Nøtteskrike

Nøtteskrike er en av våre mindre kråkefugler (32-35 cm lang). Den er ganske sky, og er derfor en fugl som mange ikke kjenner så godt til. Nøtteskrika har en flott fjærdrakt, med mer markerte farger og mønstre enn de fleste andre kråkefugler her til lands. Kroppen er hovedsakelig rosa til gråbrun, issen er hvit med svarte streker, den har en bred, svart skjeggstripe fra nebbet, og den har et bredt, hvitt vingebånd. I tillegg har den et lyseblått felt på vingeknoken, en uvanlig farge på våre trakter.

Mange kråkefugler kan leve lenger enn andre fugler av lignende kroppsstørrelse. Nøtteskrika kan bli minst 18 år i det fri. De voksne nøtteskrikene må passe seg for både hønsehauk og andre rovfugler og ugler som lever i samme type skog, samt mår. I tillegg er nøtteskrikas reir utsatt for å plyndres av skjære, kråke og ekorn. Dersom nøtteskrika oppdager mulige fiender, varsler den høylytt.

Nøtteskrike finnes over store deler av Europa, i deler av Nordvest-Afrika og Midtøsten, og i et belte gjennom Asia øst til Japan.

I Norge er nøtteskrika vanligst i skogstrakter på Østlandet og opp til Nordland. I tillegg finnes den mer fåtallig på Sørlandet opp til Rogaland, samt sparsomt på Vestlandet, i Troms og Finnmark. Den norske bestanden er mellom 45.000 og 170.000 par.

Nøtteskrika er stort sett en standfugl, men i år med dårlig mattilgang, og dermed lite muligheter til å lagre mat for vinterstid, kan de streife til områder med bedre mattilgang.

Nøtteskrika spiser det meste som den får tak i – insekter, meitemark, åtsler, gnagere, egg og fugleunger, korn, bær og frø. Samtidig regnes nøtteskrika som spesialist på eikenøtter, og utbredelsen sammenfaller i store trekk med hvor det forekommer eiketrær. I Skandinavia finnes den likevel over store områder uten eiketrær, spesielt i gran- og blandingsskog.

Nøtteskrika kan hamstre mat i stort omfang på høsten. Da gjemmer den særlig nøtter og korn til senere bruk. Nøtteskrikas hippocampus, den delen av hjernen som er knyttet til hukommelse, er stor og bidrar til at de har ekstra god visuell hukommelse som er god å ha for å finne igjen gjemmestedene. Nøtteskriker kan lagre tusenvis av eikenøtter, vanligvis ei nøtt på hvert gjemmested - det er mye å huske på! Maten gjemmes stort sett på bakken og fuglene finner igjen mye av dette vinterstid. Glemte eikenøtter kan spire og bli til nye eiketrær, på den måten er nøtteskrika viktig for spredningen av eik.

Nøtteskriker er monogame, og et nøtteskrikepar holder sammen livet ut. Foreldrene bygger et kvistreir sammen, som oftest på ei grein nær stammen i et tre eller i ei greinkløft. De lager et nytt reir hvert år. Ungene blir i reiret i nesten tre uker, og mates av begge foreldrene i denne perioden. Etter at de har forlatt reiret mates de av foreldrene i ytterligere tre uker.