapene, mens mål 15 i Naturavtalen ber alle land tilrettelegge for at næringslivet skal rapportere på deres påvirkning - og avhengighet av natur, altså deres naturrisiko.

For første gang har vi en global standard for hvordan selskaper kan rapportere på naturrisiko; TNFD.

Det finnes også verkøy som Science Based Targets for Nature, som støtter selskaper i å sette mål for å redusere deres påvirkning på natur.

WWF har anslått at det globale fotavtrykket av produksjon og forbruk må halveres for at vårt press på naturen skal komme innenfor planetens tålegrenser.

Dette behovet er reflektert i mål 16 i Naturavtalen - «redusere det globale fotavtrykket av forbruk … for at alle mennesker skal kunne leve i harmoni med naturen».

Reduksjon av fotavtrykk er helt nødvendig for at vi kan klare å stanse tapet av natur og kutte klimagassutslipp.

Oppgaven for finansaktører og næringslivet er å omstille seg fra dagens økonomi der de er avhengige av stadig vekst i uttak av naturressurser, til en økonomi der verdiskaping skjer på naturens premisser.

Å jobbe for å bli mer sirkulær og redusere eget fotavtrykk vil redusere selskapenes naturrisiko.

Bedrifter som er mindre avhengige av jomfruelige ressurser vil ha konkurransefortrinn fordi de har mindre negative kostnader å ta hensyn til i en verden med stadig strengere reguleringer.

Finanssektor kan også redusere egen naturrisiko ved å støtte selskapenes omstilling.

WWF anbefaler at finansaktører etablerer en systematisk tilnærming til tap av natur for å forstå fysisk risiko knyttet til naturendringer som tap av pollinerende insekter, og overgangsrisiko knyttet til teknologiutvikling og politiske tiltak, for å ta vare på natur.

Naturrisiko kan bidra til å forstå konsekvensene av overgangen til en sirkulærøkonomi, slik klimarisiko brukes for å forstå overgangen til lavutslippssamfunnet.

Verdens matproduksjon er like ødeleggende for naturmangfoldet som fossilt brensel er for klimaet.

WWFs rapport “Bringing it down to Earth: Nature Risk and Agriculture”, viser hvordan matsystemene er de største driverne bak tap av natur og naturmangfold, samt hvilke strukturelle utfordringer som er årsaken.

Rapporten viser hvordan tap av natur kan medføre en rekke risikoer for næringsliv og finansaktører: fysisk, politisk, marked, omdømme, systemisk og finansiell risiko.

Her beskrives også de løsningene som finnes for å endre måten mat produseres og forbrukes på. Dessuten hva finansinstitusjoner kan gjøre for å forstå og redusere naturrisikoen, og samtidig bidra til å redusere presset på naturen.