Skjære

Skjære er en mellomstor fugl, rundt 50 centimeter lang, hvorav den lange stjerten utgjør omtrent halvparten. Den svart-hvite kroppen og den lange stjerten med grønn metallglans gjør skjæra lett å kjenne igjen. I flukt er den karakteristisk med sine raske vingeslag avløst av korte glideflukter.

Skjæra er blant Norges mest intelligente fugler. Den utviser stor oppfinnsomhet når det gjelder å skaffe seg mat. Skjæra var også den første fuglen som bestod den såkalte speiltesten, som handler om hvorvidt et dyr forstår at det ser seg selv i et speil. Foruten skjære, har større aper, spekkhoggere og andre delfiner, samt elefanter, bestått denne testen.

Skjære er utbredt i hele Europa, unntatt Island. I Norge finnes den over hele landet, og den har sterk tilknytning til bebyggelse, noe som trolig gir beskyttelse mot eggrøvere som kråke. BirdLife Norge har beregnet at det hekker mellom 100.000 og 200.000 par i Norge. Skjæra er en standfugl, som betyr at den ikke reiser til varmere strøk i vinterhalvåret. Den er svært stedbunden, og selv lengst nord i Finnmark holder den stand vinterstid.

Skjæra er en alteter som spiser insekter, edderkopper, snegler, meitemark, åtsler, matrester, bær, korn, smågnagere, egg og unger av småfugler. Den spiser både hundemat og kattemat om den får muligheten. Skjærer kan ta blanke gjenstander, i den tro at det kan være noe spiselig, men det er kun en myte at den samler på blanke gjenstander i reirene sine.

Ungene mates med ulike typer insekter og edderkopper mens de er i reiret.

I likhet med andre kråkefugler kan skjæra hamstre mat, men kun for korte perioder. Den gjemmer da matbitene på bakken i både gras og snø.

Skjæra er monogam, det vil si at den har kun en partner. Paret holder sammen gjennom hele hekkesesongen, og kan holde sammen helt til den ene partneren dør.

Det er et sikkert tegn at våren snart er på vei når man ser ei skjære som prøver å få med seg en lang kvist i nebbet til det kommende reiret. Skjærene starter allerede på senvinteren, gjerne i siste halvdel av februar, og det tar rundt 40 dager fra første kvist er på plass til reiret er ferdig. Paret bygger et overbygd, stort og rundt kvistreir med én eller to innganger fra siden, som oftest i et tre. Skjæra er den eneste kråkefuglen som bygger tak over selve reirskåla. Dette gir bedre beskyttelse mot mulige eggrøvere som kråke og ravn. Selve reirskåla består av jord, leire og strå, og er foret med fine rottrevler. Den bygger et nytt reir hvert år, og ikke sjelden fortsetter den å bygge oppå det gamle reiret.

Eggleggingen starter i slutten av april, og et kull er vanligvis 5-7 egg. Ungene forlater reiret når de er rundt en måned gamle, men de klarer seg først når de er 70–80 dager gamle, som er når stjertfjærene er fullt utvokst.